I dag ble 10:23-kampanjen gjennomført verden over, og min podcast-kollega Kristin Carlsson stod i spissen for den norske aksjonen. Kl 10:23 i dag stilte en gjeng skeptikere opp på Majorstua for å svelge hver sine overdose av homeopatiske piller. De har allerede laget en liten video som du kan se her:

Men… er ikke det farlig? Svelge en hel boks med medisin på en gang? Jo, det er det. Man må aldri gjøre noe slikt med medisin. Men homeopati er ikke medisin. Det er sukkerpiller. Det er tull. Det er humbug.

Homeopatene er selvsagt indignerte over dette stuntet, og alternativ.no publiserte nylig en artikkel med reaksjoner fra homeopatene i forkant av kampanjen.

De mener først og fremst at kampanjen er uetisk:

-Kampanjen der en gruppe mennesker heller i seg store mengder homeopatisk medisin for å prøve å demonstrere at homeopatiske medisiner ikke har virkning er både uetisk og uvitenskapelig, sier Tiril Friid Fladeby, NHL til alternativ.no

-Det er upassende å latterliggjøre alvorligheten av ”overdosering” i et slikt stunt. Å ta en stor mengde av enhver medisin i offentligheten kan sende gale signaler til befolkningen og kan resultere i at mennesker tror de kan ta samme mengde medisiner fra enhver alternativ behandlingsform og til og med konvensjonelle medisiner. Denne kampanjen kan derfor ha potensiale til å forårsake både alvorlige og i verste fall fatale utfall.

Homeopatene mener det kan gi gale signaler til befolkningen å ta en overdose av sukkerpiller. Jassåja. Og hvilke signaler gir det til befolkningen å selge medisin som er dokumentert ineffektiv, som beviselig ikke inneholder noe aktivt stoff, og som har en innbilt virkningsmekanisme som strider mot alt vi vet om naturen, som effektiv medisin pakket inn i upresisheter og løgner? Hvilke signaler gir det til befolkningen å tilby mennesker sukkerpiller mot alvorlige sykdommer som malaria? Hvilke signaler gir det til befolkningen å gå ut mot den mest basale medisinske kunnskap om at bakterier og virus fører til sykdommer? Homeopater er kjent for å gjøre alt dette. Det er en livsfarlig industri som håver inn penger på å selge ritualisert placeboeffekt basert på en medisin som bare er potent i den form at det har potensiale til å hindre syke mennesker i å oppsøke medisinsk behandling.

På nettsiden what’s the harm finner man eksempelvis 437 dokumenterte tilfeller av mennesker som har mistet livet eller tatt skade av homeopatisk behandling:

Skjermbilde 2011 02 05 kl 15 22 06

Nå kommer jeg til å få kommentarer her i bloggen fra alternativtilhengere som vi rope om at «ja det er bra å være skeptisk, men kanskje du heller burde se på hvor mange som har mistet livet som resultat av ‘skolemedisinen’«. Det er flere problemer med dette argumentet:

