Jeg er blitt spådd

Jeg har uttrykt meg i ganske harde ordelag mot ideen om at Snåsamannen er synsk, og mange kommentatorer i bloggen synes dette er svært trangsynt av meg. De som selvsagt føler seg mest tråkket på tærne av mine uttalelser er hans synske kollegaer.

En av disse dukket nylig opp i kommentarfeltet i bloggen min på en av mine bloggposter om Snåsamannen. Birgitte heter hun, og startet kommenteringen sin ganske diskret med klassisk svada om at «det er mer mellom himmel og jord» osv. Hun fortsatte med å sette meg på en prøve:

Det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi vet og vi ikke skal verken vite eller forklare. Det blir vel som jeg skal forlange bevis fra deg hvorfor vi har fjell, skog osv. Kan du forklare meg hvorfor opprinnelsen til dette, så er du jammen meg god.

Kan jeg forklare hvorfor vi har fjell og skog? Ja, det håper jeg da enhver person som har fullført grunnskolen kan. Er dette virkelig ukjent stoff for Birgitte?

Men hun vil ikke ha et hvilket som helst svadasvar fra meg:

Det holder ikke med at gud skapte verden, så det er sagt. Jeg vil ha bevis.

Søren, og jeg som ikke har annen forklaring enn «God did it!«.

Etter noen flere kommentarer til forsvar for Snåsamannen i den klassiske tralten om at at alt er like sant og vi kan egentlig ikke vite noenting, kom hun til slutt ut av skapet:

Hvilken triks er det vi klarsynte bruker? Noen bruker hjelpemidler som tarotkort, krystallkule osv for å åpne opp. Det fungere på samme måte som du må starte opp bilen din med en nøkkel. Det er kun kyniske mennesker som utgir seg for å være noe de ikke er , som bruker coldreading. En sannferdig person trenger ikke dette virkemiddelet.

Sånn da fikk du sannheten om meg. Så jeg har nok en god forutsetning til å fortelle deg hvordan ting henger i sammen, og de triksene som du hevder hardnakket er humburg fungerer som en nøkkel til å åpne opp

Nei, jeg er ikke verken sprutgal eller kynisk pengemaskin, men en person som har de samme evnene. Jeg forventer ikke bli trodd eller noe sånt, men det jeg skriver er min sannhet.

Hey, en synsk person i bloggen min! Jeg lot ikke en slik sjanse gå fra meg, og utfordret henne straks:

Ettersom du selv er synsk antar jeg du kan fortelle meg hvilket bilde som henger på veggen i rommet jeg er i nå. Eller kanskje du kan dele noe annen informasjon om meg som bare jeg vet. Fyr løs.

Hennes svar var noe overraskende:

Bildet går jeg ikke inn på, for du skulle overhode ikke sagt at det hang ett bilde bak deg. Der gjorde du en feil. Du skal aldri fore en klarsynt med informasjon. Det skal de se selv uten hjelp.

Jeg sa da aldri at det hang noe bilde bak meg? Svaret var uansett komplett usaklig, fordi hvordan kan jeg spørre om motivet på et bilde i rommet uten å samtidig avsløre at det henger et bilde i rommet?

Men selv om hun elegant unngikk dette konkrete spørsmålet, ville hun gjerne spå meg:

Lese deg som person kan jeg. Gi meg 10 min så skal du få informasjon. Jeg vet navnet ditt og når du er født, men ønsker gjerne stjernetegnet ditt. Men for all del, om du ikke ønsker informasjonen din offentliggjort, så har du mailadressen min. Ta kontakt der.

Dessverre kjenner jeg «spådomskunsten» for godt til at jeg vil anse dette som bevis for noen ting, så jeg svarte henne straks:

Jeg er ikke interessert i at du leser meg som person. Hvem som helst kan koke sammen noen svada som man kjenner seg 90% igjen i. Hele bransjen med astrologi er tross alt basert på dette.

