Fra den åpne Facebook-siden Alle liker å bli lurt:

Skjermbilde 2011 06 25 kl 15 34 08

Sitatet:

A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.
– Max Planck

Et godt sitat, men det er ufattelig paradoksalt at en homeopat som Jakobsen kommer trekkende med det. Det har vært en del generasjoner siden Hahnemann la frem sine ideer om homeopati, og fortsatt er det like lite akseptert i vitenskapelige sammenhenger som det var den gang.

Mennesket har en vrangvilje mot å endre sine elskede ideer. Selv forskere som streber etter objektivitet vil ofte være motvillige til å akseptere nye teorier, også nye vitenskapelige teorier som er underbygget av gode data. Det er menneskelig, og er en treghet som er nyttig fordi det gjør at terskelen for å akseptere nye teorier er høy – det skal den også være. Likevel vil de aller fleste forskere og fagpersoner gå dit dataene leder dem, og hvis en ny vitenskapelig teori dokumenteres godt nok, vil fagmiljøene endre mening relativt kjapt. Dette har vi sett gang på gang, selv med teorier som er så radikale og til dels uforståelige at motviljen burde være enorm, bl.a. relativitetsteorien, kvantemekanikk, platetektonikk og så videre.

Men som Planck sier vil «blanke ark» i nye generasjoner få disse nye vitenskapelige sannhetene inn i hodet uten at de først må forkaste gammel kunnskap. Da får ideene lettere feste. Dette gjelder likevel bare om ideene først er etablert som «vitenskapelige sannheter» ved at de har tålt den rigide vitenskapelige testing og kritikk som alle nye ideer må gjennom og overleve før de kan regnes som «sannheter» – hvertfall frem til en ny «sannhet» etableres basert på en videreføring og presisering av den gamle «sannhet».

Homeopati har aldri hatt dataene på sin side. Den vitenskapelige metode har vist at homeopati ikke har noen effekt utover placeboeffekt, og dermed vil det aldri bli regnet som en vitenskapelig sannhet, uansett hvor mange generasjoner som går.

Men legg merke til siste kommentar i diskusjonen. Nita Sweeney gjentar den gamle klisjéen om at akupunktur «brer om seg fra øst til vest«. Denne påstanden er i slekt med ideen om at i Kina bruker alle akupunktur, og en milliard kinesere kan vel ikke ta feil?

Det kan de selvsagt. To milliarder kristne tror at for to tusen år siden levde en mann som kunne gå på vannets overflate og vekke døde, råtnende mennesker til live igjen. Det er også feil, men ideene overlever likevel. I flere tusen år trodde også folk flest at årelating var en god behandlingsmetode, noe som viste seg å være fullstendig feil da man innførte kontrollert testing for å se om det hadde noe for seg. Hundrevis av millioner av mennesker har altså vært overbevist om at en fullstendig ineffektiv og direkte skadelig, ofte dødelig, behandlingsmetode var god. En ide må altså ikke være sann for å overleve fra generasjon til generasjon.

Hvor sann er da påstanden om at i Kina bruker alle akupunktur, og at behandlingsmetoden brer om seg? Vi kan jo se på noen nyere tall.

Helsemyndighetene i USA (CDC) gjennomførte i 2007 en undersøkelse for å se hvor utbredt bl.a. akupunktur var. Undersøkelsen viste at ca 6,5% av amerikanere hadde noensinne prøvd akupunktur. Bare rundt 1.4% hadde benyttet seg av akupunktur i løpet av det siste året. En fjerdedel av de som hadde prøvd akupunktur hadde bare gjort det én enkelt gang, og 70% hadde gjort prøvd det mindre enn fem ganger.

De aller fleste av amerikanerne som hadde forsøkt akupunktur hadde gjort det i et håp om at det ville hjelpe mot smerter, ofte knyttet til leddgikt eller annen smerte i bena, hodepine eller fibromyalgi.

Tall fra Danmark viser at her har 5,4% av voksne benyttet seg av akupunktur i løpet av det siste året, og 16,6% har prøvd det en eller annen gang i livet.

I Norge har 10,8% prøvd akupunktur i følge tall fra NIFAB/NAFKAM i en undersøkelse gjort i 2007, mens Statistisk Sentralbyrå sin Levekårsundersøkelse fra 2008 viser at bare 5% har benyttet seg av akupunktur.

Det er altså ikke spesielt mange som velger akupunktur når de trenger medisinsk behandling. Man skulle vel anta at om en behandlingsmetode som har vært kjent i den vestlige verden i hvertfall 30-40 år faktisk var svært effektiv mot en mengde lidelser, så ville folk flest ha benyttet seg av den når den både er lett tilgjengelig, ikke for kostbar, og tilsynelatende nesten uten bivirkninger? Men folk flest gjør altså ikke det. Det må enten bety at metoden ikke har vært spesielt effektiv for de som har prøvd og at man derfor heller velger vestlig medisin, eller at det er kulturelle forskjeller som hindrer oss med «vestlig tenking» fra å prøve «østens medisin».

