Ny straffelov: Akseptabel vold innvilges lavere straff!

I sommer skrev jeg en bloggpost som skapte en del reaksjoner, se Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen!. Et av poengene i bloggposten var at Knut Storberget gikk ut og varslet en endring i Straffeloven som ville medføre at hatvold i fremtiden skulle straffes hardere enn annen type vold. Vanlig vold. Den type vold som ikke gjør fullt så vondt som den volden man opplever hvis man er homofil og dermed litt sartere enn andre.

Argumentasjonen bak denne lovendringen er at det skal bidra til å beskytte spesielt utsatte grupper mot hatmotivert vold. Så hvis noen banker meg opp fordi de hater meg som person, så skal det straffes litt mindre enn om de banket meg opp fordi de trodde jeg var homofil. Forstå det den som kan. Som offer ville jeg føle det som en krenkelse.

Tidligere forskning tydet på at unge norske homofile og lesbiske var spesielt utsatt for vold, og for et par år siden ble dette slått stort opp i mange aviser. Se f.eks. Aftenposten, Dagsavisen og Nettavisen. Nå kritiseres denne undersøkelsen for metodiske svakheter, og en ny og bedre undersøkelse viser at homofile og lesbiske ungdommer slettes ikke er mer utsatt for grov vold enn andre ungdommer (les rapporten her (pdf)).

Så hva da med dette lovforslaget om hatvold som nå skal tre i kraft i 2010? Hvis det ikke finnes empiri som tilsier at unge homofile og lesbiske er spesielt utsatt, hvorfor skal de da ha spesielt vern? Er loven utdatert allerede før den har trådt i kraft? Er den basert på helt feilaktige premisser og som resultat av press fra interessegrupper heller enn solid forskning? Denne loven også?

(Undersøkelser fra utlandet tyder på at homofile og lesbiske virkelig er mer utsatt for vold enn andre, men vi har altså ingen dokumentasjon på at dette er tilfelle her i Norge, og derfor virker det rart å innføre en lovendring basert på en hypotese.)

Men lovendringen har etter mitt syn flere problemer. Hensikten er altså å gi ekstra vern til utsatte grupper. Men hvem er så disse utsatte gruppene?

Endringene i paragraf 77 innebærer at hatmotivert vold mot homofile, lesbiske, transpersoner, jøder, muslimer og folk med annen etnisk opprinnelse skal straffes hardere enn annen vold.

Summerer vi opp prosentandelen disse utgjør i den norske befolkning, kommer vi til rundt regnet 10-15%. Men så har vi andre interessegrupper som også ønsker spesielt vern, f.eks. de funksjonshemmede:

I den nye straffeloven foreslår regjeringen å skjerpe straffen for hatkriminalitet. Men dette kommer ikke funksjonshemmede til gode. Vold eller trakassering av funskjonshemmede omfattes nemlig ikke av forbudet mot hatkriminalitet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er opptatt av at alle utsatte grupper skal ha et generelt vern mot hatkriminalitet. Derfor håper ombudet at justisministeren viser tilsvarende engasjement overfor blant annet funksjonshemmede.

[…]

Ombudet håper nå på tilsvarende fokus på hatkriminalitet også for andre utsatte grupper.

I Norge er rundt 15% av befolkningen funksjonshemmede. Hvis de også skal ha et spesielt vern mot hatvold, er vi oppe i en tredjedel av befolkningen definert som spesielt utsatt gruppe. Det skal ikke så mange «minoriteter» til før de uten ekstra vern plutselig er en minoritet i seg selv.

Jeg sliter også med å forstå tankegangen bak denne lovendringen. Riktignok er det en edel hensikt å ville beskytte grupper i befolkningen som kan være spesielt utsatt for vold. Men hør litt på hvordan Storberget svarer høyrepolitiker André Oktay Dahl på spørsmål om hvilke registreringstiltak som skal innføres for å få oversikt over hatvold:

Det er likevel viktig å merke seg at opplysninger om rasistiske og diskriminerende motiver for kriminelle handlinger ikke alltid gjøres kjent for politiet, samtidig som det ikke sjelden må bero på et skjønn om en handling har slike motiver. Dette kompliserer arbeidet med å få til en korrekt registrering av denne uakseptable volden.

Denne uakseptable volden? Sier ikke det litt om mentaliteten bak denne lovendringen? Som om det finnes akseptabel vold? All vold er selvsagt uakseptabel, og jeg har problemer med å se at man skal straffe en form for vold sterkere utelukkende basert på gjerningsmannens hensikt. Er det virkelig riktig at staten graderer identiske overlagte voldshandlinger ut fra hvilke tanker gjerningsmannen hadde i gjerningsøyeblikket?

Storberget fortsetter:

I utkastet til lovbestemmelse i den nye straffeloven § 78, fremgår det at handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering skal vektlegges i skjerpende retning i straffeutmålingen. Dette er et langt skritt fremover, og gir et viktig signal om at vold og diskriminering på bakgrunn av seksuell legning ikke tolereres.

Skal vi tolerere vold på annet grunnlag litt mer? Er det virkelig litt mindre farlig om en person blir slått i koma som et resultat av umotivert vold, enn om det er fordi han er homofil? Selvsagt ikke, og det mener selvsagt heller ikke Storberget. Men likevel er dette den naturlige konsekvens i tolkningen av en slik lovformulering.

Hensikten med loven er vel først og fremst å virke preventivt. Uten at jeg kan forstå hvordan det skal skje i praksis. Vil virkelig noen som har til hensikt å utøve vold mot en annen person, en handling de vet er straffbar i utgangspunktet, nøle fordi de vet at om hensikten rammes av hatvold-definisjonen, så kan de få noe strengere straff enn ellers? Neppe.

Er det en signaleffekt myndighetene er ute etter å gi her? Er det bare en måte å si at «Joda, vi hører dere alle utsatte grupper i samfunnet, og vi tar dere på alvor«. Eller en måte å si til potensielle voldsutøvere at «Tro ikke at du kan slippe unna med å banke opp noen fordi de er homofile eller muslimer. Ikke at du slipper unna med å banke opp andre personer heller. Men vi straffer deg hvertfall ekstra hardt om du gjør det fordi offeret er homofil eller muslim, fordi… fordi… ehm. Vel, bare oppfør deg fint, OK?»

Og hva med ateister? Hvis en ateist bankes opp av en kristen, rammes det da av hatvold-definisjonen? Har vi ateister en trosbekjennelse? Det er vel akkurat det vi ikke har…

Nei, hele konseptet med hatvold er for meg ganske uforståelig. Jeg kan hverken se at det kan ha noen reell preventiv effekt, i tillegg til at det er en merkelig måte å dele befolkningen inn i grupper som loven ikke gjelder likt for.