Jeg ønsker spesifikk informasjon. Ikke noe generell svada om min personlighet. Jeg vil ha en konkret bit med informasjon som du ikke normalt skulle kunne vite, uansett hvor mye du leser om meg eller googler meg. Fortell meg f.eks. om en konkret hendelse som har gått hardt inn på meg, og tidfest den.

Ta det gjerne offentlig. Skriv informasjonen her i bloggen. Hvis du lykkes vil jeg at verden skal vite det.

Hun ignorerte selvsagt dette, og etter kort tid forelå spådommen hennes:

Det første jeg så er at du står i stillestand med en kvinne. Tapper denne kvinne deg for energi for dette er en relativ dominant kvinne som er vant med å få det som hun vil. Er dette en kvinne du tenker brudd med for jeg så noe som kunne minne om en annen kvinne. Jeg ser at du gjemmer bort dine følelser og at du venter kommunikasjon med ett annen kvinne som du kjenner fra før.

Vel, jeg ble separert for 8 måneder siden, og det var ingen annen kvinne involvert. Det er det heller ikke nå. Jeg har heller ingen følelser for, eller romantisk kommunikasjon med, «en annen kvinne som jeg kjenner fra før«.

Full bom med andre ord. Men hey, jeg er jo separert. Betyr ikke det at hun hadde litt rett likevel? Hun så jo et brudd i fremtiden?

I fremtiden ja. Hun så ikke at bruddet hadde skjedd for flere måneder siden. All annen informasjon rundt saken var også skivebom. Enhver voksen, heterofil mann vil være i en situasjon hvor det er «stillstand» i forhold til «en kvinne» (det kan være kjæreste, søster, mor, datter, elskerinne osv – mye å ta av for at spådommen skal passe) i relativt nær fortid eller fremtid på ethvert gitt tidspunkt i livet. Ingen forhold er kroniske oppturer, så spådommen hennes hadde tilnærmet 100% sjans for å være riktig – eller bli riktig etterhvert. Nesten halvparten av alle ekteskap ender tross alt i skilsmisse nå til dags…

Jeg fortalte henne at spådommen om forholdet mitt til en kvinne var feil, men supplerte med mitt stjernetegn for at hun skulle kunne gjøre en mer spesifikk spådom. Og jeg ba igjen om at hun skulle se hva slags bilde jeg hadde på veggen.

Med stjernetegnet og fødselsåret mitt på plass kunne hun selvsagt gi en mye bedre spådom, så hun kom raskt tilbake med nye detaljer:

Nå la jeg på deg og ditt stjernetegn, og årstall. Noe skjuler du i allefall. Om du er sannferdig vet du best selv, for jeg ser nemlig to damer hos deg her.

What? Har jeg to damer i livet mitt? Jeg vet ikke om én engang… Damn, her skjer det visst ting over hodet mitt. Men hvorfor tro på meg? Hun ser det hun ser, og hvis jeg hevder det ikke stemmer, så er det jeg som ikke er sannferdig. Right.

Men det stoppet ikke der. Hun hadde mer å komme med:

Den ene er en dominant dame, muligens født i Væren, løven og skytten, En dame full av morsomheter, og populær. Men kan være litt av dominant dame også. En dame som er lojal og vet hva hun vil, krevende og egoistisk.

Den andre er mest sannsynlig født kreps,skorpion eller fiskens tegn. Jeg sier mest sannsynlig fordi disse damene har energien til disse stjernetegnene. Dette er en dame som viser mye følelser og har ett godt ord til alle rundt henne. Er ømhjertet og forferdelig snill. Ikke egoisme her. Er det noe mer spesifikt du vil ha det?

Jeg aner virkelig ikke hva hun prater om. Men Birgitte vet virkelig å lire av seg de store klisjeer, det skal hun ha.

