Noe er råttent i homeopatiland

Andreas N. Bjørndal skrev i går et innlegg i Forum for Norsk Akademi for Naturmedisin hvor han igjen synliggjør sin motstand mot effektive medisiner og ikke minst vaksiner, noe vi begynner å bli vant med fra homeopater.

Bjørndal viser i sitt innlegg til denne rapporten (PDF) fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om vaksineindusert polio.

Han starter med følgende:

Moderne medisin har fått ord på seg for å representerere store fremskritt, og tiltro til legemiddelindustriens muligheter er nesten blind. Vi lever i ett samfunn der man forventer en pille eller vaksine for snart alt. Og vi er mer og mer villige til at noen får alvorlige konsekvenser av bivirkninger, så lenge flest mulige får raske løsninger på problemene.

Mange tenker at antibiotika, vaksiner, en pille eller kirurgi skal kunne løse de fleste problemer i menneskelivet.

Har fått ord på seg for å representere store fremskritt? Har fått ord på seg? Hvilken planet lever denne mannen på? Mener han virkelig at moderne medisin ikke har ført til enorme helsemessige fremskritt for mennesker? Moderne medisin, og da kanskje spesielt vaksiner og antibiotika, har ført til en ekstrem reduksjon i barnedødelighet, vi slipper unna en bråte sykdommer som tidligere var nesten uunngåelige, sykdommer som tidligere tok livet av mange mennesker anser vi i dag som relativt uskyldige fordi vi har effektive medisiner mot dem, vi overlever krefttyper som tidligere var en dødsdom, vi kan leve med diabetes og andre kroniske sykdommer som tidligere tok liv, vi kan kurere hjertesykdommer, transplantere organer, og lindre svært mange kroniske plager. Listen er nesten uendelig, men Bjørndal anerkjenner ikke dette som fremskritt. For ham er dette bare en illusjon. En befolkning lurt av propaganda fra legemiddelindustrien.

Spørmålet er om dette bildet av moderne medisin og legemiddelindustri er i ferd med å endres. Sitter vi på en tidsinnstilt bombe? Er denne rapporten fra WHO nok et tegn på dette? Vil vi se pandemier som aldri hadde forekommet hvis det ikke var nettopp pga antibiotika, vaksiner og sterke medikamenter? Vil vi se nye kroniske sykdommer som er skapt av moderne legemidler?

Dette er Bjørndals skrekkscenario, og han bruker altså vaksineindusert polio som eksempel. Så la oss se litt på dette ettersom vaksinemotstandere ynder å bruke vaksineindusert polio som argument mot vaksinering. Et fullstendig absurd argument, noe vi snart skal se, men disse folkene skyr ingen argumenter i kampen for å beholde sin kundemasse og beskytte sine multimilliardindustri av sukkerpiller og ineffektiv behandling.

Sykdommen poliomyelitt, forkortet til polio, er en uhelbredelig og smittsom sykdom forårsaket av det svært smittsomme polioviruset. De fleste merker ikke noe til en infeksjon, men rundt 10% blir syke, og rundt 1% opplever at sentralnervesystemet blir infisert og kan da føre til lammelser, hjerneskader eller død.

Midt på femtitallet kom den første poliovaksinen som bestod av en injisert dose av inaktiverte poliovirus. I 1962 ble en oral vaksine godkjent for bruk. Denne benyttet seg av svekkede poliovirus og var både enklere og rimelige å distribuere og vaksinere med ettersom den kunne tas som en dråpe i munnen heller enn med sprøyte. Storstilt vaksinasjon med disse to vaksinene reduserte antall poliotilfeller dramatisk, og i 1988 bestemte WHO seg for å utrydde polio på verdensbasis. Denne kampen har langt på vei lykkes, og fra 1988 til 2010 ble antall poliotilfeller redusert fra 350.000 til 1288, en reduksjon på over 99.5%, og antall land med tilfeller av poliosykdom fra vilt poliovirus er redusert fra 125 til bare 4 (Afghanistan, India, Nigeria og Pakistan).

Dette synes Bjørndal er en uting.

I 1988 estimerte man at mer enn 1000 barn ble lammet av polio hver eneste dag. Hver eneste dag! Mer enn 5 millioner mennesker som ellers ville blitt lammet av polioviruset kan i dag gå normalt fordi de ble vaksinert i perioden fra 1988 og frem til i dag.

Dette synes Bjørndal er en uting.

Ettersom den orale poliovaksinen, som er enklest å gi og dermed mest utbredt, inneholder svekkede, ikke inaktiverte (drepte) virus, kan det i sjeldne tilfeller føre til at vaksinemottakere med et svekket immunsystem smittes av polio fra vaksinen selv. Det varierer litt hvor hyppig dette skjer, men man antar at det er om lag 1 tilfelle per 750.000 vaksiner gitt. Denne risiko er mer enn akseptabel sett i lys av hvor mange lammelser og dødsfall vaksinen har forhindret.