  1. Det at konvensjonell medisin har feil og mangler legitimerer ikke de samme feil og mangler innen alternativ behandling.
  2. Konvensjonell medisin har reguleringer og mekanismer for å fange opp bivirkninger og feilbehandling så tidlig som mulig, og iverksette tiltak for å utbedre disse problemene. Innen alternativ behandling finnes ingen reguleringer og ingen mekanismer for å korrigere egen virksomhet.
  3. Konvensjonell medisin har i snitt minst 10 år med rigid forskning bak seg før et preparat slippes på markedet. Man studerer først medikamentet i laboratorier, før man går til fase 1-studier på en liten gruppe mennesker for å se hvilke doser som har effekt og hvilke doser som er trygge å gi til mennesker. Så går man videre til fase 2-studier hvor man prøver å kartlegge den faktiske kliniske effekten i en større gruppe mennesker, og hvor store doser man må gi for å oppnå ønsket effekt. Til slutt gjennomfører man fase 3-studier på større grupper mennesker hvor man kartlegger den reelle effekten og eventuelle bivirkninger. Fase 3-studiene skal helst være randomiserte, dobbeltblinde og kontrollerte studier utført på flere ulike steder. Dette gjøres normalt ikke med placebogrupper, men man sammenligner med den beste behandling som finnes på gjeldende tidspunkt. Når medisinen til slutt slippes på markedet følger man fortsatt med (fase 4) for å se om man oppdager nye bivirkninger som bare trer frem når mange nok mennesker tar i bruk medisinen. Dette gjør at når bivirkninger oppdages må man anse dette for en akseptabel risiko sett i lys av alle tiltak som er gjort for å avdekke slike uheldige effekter i forkant. Alternativ medisin har ingen slik testing, og derfor må man anse enhver bivirkning som uakseptabel, fordi de aldri noensinne har forsøkt å avdekke dem i forkant.
  4. Enhver behandlingsform dreier seg om en risikoanalyse hvor man veier fordeler mot ulemper. Er fordelene dokumenterbart gode, kan man akseptere en og annen bivirkning. I alvorlige sykdommer som for eksempel kreft kan man til og med akseptere ganske så alvorlige, og potensielt dødelige, bivirkninger så lenge alternativet med å gå ubehandlet er verre, og den potensielle fordelen med den aktuelle behandlingen er dokumenterbart positiv. Alternativ behandilng er per definisjon uten reell positiv effekt (utover placebo), og derfor er enhver bivirkning uakseptabel, uansett hvor liten og sjelden den er.

Sånn. Kan jeg nå slippe å høre dette tulleargumentet i kommentarfeltet? Takk.

Norske Homeopaters Landsforbund mener at kampanjen er uetisk, men sannheten er den stikk motsatte. Det eneste etiske å gjøre er å gjennomføre kampanjer som dette i håp om at noen flere mennesker skal få øynene opp for at homeopatiske piller er fullstendig uten effekt og fullstendig uten aktive ingredienser.

Fladeby sier videre:

Og enda viktigere: En slik demonstrasjon vil ikke gi noen konstruktive bidrag til vitenskapelig forskning på effekten av homeopati på noen måte,

Vi trenger ikke flere konstruktive bidrag til vitenskapelig forskning på effekten av homeopati. Spørsmålet om homeopatiens kliniske effekt er stilt og besvart, og det finnes ikke lenger noen tvil om homeopatiens manglende effekt utover ren placeboeffekt. Å spille kortet om at «vi trenger mer forskning» er bare å hale ut tiden for å kunne tjene mer penger på folks uvitenhet, og for homeopatene å slippe å måtte ta voksenopplæring for å få en skikkelig jobb som krever reell kompetanse, f.eks. vaske gulv eller stå i kiosk.

I 2002 ble det bl.a. publisert en systematisk gjennomgang av systematiske gjennomganger på homeopati-studier utført av verdens første professor i komplementær behandling, Edzard Ernst, tidligere alternativ behandler og homeopat, og den ga følgende konklusjon:

Homeopathy remains one of the most controversial subjects in therapeutics. This article is an attempt to clarify its effectiveness based on recent systematic reviews. Electronic databases were searched for systematic reviews/meta-analysis on the subject. Seventeen articles fulfilled the inclusion/exclusion criteria. Six of them related to re-analyses of one landmark meta-analysis. Collectively they implied that the overall positive result of this meta-analysis is not supported by a critical analysis of the data. Eleven independent systematic reviews were located. Collectively they failed to provide strong evidence in favour of homeopathy. In particular, there was no condition which responds convincingly better to homeopathic treatment than to placebo or other control interventions. Similarly, there was no homeopathic remedy that was demonstrated to yield clinical effects that are convincingly different from placebo. It is concluded that the best clinical evidence for homeopathy available to date does not warrant positive recommendations for its use in clinical practice.

I 2010 ble det også gjennomført en analyse av Cochrane-samarbeidet sine systematiske gjennomganger av homeopatisk medisin. Hva er Cochrane-samarbeidet? Det bør du lære deg først som sist, for dette anses som gullstandarden innen vitenskapelige analyser av medisinske behandlingsformer:

Cochrane-samarbeidet er en internasjonal, ideell og uavhengig organisasjon. Den har som formål å utvikle oppdatert og presis informasjon om effekt av helsetiltak, og gjøre denne tilgjengelig over hele verden. Cochrane-samarbeidet lager og formidler systematiske oversikter av helsetiltak, og arbeider for å oppnå økt kunnskap om tiltakene gjennom kliniske forsøk og andre studier.