Videre spådde hun «materiell trygghet, selv om det ikke har vært sånn hele veien«. Wow. Jeg er sjokkert. Hvordan kan hun vite at en person på et tidligere tidspunkt i livet har hatt mindre penger enn i dag? Det er jo helt unikt at en mann uti tredveårene har bedre økonomi enn da han var i tyveårene. Studenter pleier jo ha like god inntekt som fast ansatte ledere i IT-bransjen… Så denne spådommen var ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men på toppen av det hele var den feil. Hva er vel oddsene for det? At hun skulle safe så til de grader, men likevel bomme? Sannheten er at etter separasjonen har jeg måtte overta hele lånet for huset, kjøpe ny bil og fått alle andre lån og utgifter på min ene lønn, og har derfor vesentlig dårligere råd nå enn jeg hadde tidlig i 2008. Men dette så hun altså ikke. Det er tross alt et avvik fra den generelle svada som statistisk sett stemmer for de som blir spådd…

Og bildet fortsatte hun å overse. Hvorfor? Jo, fordi jeg forvirret henne så fryktelig:

Bildet skal jeg la være for det er ikke noen poeng. Du sier i det ene minuttet at det henger ett bilde og så henger det ikke bilde på veggen.

Nope. Jeg sa aldri at det ikke hang noe bilde på veggen. Nå diktet hun bare opp ting for å slippe å svare.

Men så plutselig kom en ny kommentar med følgende bombe:

Glemte noe annet: Skrivingen din kommer til å ta mye overhånd etterhvert. Du har en jobb nå, men vær forbredt på at du kanskje vil etterhvert livnære på skriving.

Jeg må vel tillate meg å bli litt smigret, og hadde blitt glad om denne spådommen stemte, men strengt tatt er det ikke en fryktelig overraskende slutning å trekke når man spår i bloggen til en aktiv blogger som også har etablert nettstedet dikt.no, har studert litt journalistikk og lagt ut flere noveller i bloggen sin…

Så langt hadde alle spådommer vært feil. Jeg forklarte henne dette, og skrev også følgende:

Det fascinerende er at 2008 har vært et år med minst 3 store hendelser i livet mitt, hendelser som har pekt seg veldig ut og gjort dette året til et år vesentlig mer begivenhetsrikt og vondt enn de forrige 10 år. Likevel klarte du ikke å se eller beskrive noen av disse hendelsene. Istedenfor kommer du med noe vås om “to kvinner i mitt liv”, noe som overhodet ikke er tilfelle. Jeg skulle ønske jeg var så heldig å ha én kvinne i mitt liv.

For å hjelpe henne på vei ga jeg noen flere konkrete utfordringer:

Hvis bildet forvirret deg kan du heller fortelle meg noe annet spesifikt om dette rommet jeg sitter i. Det er mange rare ting her inne. Nevn et par av dem. Gi meg fargen på gardinene. Si hva som er rett ved min høyre side her jeg sitter. Er det et skap her inne eller ikke? Er det teppe på gulvet eller ikke. Er døren åpen er lukket. Er det en eller flere dører inn hit? Hvor mange vinduer, om noen, er det i rommet?

Det er nok av informasjon å ta av hvis du faktisk kan se slike ting. Fyr løs med hva som helst, så får vi se hvor mye rett du har.

Hennes neste kommentar var et prakteksempel på hvorfor slike spådommer er fryktelig, fryktelig farlige og svært uetiske:

Det jeg har sett på deg er ikke bare damer så det er sagt, jeg har sett mer som jeg ikke har hatt lyst til å skrive offentlig på nett uansett hvor mye du har ønsket. Det går litt i forhold til mine prinsipper og hva jeg selv tillater meg å si og gjøre. Det eneste jeg vet er at det gamle kommer absolutt ikke tilbake for jeg har sett noe som tilsier for meg om sårede følelser. Og nedforhet og nedstemthet.

Jeg ga tydelig uttrykk for at dette var et slag under beltestedet fra hennes side, men hennes svar var like våsete som alt annet hun hadde skrevet:

Det var fordi jeg så at du skjulte noe. Det hadde ikke noe relevans med at jeg tok feil eller ei. Ja, du havner i en valgsituasjon mellom to kvinner. Det er to kvinner rundt deg. Der bommer jeg ikke, men du kan ta kontakt med meg den dagen der skjer. Så om jeg har null poeng nå, så hvem vet om det ikke blir toppscore innen ett år.