I enkelte geografiske områder har problemet med vaksineindusert polio likevel vært større enn det hadde trengt å være fordi lav vaksinasjonsdekning har gjort det mulig for én infisert person å smitte mange andre. De siste årene har vi sett noen tilfeller av slike små epidemier, med enkelte lammelser og dødsfall som resultat, og dette ser Bjørndal på som en trussel og som et argument mot vaksiner.

Det er et standpunkt som er fullstendig uforståelig for de fleste av oss, fordi hva er løsningen på problemet? Jo, mer vaksinering. Disse enkelttilfellene av vaksineindusert polio får ikke muligheten til å spre seg om befolkningen ellers er vaksinerte. Og hvor har vi sett små utbrudd av polio? Jo, nettopp i områder med for lav dekning av poliovaksine, ofte religiøst begrunnet.

Bjørndal skriver:

Når vi nå ser at poliovaksinen stimulerer frem nye varianter av polio som i større grad kan gi lammelser, poliovirus som ligger latent lengre tid og som på mange måter er seigere, kan vi spørre oss om vi erstatter akutte sykdommer med mer kroniske varianter.

Vi kan spørre oss om når disse vil blusse opp og smitte de vaksinerte like lett som de ikke vaksinerte med en variant av polio som er mye vanskeligere å få bukt med. I dag angriper disse mennesker med sterkt reduser immunforsvar etter bruk av sterke medikamenter knyttet til HIV smitte og lignende. De kan når som helst mutere til varianter som angriper sterkere enn polio noen gang har gjort.

Et massivt vaksineprogram gjorde at vi fikk utryddet den forferdelige koppesykdommen. Vi er en hårsbredd fra å nå målet også med polio, men så lenge vaksinemotstandere og religiøse grupper motarbeider vaksineringen vil det opprettholdes små lommer hvor vaksineindusert poliovirus får anledning til å mutere og spre seg. Med et høyt trykk på vaksineringen ville vi eliminert denne muligheten, og det er fantastisk paradoksalt at Bjørndal sin antivaksinepropaganda er selve hovedårsaken til de bekymringer han selv bruker som argument mot vaksiner. Ved å jobbe aktivt mot vaksiner økes risikoen for at de sjeldne tilfellene av vaksineindusert polio får muligheten til å spre seg og gjøre stor skade i en dårlig vaksinert befolkning.

Et konkret eksempel er Nigeria hvor polio var nesten helt utryddet. Så kom religiøse ledere på banen i 2003 og hevdet at vaksinen ble brukt som et middel fra Vesten til å spre sterilitet, kreft og HIV. De gjorde vaksinen forbudt, og straks blomstret polio opp igjen. Dessverre førte dette også til at 15 andre afrikanske land og noen utenfor Afrika fikk tilbake polio. Etter 11 måneder ble forbudet hevet, og økt vaksinering i Nigeria har igjen fått polio under kontroll, selv om fortsatt lav vaksinasjonsdekning gjør at dette landet er et av de som er hardest rammet av nettopp vaksineindusert polio. Men eksemplet viser hvor effektiv vaksinen er i å holde sykdommen i sjakk, og hvor farlig det er når når gruppeimmuniteten synker under et visst nivå.

Vaksinemotstander Andreas N Bjørndal fortsetter med villedende påstander:

Kikhosten kom tilbake og herjet lenge før man forstod at det var kikhoste, fordi de vaksinerte fikk det like mye som de ikke vaksinerte. Kikhosten hadde ganske enkelt endret seg, dvs disse små geriljasoldatene hadde funnet at de måtte ta på seg en annen uniform og bruke andre våpen. I dag ser vi frembrudd av meslinger i Afrika og Europa. WHO forsøkte å legge skylden på dårlig vaksinedekning i Antroposofiske miljøer i Tyskland, et kristen miljø i Nederland og Wakefield saken i Storbritania, men dette stemmer ikke med de landene der utbruddet har rammet sterkest.

Kanskje vil vi om 10 eller 30 år, se tilbake med gru på den tiden vi dyrket frem nye bakterier og nye virus gjennom å utfordre og teste dem gjennom vaksiner og kjemisk krigføring.

Tull. Studier på meslingeepidemiene i Europa har vist en klar og tydelig sammenheng mellom manglende vaksinering og meslingeutbrudd. Undersøkelsene viser at rundt 85% av de smittede ikke har vært vaksinerte. Ved å følge virusets spredning i befolkningen (gjennom dets genetiske signatur) har man kunne se hvordan små lommer med lav vaksinasjonsrate i befolkningen, f.eks. i Tyskland og Nederland, har skapt grobunn for utbrudd som har fått mulighet til å spre seg.

