Medietilsynet pisser på overgrepsofre

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Og for de som må ha det inn med teskje (kommentarfeltet i denne bloggen viser at det finnes en hel del av disse): Dette er selvsagt ikke noe forsvar for mennesker som virkelig forgriper seg på små barn. Argumentasjonen min dreier seg på ingen måte om at sex mellom en voksen og et barn på 10 år er greit, men det dreier seg om at retten til å tenne på, eller tenke denne tanken, ikke skal underlegges myndighetenes kontroll.

Det finnes ingen dokumentasjon på at det å se denne type fiktivt materiale fører til flere overgrep. På samme måte avviser studier en sammenheng mellom å se på voldsfilmer og det å utøve vold selv. Loven har derimot sitt utspring i moraliserende, som regel religiøse, pressgrupper som har benyttet seg av muligheten til å få myndighetene til å forby noe de finner moralsk forkastelig. Dette er relativt enkelt, fordi ingen politikere tør si i mot et lovforslag som kan minne om et vern om barn. Selv om det på ingen som helst måte verner barn, kanskje tvert i mot. Derfor vil også lovverket stadig bli strengere og strengere, helt ute av takt med virkeligheten, fordi det krever enorme baller å tørre å stå frem og si at man ikke synes at denne type «barnevennlige» lover bør innføres. Dette ser vi eksempler på i forslaget til oppdatert straffelov som mest sannsynlig vil tre i kraft om kort tid, og som ingen politikere har turt å si et negativt ord om. Et eksempel er følgende endring:

– For å understreke alvoret ved seksuelle overgrep mot barn og styrke barns beskyttelse mot overgrep, mener vi at alle former for seksuell omgang med barn under 14 år skal anses som voldtekt, og derfor straffes med fengsel i minst 3 år, sier justisminister Knut Storberget.

Så når en jente på 13 har frivillig sex med sin kjæreste på 18 år, så er dette voldtekt. Snakk om å håne de virkelige voldtektsofre i dette landet…

Men tilbake til §204a. Hvis en person ønsker å filme en sexscene hvor en kvinne på 21 år ikler seg musefletter, miniskjørt og en stram topp over de små brystene for å gi inntrykk av at hun er 17 år, så er altså dette strengt forbudt fordi det kan henlede seeren til tanker man ikke ønsker å akseptere i samfunnet. Det finnes ikke noe offer i handlingen, likevel er det forbudt fordi det støter mange menneskers moraloppfatning. Og den store ironien i saken er at de samme personene støtter opp om den seksuelle lavalder på 16 år! Man kan altså ha rå frivillig sadosex, gruppesex, fisting, scat, wetsex og alt annet man kunne finne på å like med en jente på 16 år. Men hvis man henleder noens tanker til straight sex med noen på samme alder gjennom en eller annen visuell uttrykksmåte, så kan det straffes med fengsel.

Det samme gjelder også tegnet eller dataanimert materiale. Hvis jeg lager en tegnefilm hvor en voksen mann har sex med en ung jente, så er dette strengt ulovlig. Man har altså ikke lov å visualisere sine tanker så lenge tankene bryter med lovverket. Men kun når det gjelder sex med barn. Man kan selvsagt tegne drap, voldtekt og terrorangrep, alle grusomme handlinger som samfunnet kollektivt fordømmer. Hvorfor denne inkonsistensen?

Og myndighetene forvrenger sakens virkelighet:

Justiskomiteens leder Anne Marie Bjørnflaten (Ap) sier politikerne må følge opp bekymringsmeldingen fra Medietilsynet.

–Vi har vært veldig tydelig på at overgrepsbilder av barn er særdeles alvorlig kriminalitet, og dette vil jeg ta opp med ministeren. Jeg mener at vi har vært tydelige på at denne typen saker skal håndteres av politiet, sier Bjørnflaten.

Men dette er ikke overgrepsbilder mot barn. I følge norsk lov så er denne type materiale riktignok ulovlig. Og så lenge paragraf 204a består, kan det straffes. Men ikke kall det overgrepsbilder mot barn, fordi det bidrar til å undergrave alvoret i de virkelige seksuelle overgrep mot barn. Når man likestiller fantasi og grov vold, så pisser man på de virkelige offer for denne type overgrep.