Legg merke til at hun her tar i bruk en annen kjent teknikk, nemlig å vri på tidsaspektet. Når spådommen ikke stemte med noe som hadde skjedd i min fortid eller nåtid, vrir hun det til at det kan skje i fremtiden en gang. Ikke bare er dette uhyre sleipt, men i tillegg sørger hun for at hun egentlig aldri kan ta feil. De fleste vil en gang i fremtiden havne i den situasjon hun beskriver, og de lettlurte vil dermed tenke tilbake og si til seg selv at hun hadde visst rett likevel. Selvsagt har hun rett, fordi hun passer på å gi en spådom som vil gjelde de aller fleste mennesker på et eller annet tidspunkt i livet!

Men så kaster hun seg utpå farlig terreng. Hun begynner med noen spesifikke spådommer om meg og mine omgivelser:

Jeg kunne ha fått deg langt mere inn via samtale osv, men når det blir avbrudd i kommunikasjon via meldinger så blir det brudd hos meg i hva jeg ser. men er du kunstintressert, liker kunstfoto alla aktfoto osv. For jeg får deg virkelig inn en som har sansen for galleri event burde gå å se kunst oftere. Det er ikke gammeldags kunst jeg har på deg. Kunst og kultur rett og slett. Det kan også være ett abstrakt bilde med en del farger. Ikke noe gammeldags med brune rammer. Det som også kommer er design. Du kjører ikke mye miks blanding i farger, men stilrent. Det er det jeg får inn på deg for jeg ser deg som sagt ikke når det blir frem og tilbake.

Hun spår at jeg er kunstinteressert, men burde se på kunst oftere. Vel, ja, jeg er glad i kunst som jeg liker, men det er en sirkulær påstand. Jeg er derimot ikke utpreget glad i kunst, ikke mer enn den jevne nordmann med interesse for musikk, skriving og tegning hvertfall. Jeg har vel så godt som aldri vært i et galleri, og hverken leser om eller følger med på hva som skjer på kunstmalerifronten.

Det er også morsomt å se at hun slenger inn påstanden om at jeg burde gå å se kunst oftere. Hvordan kan det være en spesifikk spådom? Vil ikke alle som er interesserte i kunst, slik hun hevdet at jeg var, føle at de burde gå å se kunst oftere? Jeg er veldig musikkinteressert og føler at jeg burde jobbet med musikk og vært på konserter mye oftere enn jeg er. Slik er det vel for alle med en lidenskap for noe. Spådommen faller altså inn i klasssisk astrologisvada hvor man spyr ut påstander som de fleste kan kjenne seg mer eller mindre igjen i. («Du er litt utilpass omkring fremmede mennesker, men åpner deg veldig når du er med mennesker du føler deg trygg på. Du har en sterk rettferdighetssans og blir provosert av urettferdighet. Du liker ikke krangling, men er ikke redd for å si hva du mener når du føler sterkt for noe.«)

Hun ser også moderne kunst, abstrakt bilde, ikke brune rammer. Vel, de få bildene jeg har på veggene mine har alle brune, gammeldagse rammer. De er alle klassiske kunstmalerier, ikke abstrakte i det hele tatt. Jeg liker for øvrig begge deler like godt og har ingen preferanse for det ene eller det andre.

Min stil er stilren uten mye blanding av farger, spår hun. Jeg tror ikke min innredning er utpreget stilren, selv om det kanskje vil være nærliggende å anta hos en som jobber med IT. Påstanden er vel likevel noe de aller fleste vil nikke gjenkjennende til hvis det påstås om dem selv, så det var et godt forsøk.

Alt i alt feilet hun vel på samtlige påstander. Det hun har noenlunde rett i er enten helt i tråd med ting jeg har skrevet om meg selv i bloggen, eller så generelle påstander at det vil gjelde de fleste norske menn.

Jeg ba om spådommer som var spesifikke. Noe som var unikt for meg og som hun ikke kunne vite på noe annet vis enn hvis hun var synsk. Så langt hadde hun ikke presentert noe slik informasjon.