Så hva viser en analyse av Cochrane sine egne analyser?

OBJECTIVE: To evaluate the evidence for and against the effectiveness of homeopathy.

DATA SOURCES: The Cochrane Database of Systematic Reviews (generally considered to be the most reliable source of evidence) was searched in January 2010.

STUDY SELECTION: Cochrane reviews with the term «homeopathy» in the title, abstract or keywords were considered. Protocols of reviews were excluded. Six articles met the inclusion criteria.

DATA EXTRACTION: Each of the six reviews was examined for specific subject matter; number of clinical trials reviewed; total number of patients involved; and authors’ conclusions. The reviews covered the following conditions: cancer, attention-deficit hyperactivity disorder, asthma, dementia, influenza and induction of labour.

DATA SYNTHESIS: The findings of the reviews were discussed narratively (the reviews’ clinical and statistical heterogeneity precluded meta-analysis).

CONCLUSIONS: The findings of currently available Cochrane reviews of studies of homeopathy do not show that homeopathic medicines have effects beyond placebo.

Forskningen er gjort. Spørsmålet er besvart. Ideen om at man etter mange tiår med forskning på homeopati nå plutselig skulle avdekke en effekt som man aldri har sett tidligere, er meningsløs.

Fladeby mener videre at

homeopatisk medisin er trygt og at det er en av styrkene til homeopati at homeopatiske medisiner ikke resulterer i alvorlige bivirkninger som man ofte ser i konvensjonell medisin.

Dette er også årsaken til homeopatiens tidlige suksess. Frem til rundt forrige århundreskifte gjorde vanlige leger ofte mer skade enn nytte der de foretok årelating og andre uvitenskapelige behandlingsmetoder av syke mennesker. De bidro ofte til å gjøre pasienter sykere, eller til og med sørge for de døde. I den konteksten var homeopati en gudegave, for en behandlingsform som ikke gjorde noenting som helst var vesentlig tryggere, og dermed relativt sett «mer effektiv», sammenlignet med behandlingsformer som var direkte farlige.

I dag er situasjonen annerledes. Siden den gang har vitenskapelig metode blitt tatt i bruk innen medisinen. De siste 100 år har man innsett nødvendigheten av å teste behandlingsformer vitenskapelig for å finne ut om det finnes en reell effekt sammenlignet med en kontrollgruppe, finne ut hvilke doser som er trygge og effektive, og kartlegge eventuelle bivirkninger. Det siste er kanskje spesielt viktig å merke seg i denne sammenheng, fordi enhver effektiv medisin vil også ha bivirkninger. Det at homeopatisk «medisin» ikke har bivirkninger er et viktig signal om at den heller ikke har primærvirkninger.

Tiril Friid Fladeby mener også homeopati er effektivt. For at en homeopatisk medisin skal ha effekt må den være individuelt tilpasset pasienten. En ukorrekt foreskriving av homeopatisk medisin vil som oftest gi liten eller ingen reaksjon. En korrekt foreskrevet medisin kan tilby pasienten hjelp til å gjenopprette og utvikle immunforsvaret og hjelpe for en rekke plager.

Nei, homeopati er ikke effektivt, som grundig forskning over flere tiår har vist oss. Men det er også rart at Fladeby mener homeopatisk medisin må være individuelt tilpasset pasienten. Hvorfor aksjonerer ikke homeopatene mot at homeopatiske preparater selges i apotek da? Hvis hele fundamentet i effekten av denne behandlingsformen er at man oppsøker en homeopat som kan foreskrive en spesialtilpasset medisin, hvordan kan de da gå god for at man selger «hyllevare» av den samme medisinen? Den kan jo da, i følge homeopatene selv, ikke ha noen effekt?

Fladeby er også generelt sett skeptisk til skeptikerne:

-De retter hele sitt fokus mot å angripe alternativbransjen generelt, og i denne aksjonen homeopati spesielt. De er forutinntatte og kommer med det hevder er sannheter om homeopati. Grunnen til at de lar seg provosere ekstra av homeopati er nok fordi homeopatiske prinsipper er noe ukonvensjonelle i forhold til den vestlig medisinske form som vi europeere er fostret opp med, mener NHL-lederen.