Vel, det siste høres ut som en troverdig forklaring, men ser ikke ut til å stemme helt. En kanadisk undersøkelse fant at hvite og kinesiske kanadiere benyttet seg av alternativ behandling i omtrent like liten grad, rundt 8%. Det samme tallet gjaldt også spesifikt for akupunktur. Det er altså ikke slik at de med kinesisk bakgrunn, oppvokst med østlig medisinsk tenking, valgte alternativ behandling som bl.a. akupunktur fremfor vestlig medisin.

Men kinesere i Kina, hvor akupunktur hevdes å ha vært brukt i tusenvis av år, en påstand som for øvrig neppe er sann, bruker vel i hvertfall akupunktur som sin primære behandingsmetode fordi de opplever den som svært effektiv? Nå begynner det å bli veldig interessant, fordi hvis denne gamle kinesiske behandlingsmetoden virkelig er så god må vel kinesere velge dette fremfor den vestlige medisin som bare har fått innpass i landet i nyere tid? Nei. En studie fra Taiwan hvor man så på data fra den nasjonale helseforsikringen viste at bare 11% benyttet seg av akupunktur. Andelen som hadde brukt TCM (Tradisjonell Kinesisk Medisin) var en del høyere, hvorav mesteparten dreide seg om urtemedisin, men tallet var likevel mye lavere enn bruken av vestlig medisin og utgjorde bare rundt 9% av besøk til behandlingsklinikker. Merk dere dette. Det betyr at over 90% velger vestlig medisin når de er syke – selv i Kina!

En annen kinesisk studie viste noenlunde det samme, og her så man at bare rundt 5% av kostnadene knyttet til helseforsikringen var relatert til TCM. Denne studien viste også at det var de med lavest inntekt som i størst grad valgte TCM, i tillegg til at vestlig medisin var mer populært hos barn, eldre og hos de med alvorlig sykdom. Det er altså den voksne middelklassen med lidelser som normalt går over av seg selv eller som er ufarlige men kroniske som benytter seg mest av alternativ behandling. Ikke så overraskende. Har man et sykt barn eller en svak og syk mor, eller om man har en alvorlig sykdom selv, så velger selv kinesere primært vestlig medisin. Fordi det virker.

Enda en studie fra Taiwan som så på akupunktur spesielt viste at rundt 6,2% benyttet seg av akupunktur i løpet av et gitt år, mens rundt 25% hadde forsøkt akupunktur en eller annen gang. Av disse konsultasjonene gjaldt hele 88% behandling for muskel- og leddplager, altså smerterelaterte lidelser.

Til slutt kan vi se på en rekke studier fra Japan som viste at bare rundt 5-7% hadde benyttet seg av akupunktur i et gitt år, mens 20-27% hadde prøvd akupunktur en eller annen gang i livet sitt. Over 80% gjaldt muskel- og leddplager (smerter). Rundt halvparten av brukerne sa de ville bruke akupunktur igjen, mens 37% sa de ikke ville det.

Konklusjonen er altså at et sted mellom 5-25% av folk i de fleste land vil en eller annen gang prøve akupunktur, men tallene er ikke spesielt høyere i Østen enn de er i den vestlige verden, og selv i Kina velger de aller fleste vestlig medisin hvis de har tilgang på dette. De fleste som benytter seg av akupunktur gjør dette for å lindre smerter, men en ganske fersk systematisk gjennomgang av systematiske gjennomganger av akupunktur mot smerte, altså en svært omfattende og grundig gjennomgang av det meste av god forskning på området, viste at effekten var minimal og neppe annet enn placeboeffekt. Denne studien avdekket også en hel del alvorlig bivirkninger, inklusiv noen dødsfall ved bruk av akupunktur.

Selv i kulturer hvor akupunktur har vært i bruk i noen hundre år er effekten så dårlig at de fleste velger vestlig medisin. Akupunktur er noenlunde utbredt fordi ritualene og den historiske og kulturelt betingede troen på effekt er gode metoder for å trigge placeboeffekten. Akupunktur brukes også aller mest mot smerter fordi dette er det symptom som påvirkes definitivt best av placeboeffekten ettersom smerteopplevelse er høyst subjektivt og lett kan påvirkes psykologisk. Men det er altså svært få som noensinne velger akupunktur for sykdommer som ikke påvirkes gjennom placeboeffekt. Selv i Kina.