Men jeg hadde også et vesentlig spørsmål til henne:

Og, om du ignorerer alt annet jeg har skrevet, svar meg hvertfall på dette: Hvordan identifiserer du en feilaktig spådom? Når jeg som blir spådd sier du tar feil, men du likevel hevder du har rett. Når jeg sier spådommen ikke stemmer, men du hevder å være synsk fordi du tror det kanskje kan skje i fremtiden. Hvis du alltid holder muligheten åpen for at du kan ha rett i en eller annen obskur tolkning av et fenomen som kan skje eller som har skjedd, hvordan kan du noensinne feile? Du sier at selv synske tar feil, men hvordan kan du identifisere feil når du nekter for å feile?

Dette svarte hun aldri på.

Hun hevdet innbitt at hun på ingen som helst måte hadde lest noe om meg i bloggen. Det var ikke der hun hadde hentet sin informasjon.

Jeg svarte:

Når det gjelder hva du har lest om meg eller ikke, så er det umulig for meg å kontrollere det. Det er nettopp derfor jeg har bedt deg gi informasjon som ikke åpner for denne type tvil. Men det klarer du altså ikke. Istedenfor gir du utelukkende informasjon som enhver kan finne ut av på helt naturlige måter. Det er dette jeg ikke fatter. Hvis du virkelig var synsk måtte du kunne si et eller annet spesifikt og ukjent, men det klarer du altså ikke.

Da ble hun visst provosert. Nå skulle hun jammen meg vise at hun kunne spå spesifikt. Jeg hadde tross alt bedt om det selv:

Javel, da skal du virkelig få noe spesifikt av meg. Å lese ett legg er ikke det samme s om å koke hurtigris så det er sagt. Det tar tid og jeg gav deg bare litt. Men om du ønsker å få livet ditt utbasunert av meg, så er ditt frie valg.

Men dette ville også være totalt meningsløst, noe jeg prøvde å forklare henne:

Nei, jeg trenger ikke å få livet utbasunert. Det vil bare gi deg mange påstander med desto større odds for å få noen av dem rett på ren flaks.

Jeg ønsker bare en spesifikk påstand. Kun en. Nevn en eneste hendelse fra 2008. En eneste vesentlig konkret hendelse i mitt liv i nyere tid.

Nå hadde hun allerede fyrt av tonnevis med påstander som alle var skivebom eller vage generaliseringer. Det var temmelig uinteressant å få servert mange flere, slik at hun til slutt kanskje ville treffe blink på noe og kunne bruke dette som sitt bevis for sine evner.

Problemet er at denne type mennesker ikke eier selvinnsikt. De raljerer i vei, helt ute av kontakt med virkeligheten. Hør bare hva hun skrev videre:

Forøvrig har jeg ikke endret noe som helst. Og det skal mye til for å resonnere til det jeg sa om bilder osv. For meg kunne du like godt hatt elgehode på veggen og tepper så det er sagt, eller grusomme dekorasjoner. Jeg beskrev stilen din og det skal forferdelig mye til før jeg som ukjent for deg, skal si hvordan stil du har osv.

Det er vanskelig å svare på noe slikt. Hun levde i den villfarelse om at hun så langt hadde hadd fulltreffere på alle spådommer. Det var ikke interessant for henne å høre om jeg bekreftet hennes spådommer eller ikke. Så lenge hun hadde spådd, var dette korrekte påstander i hennes verden. Om de stemte overens med virkeligheten min var visst mindre viktig. Jeg forsøkte meg på et svar:

Du tuller med meg nå, ikke sant?

Alt du skrev om bildene var feil. Jeg har ingen kunstfoto eller aktfoto på veggene. Alle bildene mine har brune rammer og er ganske gammelmodige motiver.

Du sier “Jeg beskrev stilen din”, men har ikke latt meg bekrefte om det stemmer eller ikke. Du er altså fast bestemt på å ha rett selv om jeg ikke engang har svart deg. Og sannheten er at du hadde fullstendig feil med tanke på bilder. Hver eneste påstand om meg er altså enten direkte feil, eller så generell at den vil gjelde på nesten alle mennesker.