Ja, dette er delvis korrekt. Mens eksempelvis akupunktur og tankefeltterapi kan ha virkningsmekanismer som ikke bryter med vårt vitenskapelige verdensbilde, så er dette fullstendig umulig for homeopati all den tid det ikke inneholder noe aktivt stoff. Derfor provoserer homeopati ekstra mye. Men hovedårsaken til at vi lar oss provosere er likevel fordi det beviselig ikke har noen klinisk effekt. Hadde effekten vært så stor som homeopatene hevder ville den vist seg tydelig i forsøk hvor man sammenligner med kontrollgrupper. Men dette ser vi ikke. Hver gang man gjennomfører rigide kliniske studier på homeopati, selv der hvor man følger alle homeopatiske prinsipper med konsultasjon hos homeopat og alle tilhørende ritualer, bare at man i siste øyeblikk bytter ut den foreskrevne medisinen med sukkerpiller (altså i praksis det samme som man uansett ville fått), ser man at effekten er lik hos dem som fikk homeopatens medisin, og dem som fikk medisinen byttet med narremedisin.

Derfor lar vi oss provosere. Hvis effekten hadde vist seg i slike studier hadde det vært revnende likegyldig hvilke prinsipper som lå til grunn. Det ville selvsagt åpnet opp for en hel bråte med spennende forskning innen fysikk, kjemi, biologi og medisin for å finne ut hvilke mekanismer som ga denne spennende helseeffekten, og nobelpriser ville utvilsomt blitt delt ut innen flere fagområder. Men effekten er der ikke. Dermed blir det stråmannsargumentasjon fra Fladeby å bortforklare vår skepsis med at homeopati ikke passer inn i vårt verdensbilde.

Som svar på dette sier homeopaten at aksjonistene mangler ydmykhet og kunnskap om menneskers immunsystem. Det er helt klart at det er mye ved vårt immunforsvar som enda ikke er dokumentert.

-Vi homeopater ser daglig i praksis at homeopatisk behandling styrker immunforsvaret, og at spesielt de sterke fortynningene virker aktiverende på immunsystemet. Ut i fra dagens viten, er det vanskelig å forestille seg at homeopatiske medisiner kan ha effekt, men man kan ikke dermed slå fast at det ikke kan ha en effekt.

Aksjonistene mangler ikke ydmykhet. Skeptikere er alltid åpne for hva forskningen viser, og følger dette, selv om det bryter med hva vi selv kan forstå eller intuitivt akseptere. I det øyeblikk det kommer en serie med replikerte studier som når de gjennomgås som helhet viser en uomtvistelig positiv effekt av homeopati, vil skeptiske blogger og vitenskapelige tidsskrifter flomme over av artikler hvor vi gleder oss over at vi nå har en rimelig medisin uten bivirkninger som kan kurere alt mellom himmel og jord.

Men det løpet er kjørt. Den dagen kommer aldri til å komme, fordi alle disse studiene og metaanalysene er allerede utført, og alle er like negative.

At homeopater daglig ser en effekt av homeopatisk medisin tviler jeg ikke på. Det gjør alle alternative behandlere, enten de vifter med rottehaler over sine pasienter eller legger krystaller på magene deres. Homeopatisk medisin har en effekt. Det betviler ingen av oss. Men denne effekten er ikke spesifikk for homeopatisk behandling og den er ikke knyttet til virkningsmekanismer i selve medisinen. Effekten kalles placeboeffekt og er et fenomen ved alle typer behandlinger, fra å blåse på barnets vonde finger til å gi healing eller tankefeltterapi til voksne, for ikke å snakke om å gi pasienter penicillin eller opererere dem for vonde knær.

Flateby lyver når hun påstår at de sterke fortynningene i homeopatisk medisin virker aktiverende på immunsystemet. For det første handler det ikke om sterke fortynninger. I en fortynning er det fortsatt aktivt stoff igjen i preparatet. I homeopatisk medisin er det ingenting igjen av det aktive stoffet. Dette innrømmer homeopater selv, og det er derfor uredelig av Flateby å kalle det fortynning når hun inderlig godt vet at preparatet inneholder kun vann og/eller sukrose og laktose. Det er å villede forbrukerne til å tro at de inntar et preparat med aktivt stoff, og er hele årsaken til at 10:23-kampanjen oppstod og er så viktig. Vi må synliggjøre at homeopatisk medisin ikke inneholder noe som helst aktivt stoff.