Et eksempel er en ortodoks religiøs skole i Nederland som fikk et utbrudd av meslinger i 1999. Av de 412 skoleelevene var bare 7% vaksinerte. Ingen av de vaksinerte utviklet symptomer på meslinger, mens 88% av de ikke-vaksinerte barna ble syke. Utbruddet spredte seg raskt til andre ikke-vaksinerte grupper, og i løpet av et års tid ble det rapportert inn over 3000 syke, 72 sykehusinnleggelser og 3 meslingrelaterte dødsfall.

Se min bloggpost om de nye meslingeepidemiene for flere studier og eksempler på dette.

Påstanden om at vaksinerte får kikhoste (pertussis) like hyppig som uvaksinerte, er en påstand som også er svært villedende. Det er riktig at man på nittitallet så en tilbakekomst av kikhoste i Europa, men årsakene til dette var flere, bl.a. en økt oppmerksomhet rundt sykdommen, forbedret diagnostisering, lavere vaksinasjondekning, suboptimale vaksiner, synkende immunitet hos vaksinerte, og muterte bakterier. Bjørndal peker utelukkende på den siste årsaken, selv om dette bare er en av flere faktorer, og muterte virus kun får mulighet til å oppstå og spre seg om vaksinasjonsraten blir for lav eller vaksinen ikke er god nok. Løsningen på dette er altså ikke å slutte å vaksinere, slik Bjørndal synes å anbefale, men derimot å utvikle bedre vaksiner og sørge for høyere vaksinerate. Mye tyder på at muterte virus har oppstått i populasjoner hvor man har brukt en for svak kikhostevaksine, eksempelvis i Nederland.

Forskere som har analysert disse kikhosteutbruddene skriver:

Pertussis among recently vaccinated children is rare, indicating that pathogen adaptation does not play a role unless immunity has waned.

Selv muterte bakterier smitter dårlig om man er nylig vaksinert, så det er i all hovedsak dårlig vaksinedekning og ikke minst det faktum at immuniteten gradvis synker over tid slik at alle bør vaksinere seg på nytt omkring hvert tiende år. Det kan være verdt å merke seg at dette også gjelder den immunitet man får etter naturlig kikhostesmitte. Utbruddene av kikhoste har ofte vært i den eldre del av befolkningen, altså hos vaksinerte individer hvor immuniteten har avtatt over tid. Dette faktum ignoreres av Bjørndal som fremstiller det som om det å vaksinere seg er helt meningsløst fordi man kan få kikhoste uansett. Vel, sannheten er altså at i nylig vaksinerte individer skjer dette svært sjelden. Det er hos voksne som ikke har blitt revaksinerte at sykdommen likevel kan ramme.

Kikhostevaksinen er effektiv, noe en kikhostereduksjon på over 99% etter at vaksinen ble tatt i bruk understreker. Likevel får man normalt ikke mer enn rundt 80% beskyttelse fra vaksinen. Dermed vil man se kikhoste også hos vaksinerte individer, men selv om man er blant de individer som ikke oppnår god nok beskyttelse av vaksinen, vil man likevel være ganske trygg så lenge alle andre i samfunnet rundt har vaksinert seg.

Denne tryggheten ønsker homeopat Bjørndal å ta fra oss, og ikke minst fra de aller minste barna som er for unge til å kunne vaksineres og som blir hardest rammet. Hos barn under 2 måneder er dødsraten nemlig så høy som 1%. Hos barn fra 2 til 12 måneder er den rundt en halv prosent. Selv om man ikke dør av sykdommen kan den gi alvorlige komplikasjoner og være svært ubehagelig. Voksne som får sykdommen opplever den også som veldig smertefull da den kan gi flere måneder med kontinuerlige hosteanfall så kraftige at man kaster opp.

Homeopaten skriver videre:

Avanserte organismer som mennesket har tatt med seg «erfaringer» fra disse geriljasoltadene i vårt genmateriale, dette kommer til uttrykk på encelle-nivå gjennom vårt immunsystem, men vi har i tillegg et mer avansert system som fungerer gjennom en høyere organisasjon ikke bare av celler og vev, men også organer og sjelelige uttrykk.

Parafrasert: Vi trenger ikke vaksiner fordi «sjelen» vår ordner biffen selv. Homeopatene aksepterer ikke teorien om at bakterier og virus fører til sykdom. De ser bare på disse patogenene som symptomer på et allerede svekket individ, og at man må «styrke dypereliggende energinivåer» med homeopatiske preparater for å holde mennesker friske.