Så jeg venter ennå på en eneste spesifikk hendelse fra mitt liv eller påstand om meg. Her eller på mail. Du bestemmer. Jeg venter.

Og jo, du endret din påstand. Du skrev først om nåtid (”Du står i stillstand…”), og endret det deretter til å kunne gjelde innen et år. Det er et klassisk triks dere bruker når dere først bommer. Ikke vri deg unna det faktum. Det står svart på hvitt her på nettsiden så hvem som helst kan sjekke.

Hun svarte:

Vet du hva. Du får en real legg fra meg på mail. Grundig og så får du gjøre hva du vil med mailen. Avtale? Men forvent ikke at jeg spår sykdom og død, for det har vi ikke lov til.

Jeg hadde gjentatte ganger bedt om noen spesifikke og konkrete spådommer, enten om mine omgivelser eller en hendelse fra det siste året. Men neida, hun trodde jeg forventet å få høre om fremtidig sykdom og død.

Men imponerende nok sluttet ikke vrangforestillingene der:

Jeg synes det virker litt rart at du ikke med en gang avviste det som feil. Jeg gjør feil som alle andre, men det er vanskelig å spå en som har såpass forinntatte innstillinger.

Hva avviste jeg ikke som feil med en gang? Jeg besvarte enhver spådom innen få minutter, og påpekte straks alle hennes feil. Hmm. I tillegg var det nå også min egen feil at hun ikke klarte å spå mer riktig. Enda et klassisk triks fra den kanten.

Uansett var dette i følge henne selv det siste hun kom til å skrive i bloggen min. Men selv der tok hun feil, for etter mitt svar, hvor jeg igjen presiserte at jeg kun ba om en spesifikk hendelse fra mitt liv, kom følgende fra henne:

Greitt. En spesifikk hendelse fra din nyere tid og du skal få lov og slippe og holde pusten. Skal gjøre det kort og greitt. Så får du bestemme deg hva du gjør med informasjonen. Du får den på mail.

Jeg ventet og ventet, men ingen mail kom. Derfor benyttet jeg sjansen til å grave litt i access-loggene til bloggen min. Og hva tror du jeg fant?

Av ren nysgjerrighet sjekket jeg access-loggen til nettsidene mine. Og hva ser jeg? Jo, “Birgitte” besøkte siden “Om forfatteren“, hvor jeg har skrevet mye om mitt liv, kl 22:50 i dag. Kl 17:53 besøkte hun siden “Output” hvor hun bl.a. kan lese om mine dikt, tegninger og musikk. (Mon tro om spådommen om “de to damene” kan ha noe med de to tegningene mine av to jenter? Hun overså vel at de ble laget for snart 15 år siden.)

I tillegg har hun vært innom et par andre bloggposter i løpet av kvelden.

Synsk my ass!

Det likte hun selvsagt heller ikke:

Nei, jeg er ferdig med deg og ikke stirr deg blindt på access siden for det var nok min 20år gamle sønn som surfet på denne siden. Han leser blogger også kan du skjønne. Skulle bare mangle. Jeg har ikke vært innom deg eller dine historier. Beklager der må jeg virkelig skuffe deg. Access loggen viser maskinens ip-adresse, ikke hvem som sitter bak maskinen.

Og før jeg fikk svart henne kom plutselig en konkret spådom også, noe jeg hadde etterlyst hele kvelden:

Jeg har ingen behov for å drive research på deg og det mener jeg virkelig. Hva jeg kan fortelle deg om nylige hendelser er juridiske kontraker og formelle avtaler. Og det var slettes ikke ett lett valg for deg for du måtte ofre noe for å få penger. Nei, det er ikke hyggelig å måtte ofre noe for å få det økonomisk bedre.

Hadde hun rett? Tja, delvis. En av de tre nylige hendelsene fra mitt liv som jeg tenkte på var en tvist i forbindelse med salget av deler av mitt tidligere firma. Så da spådde hun rett da? Nja, ikke så fort. For hva står på siden «Om forfatteren» her i bloggen? Jo, der finner man følgende info (og husk – hun, eller sønnen, hadde beviselig lest denne siden kort tid i forveien):

I 1999 startet jeg IT-firmaet SirCon as hvor jeg var daglig leder. Det tok stort sett hele min tid, dag og natt, og i slutten av 2007 bestemte jeg meg for å finne på noe nytt å gjøre. Tidlig i 2008 ble derfor selskapet solgt, og jeg fikk endelig betalt for mange års svette og tårer.