For det andre finnes ingen rigide studier som viser at homeopatisk medisin virker aktiverende på immunsystemet. Dette er bare spekulasjoner fra homopatene, et fantasifullt forsøk på å forklare den placeboeffekt de observerer gjennom sin praksis som behandlere.

Artikkelen på alternativ.no sier videre:

Den nobelprisvinnende forskeren Luc Montagnier har nylig kommet opp med forskning som kanskje er første steget mot å bevise hvordan homeopatiske medisiner virker. Han hevder at forskningen hans tyder på at homeopatiske medisiner er mer enn placebo.

Denne forskningen er ikke replikert, ikke publisert i noen anerkjente vitenskapelige tidsskrift og er så mangelfull rent metodologisk at den er fullstendig verdiløs. Hvis homeopatene er så bekymret for at 10:23-kampanjen ikke bidrar til konstruktiv vitenskapelig forskning på homeopati, hvordan kan de da trekke frem den aller dårligste og meningsløse enkeltstudien som alibi for sin virksomhet, og samtidig overse alle store systematiske gjennomganger utført av blant annet Cochrane-samarbeidet?

Fullstendig latterlig og gjennomført uredelig.

La oss få flere upresisheter fra lederen av Noske Homeopaters Landsforbund:

De siste årene har det kommet flere angrep mot homeopatien. Hva kan det være et uttrykk for?

-Homeopatien er over 200 år gammel og blir praktisert over hele verden. Det er ikke noe nytt at homeopatien blir angrepet, og at angrepene kommer fra tilhengere av konvensjonell medisin. Studier viser at hver andre nordmann bruker alternativ medisin og at homeopati er blant de 5 mest benyttede formene for behandling, informerer Tiril Friid Fladeby.

Her spiller homeopatene offerrollen. De roper etter vitenskapelig forskning, men nekter å akseptere at innen vitenskap er hele kjernen at man prøver å falsifisere sine egne hypoteser. Vitenskap handler om å bryte ned, bryte ned og bryte ned. Bare det man står igjen med etter at alle angrep fra alle kanter er gjennomført, kan kalles solid viten. Homeopati har ikke bestått denne testen. Penicillin har.

Alle medisinske behandlingsformer skal angripes. Det er den eneste måten vi kan finne ut om de virker. At homeopatene synes dette er litt sårt, viser bare at de ikke har forstått hvordan man skiller effekt fra placebo. At de krever særbehandling viser også at behandlingsformen åpenbart ikke er i stand til å vise tilsvarende positiv effekt utover placebo som størstedelen av konvensjonell medisin kan.

03 altmed undersokelseBruker annenhver nordmann alternativ medisin? Tja, det kommer an på definisjonen av alternativ medisin. Fladeby henter tallene sine fra en undersøkelsen gjort av NIFAB i 2007, men her ble også massasje definert som alternativ behandling, og denne behandlingsformen var den definitivt mest utbredte hos de spurte. Ser vi mer spesifikt på homeopati viste undersøkelsen at 4,3% av de spurte hadde benyttet seg av dette. Det er et ganske annet bilde enn det Fladeby prøver å selge oss.

-Studier viser også at pasientene som oppsøker alternativ behandling ofte er velutdannede. Våre pasienter har et bevisst forhold til egen helse, og ønsker ofte et naturlig alternativ til konvensjonell behandling av sine hverdagsplager. Det virker som om det er dette som provoserer de som angriper homeopatien. Istedetfor å respektere at alt enda ikke kan bevises, hevder disse menneskene å sitte på fasiten om hva som er riktig og galt. Deres utsagn står i grell kontrast til alle de pasientene der ute som sier de har fått hjelp for sine plager med homeopatiske medisiner. Hadde ingen fått hjelp av å gå til homeopat, hadde ikke behandlingsformen eksistert verden over i så mange år.