En slik reise bort fra virkeligheten er vanskelig å argumentere mot. Et relevant motargument blir kanskje at Bjørndal tar feil fordi det åpenbart er skytsengelene våre som holder oss friske. Et like troverdig argument i all sin absurditet.

Han skriver:

Aaron Antonovski har introdusert begrepet «salutogenesis» om det å skape helse, istedet for å angripe sykdom. Alternativ medisin har alltid lagt vekk på en slik tilnærming og man snakker om Bechamp kontra Pasteur som eksempler på det å legge vekt på terrenget og miljøet kontra intreder eller bakterier. Så lenge eplet er ferskt og sunt, råtner det ikke. Så lenge kroppen er opplagt, sterk og frisk er den ikke mottagelig for smitte, det er tanken.

Dette har en kjerne av sannhet, men måten Bjørndal og andre homeopater bruker dette poenget er usselt og skeivt. Det er sant at man er mer mottakelig for sykdom om man for eksempel lider av stress. Men å overføre dette til at vaksiner og farmasøytiske medisiner som for eksempel antibiotika er unødvendig fordi en sunn kropp ikke blir syk, er det reneste tull. Når homeopater eksempelvis anbefaler homeopatiske preparater, det vil si sukkerpiller og destillert vann, mot alt fra malaria til AIDS, noe som medfører enorme lidelser og unødvendige dødsfall, så kan man ikke annet enn å bli veldig sint over slike hårreisende uttalelser som Bjørndal her serverer. Selv den friskeste person, hun som trener hver dag og spiser det sunneste kosthold, får lungebetennelse og kreft, og for henne er antibiotika og cellegift livreddende.

Homeopatene synes å lide av en vrangforestilling om at sykdom kun rammer svake mennesker, og at disse svake menneskene med fordel kan dø fordi det er en del av naturens gang. De maler også et vrangbilde av at skolemedisinen ikke bryr seg om forebygging og helsefokus, bare om sykdom og medisiner. Det kunne vel nesten ikke vært lengre fra sannheten. Fokus på mosjon, sunt kosthold, unngå stress, unngå røyking, unngå for mye alkohol, nok søvn og så videre er en helt sentral del av skolemedisinen, noe alternativbransjen gjør sitt ytterste for å undergrave. Ettersom gode råd og empati er alt de har å tilby, er det kritisk for deres virksomhet at de klarer å gi inntrykk av å ha monopol på disse elementære helserådene, og de går ikke av veien for å lyve for å oppnå dette.

Bjørndal avslutter innlegget sitt slik:

Det er på tide vi hever oss over banal krigføring og rendyrker det som er mennesketsuttrykk, det som vi har dyrket frem som ovelegent overfor mikroorganismene.
La oss stimulere til en forbruker orientert forskning, en forskning som er drevet av hva som er det beste for mennesket i ett globalt perspektiv – menneskeheten – og ikke hva som gir best effekt og mest profitt på kort sikt, og da primært for industrien.
La oss stimulere til at det settes krav til forskningen som tar hensyn til slike helhetlige og langsiktige perspektiv. Så slippe vi kanskje å bli vekket at en tikkende bombe på mikrobenivå.

At en person som pusher dokumentert ineffektiv behandling til alvorlig syke mennesker mener å ha en løsning som er til det beste for menneskeheten, er kvalmende. Å underkjenne det faktum at vaksiner har reddet titalls millioner av liv de siste tiår og har reddet enda flere fra lammelser, deformasjoner, skader og enorme lidelser, for ikke å snakke om enorme besparelser rent samfunnsøkonomisk, fordi man selv ønsker å kunne helbrede folks stressrelaterte smerter gjennom samtale og placeboinduserende ritualer, er forferdelig galt.

En nylig studie som vurderte effekten av Bill & Melinda Gates Foundation sin donasjon av 10 milliarder amerikanske dollar til styrket vaksiner av barn i den tredje verden, sier følgende (min utheving):

This study estimates both the short- and long-term economic benefits from the introduction and increased use of six vaccines in seventy-two of the world’s poorest countries from 2011 to 2020. Increased rates of vaccination against pneumococcal and Haemophilus influenzae type b pneumonia and meningitis, rotavirus, pertussis, measles, and malaria over the next ten years would save 6.4 million lives and avert 426 million cases of illness, $6.2 billion in treatment costs, and $145 billion in productivity losses.

Dette synes Bjørndal er en uting.

Vaksiner redder liv, men det kan synes som om homeopater som Andreas N Bjørndal synes det er mye bedre med naturlig lidelse og død enn et liv som frisk gjennom et vaksinestimulert effektivt immunsystem.

For å kunne hevde at vaksiner totalt sett er negativt for menneskeheten må man ha hodet stukket så langt opp i sin egen rompe at man ikke ser annet enn dritt hvorenn man snur seg.