Et annet problem med spådommen er at hun tar helt feil når det gjelder bakgrunnen for salget. Jeg ofret ikke firmaet for pengenes skyld. Langt derifra. Det var helt andre personlige årsaker til at jeg var nådd et punkt hvor det eneste riktige ville være å selge. Men Birgitte vet å grave opp mer snusk fra mitt personlige liv:

Jeg har ikke lest det og det står heller ikke ett eneste ord om at du solgte fordi du hadde dårlig råd. Du solgte fordi på grunn av arbeidsmengden og du måtte ta ett valg for økonomien din stod det ikke bra til med.

Feil igjen. Jeg solgte ikke fordi jeg hadde dårlig råd. Jeg solgte bl.a. pga den store arbeidsmengden, men dette skrev jeg også svart på hvitt i presentasjonen av meg selv som hun (eller sønnen) hadde lest. En form for cold-reading altså.

Deretter fulgte en liten dialog hvor jeg påpekte at det var mer sannsynlig å trekke den slutning at mor og sønn faktisk kommuniserte med hverandre når de oppholdt seg i samme rom og engasjerte seg i samme bloggpost samtidig, enn at hun var synsk. Sønnen hadde tross alt besøkt infosiden om meg innimellom hennes posting av kommentarer i dialogen med meg. Det ville være svært rart om de ikke utvekslet et ord om min person i løpet av disse kveldstimene. Men dette syntes hun var helt latterlig:

Mor og sønn kommuniserer ikke om blogger… Herregud nå du bare gi deg.

Det får da være måte på hvor paranoid man kan tillate seg å være.

Ja, jeg er helt psyk som kan tro noe slikt.

Deretter viste hun igjen at hun ikke lyttet til hva jeg sa om hennes spådommer. Selv om jeg hadde avkreftet hennes påstander mange ganger, levde hun fortsatt i den tro at hun egentlig hadde spådd rett (og helgarderte samtidig med å foreslå enda en årsak, så langt den tredje, til at jeg solgte firmaet):

Da får du tro hva du vil. Men stod det noe om at du søkte kunnskapsutvidelse der. Stod det at den økonomiske situasjonen ikke var bra. Nei, gjorde ikke det.

Feil igjen. I tillegg til årsaken jeg selv hadde oppgitt i bloggen min, hadde hun nå foreslått de kanskje to vanligste årsakene til at man skifter jobb: Penger og søken etter ny kunnskap/nye utfordringer. Imponerende spesifikke spådommer altså.

Jeg svarte:

Økonomien var svært bra. Jeg søkte ikke kunnskapsutvidelse. Bom igjen.

Hennes neste svar var prisverdig:

Sier du det for det så nemlig ikke jeg. Nå skjønner jeg veldig godt hvorfor ett kort kom veldig ofte opp hos meg når det gjaldt deg. Men det kan være det samme.

Like etter takket hun for seg og forsvant. Hmm, lurer på hvilket hemmelig kort som stadig dukket opp hos henne? Vel, det viktige for henne var vel å gi meg inntrykket av at hun kunne se mer enn hun ville fortelle. Synd da at hun ikke heller fortalte dette heller enn alt annet som var påviselig feil. Men dette var vel, bokstavelig talt, det siste kortet hun hadde å spille ut før hun forsvant i en sky av mystikk.

En annen kommentator, Eirik l, fulgte senere opp med en fin oppsummering av hennes spådommer. Les den her.

Men alt er ikke tapt for Birgitte. Nå har Schrödingers Katt kommet med en konkret utfordring til synske i dette landet, og jeg har mailet henne link til artikkelen med oppfordring om å prøve seg. Kanskje hun har mere helle med spådommene sine denne gangen?