Hvorfor lyver Kripos og Telenor?

For kort tid siden gikk flere medier ut og rapporterte følgende sak fra NTB:

Har stanset over 13 millioner søk etter barneporno

Siden Kripos og Telenor lanserte barnepornofilteret på internett i 2004, er 13,4 millioner søk etter barneporno stanset.

Aftenpostens vinkling var:

Hvert tiende sekund søker noen etter barneporno i Norge

Dette er selvsagt løgn. Filteret til Kripos/Telenor sperrer tilgang til ca 4500 domener. Dette er i seg selv betenkelig. Den britiske organisasjonen IWF som jobber mot bl.a. overgrepsbilder på nett og som har sitt eget filter, kjenner bare til litt over 3000 domener med slikt «overgrepsmateriale», og de sperret til og med tilgang til Wikipedia fordi de hostet et Scorpions platecover av en naken ungjente… Når da det norske filteret sperrer 50% flere domener, må man stusse litt på hvilke kvalitetskrav som ligger til grunn for at et domene skal sperres. Skummelt nok er også listen over domener hemmelig, og dermed kan de i praksis sperre hva de vil uten at det norske folk får vite om det – men det er en annen debatt.

Summen av websider og tjenester som gjemmer seg bak et og samme domene kan være enormt. Eksempelvis kan det være et diskusjonsforum for fotografer eller naturister hvor noen har postet bilder som anses som ulovlige (f.eks. webcambilder av en 17 år gammel jente som koser med puppene sine), men som ellers er et helt legitimt forum. Eller det kan være en lovlig pornoside som inneholder noen få bilder som anses som barneporno (f.eks. en naken 20 år gammel jente som utgir seg for å være 16 år). Poenget er at når man besøker en slik side så er man neppe på jakt etter barneporno. Man har helt andre hensikter med sitt besøk, men stoppes av filteret fordi Kripos mener websiden også inneholder materiale som faller inn under den svært diffuse og vide definisjonen av barneporno.

Websurfing er i stor grad tilfeldig. Det er noe av det flotte med World Wide Web. Man klikker seg rundt, følger linker og oppdager nye spennende ting man ikke visste om fra før. Er man på en pornoside eller i et forum, er det lett å klikke seg videre på bildeannonser eller linker som virker spennende. Hvis disse da leder til en blokkert side, telles det som et «barnepornosøk» hos Kripos.

Ingen har de faktiske tallene, men jeg er ganske overbevist over at minst 99,9% av alle «barnepornosøk» er tilfeldige besøk til et sperret domene hvor hensikten var noe helt annet enn å finne barneporno. Minst 99,9%. Det vil bare være en mikroskopisk andel som faktisk jakter på ekte barneporno.

Jeg har selv bare møtt dette filteret en eneste gang. Det var da jeg skulle inn på en side med humoristiske bilder. Noen hadde tydeligvis lagt ut noe som kunne tolkes som barneporno, sannsynligvis noen humoristiske bilder med noen lettkledde tenåringer, og Kripos hadde sperret hele domenet. Wham – enda et nytt barnepornosøk for Kripos/Telenor å skryte av i statistikken sin.

Så tallet 13 millioner barnepornosøk er helt absurd. Det er ren og skjær løgn. Renspikket vås tvers i gjennom. Og det overrasker meg ikke så mye at avisene rapporterer dette tallet. Frykt selger. Det som derimot sjokkerer meg, og skuffer meg dypt, er at ikke en eneste talsmann for Kripos eller Telenor noensinne går ut og dementerer denne vrangforestillingen. Disse fagfolkene vet inderlig vel at det ikke er reelle søk etter barneporno som stanses. Likevel ønsker de at den norske befolkning skal forledes til å tro at Ola Nordmann stadig vekk søker etter barneporno på nettet, som om det var Den Nye Folkesykdommen og at ingen lenger kan føle seg trygge fordi det lurer en Pedofil bak hvert tastatur.

Kripos og Telenor lyver. Bevisst. Det er fryktelig, fryktelig galt og skadelig. Det undergraver den virkelige kampen mot ekte barneporno. De latterliggjør seg selv og mister gradvis all troverdighet i bekjempelsen av dette alvorlige fenomenet som ekte overgrepsbilder representerer. Jeg kan ikke fatte hvordan de kan ønske at media får forvrenge virkeligheten på denne måten. Ja, de skal selge filteret til andre internasjonale aktører, så de ønsker vel å kunne vise til høye tall, men det er i så fall uhyre kynisk og ødeleggende. Det verste er at myndighetene og interesseorganisasjoner som Redd Barna ser ut til å sluke dette rått. De er overhodet ikke i stand til å tenke selv, og bruker de høye tallene for alt det er verdt til å presse gjennom nye absurde lover som ikke har noen reell effekt fordi de er basert på falske premisser.

Jeg blir så ekstremt opprørt! Aaaargh.