Hundre år med medisinsk forskning har vist oss en ting mer enn noe annet: Anekdotiske bevis er verdiløst! Det at mange føler seg bedre viser bare at de opplever en effekt, enten som en reell bedring av lidelsen eller som en endret opplevelse av lidelsen, men det beviser ikke at behandlingen de har mottatt har en reell effekt på lidelsen. Dette er et så fundamentalt enkelt prinsipp innen medisin at det er hårreisende å se en leder av en institusjon for behandling av syke mennesker ikke være i stand til å ta det innover seg. Leger som gjennomførte årelating på pasienter over flere hundreår gjorde det også med de beste intensjoner og sverget på at pasientene deres hadde nytte av det. Først når man testet dette med vitenskapelige metoder så man at årelatingen ikke hadde noen positiv effekt, heller tvert i mot. Men slik ser man ikke hvis man bare undersøker enkelttilfeller. Man må analysere store mengder pasienter statistisk og vurdere dem opp mot kontrollgrupper.

Hele argumentet til Fladeby fungerer altså nøyaktig like godt for årelating som for homeopati. Vil hun virkelig gå god for at årelating bør gjeninnføres så lenge behandlere og pasienter mener de ser en nytte i det?

I tillegg til placeboeffekt kommer for øvrig også andre effekter som bør nevnes:

  • «Regression toward the mean«. Måler man et symptom flere ganger vil målinger etter et ekstremt utslag normalt være mer gjennomsnittlig, altså nærmere normalen, noe som kan virke som en bedring men som egentlig ikke er det.
  • Sykdommers sykliske natur. Mange lidelser går i bølgedaler og man oppsøker normalt behandling først når man er på, eller nær, den verste perioden (en bølgetopp). Deretter vil man uansett føle seg bedre, behandling eller ei fordi man etter en bølgetopp går mot en bølgedal.
  • Man blir bedre av seg selv. De fleste lidelser går over av seg selv uten behandling.
  • Man mottar andre typer behandling eller endrer livsstil på en måte som bedrer symptomer/lidelser, men krediterer alternativ behandling for effekten selv om denne egentlig ikke var den avgjørende faktor.
  • Diagnosen eller prognosen kan ha vært feil i utgangspunktet. Dette er mer vanlig enn man gjerne tror.
  • Psykologiske effekter. Selv når en pasient ikke er blitt bedre kan en pasient overbevise seg selv om at sine besøk og utgifter til alternativ behandling var nyttig.

-Det finnes mange gode forskningsrapporter både globalt og nasjonalt på at homeopatisk medisin virker. Det er først i de seneste årene at Norge har bevilget penger til forskning på alternativ behandling og alternativ medisin. Dette ser vi på som svært viktig. Vi vet enda ikke hvordan homeopati virker, men vi ser tydelig at det har effekt.

Dette viser igjen at Fladeby ignorerer måten vitenskapen finnes sannheter på. Selvsagt finnes det studier som viser at homeopati har effekt. Følger man kravet om 95% statistisk signifikans vil en av tyve studier vise en positiv effekt gjennom ren tilfeldighet. I tillegg viser forskning gjort av Dr John Ioannidis at rundt 80% av ikke-randomiserte studier viser seg å komme til gal konklusjon, og 25% av dobbeltblinde randomiserte kontrollerte studier kommer også til gal konklusjon. Selv 10% av de aller største rigide studiene på store grupper viser seg i ettertid å være feil. Dette vet vi. Vitenskapen er kompleks og grumsete, og det er derfor man må basere seg på de store systematiske gjennomgangene hvor man ser på det samlede resultat av bare de beste studiene på området. Enkeltstudier sier oss i praksis ingenting.

Og den tydelige effekten hun ser kalles placeboeffekt.

Jeg avslutter med et fjernsynsprogram i to deler som nylig kjørte på CBC Marketplace. Den er opplysende og skremmende:

Vil du lese mer om homeopati kan du sjekke ut følgende lenker:

Homeopathy i Skepdic
Orac om homeopati og CBC-programmet.
NIFAB om homeopati

Jeg anbefaler selvsagt også nyeste episode av podcasten jeg medvirker i, Saltklypa. Her tar vi for oss homeopati og du får også mer informasjon om 10:23-kampanjen.