Sererepe 1 mar95Homeopater må være verdensmestere i selektivt utvalg av forskningsresultater. Homeopat Reidun Alice Flåtter Jakobsen har jeg skrevet om før (her, her, her og her), og hun er notorisk i å pumpe ut studier som tilsynelatende bekrefter homeopatiens fortreffelighet. Det er svært passende at dette skjer på en Facebook-side som heter Alle Liker Å Bli Lurt, fordi da treffer hun sitt rette publikum: En ukritisk masse som sluker alt som passer deres forutinntatte syn.

For oss som derimot ikke liker å bli lurt er ting litt mer komplisert. Forskning er grumsete, og enkeltstudier sier oss i praksis ingenting. Dette forstår dessverre ikke homeopater som ynder å plukke de 10 positive studiene fra en samling på 200 studier og hovere over at forskningen viser homeopati har effekt – mens de forsiktig skyver de 190 negative studiene og de negative systematiske gjennomgangene under teppet bak seg i håp om at ingen oppdager dem.

La oss se på enda et av mange eksempler på Jakobsens desinformasjon:

Skjermbilde 2011 10 16 kl 11 31 45

Jakobsens tolkning er at det homeopatiske medikamentet Sabal serrulata viser seg å være effektivt i å bekjempe kreftceller når det testes vitenskapelig i studien Effects of homeopathic preparations on human prostate cancer growth in cellular and animal models. Studien er publisert i tidsskriftet Integrative Cancer Therapies, et tidsskrift som omhandler alternativ og komplementær behandling av kreft og som er lavt rangert innen vitenskapelige tidsskrifter. Dette er egentlig et rart valg av tidsskrift å publisere i, fordi om man virkelig fant ut at et homeopatisk medikament hadde effekt mot kreft burde det umiddelbart publiseres i et betydningsfullt medisinsk tidsskrift som Nature Medicine eller Cancer Cell ettersom det ville revolusjonere medisinen og kreftforskning. Men selv ikke forskerne bak studien Jakobsen henviser til er altså så selvsikre på sine resultater…

Sabal serrulata (dvergpalme) er en plante som brukes mye i plantemedisin, men også i homeopatiske medikamenter mot lidelser gjerne relatert til seksualproblemer, kjønnsorganer, eggstokker, prostata og annet. Bruk av dvergpalme mot prostataplager har vært ganske utbredt, men en systematisk gjennomgang av forskningen har vist at det ikke har noen effekt. Dette er i og for seg irrelevant ettersom de homeopatiske fortynningene brukt i studiene jeg her omtaler er så høye at man måtte spise fire univers proppet fulle av homeopatisk «medisin» for å statistisk sett få i seg et eneste molekyl av planteekstraktet. Skulle man bli frisk fra prostatskreften ville man slite med massiv mageknip i etterkant… i tillegg til at man ville bli et sort hull. Men jeg avviker fra temaet.

Studien Jakobsen henviser til sier bl.a. følgende i sitt abstract:

Our study clearly demonstrates a biologic response to homeopathic treatment as manifested by cell proliferation and tumor growth. This biologic effect was (i)significantly stronger to Sabal serrulata than to controls and (ii)specific to human prostate cancer. Sabal serrulata should thus be further investigated as a specific homeopathic remedy for prostate pathology.

Det høres spennende ut. Det homeopatiske medikament hadde effekt på kreftceller fra prostata, men ingen effekt på kreftceller fra brystvev. Et par andre homeopatiske medikamenter som ble testet hadde ingen effekt. Dette tyder på at Sabal serrulate helt spesifikt virker mot prostatakreft.

Studien ble publisert i desemberutgaven av Integrative Cancer Therapies i 2006. Det Jakobsen ikke sier noe om er at det i samme utgave ble publisert to andre studier som undersøkte samme fenomen, og som kom ut med negativt resultat.

Studien Homeopathic medicines do not alter growth and gene expression in prostate and breast cancer cells in vitro konkluderer slik:

The results demonstrate that the highly diluted homeopathic remedies used by homeopathic practitioners for cancer show no measurable effects on cell growth or gene expression in vitro using currently available methodologies.

I denne studien ble Sabal serrulata testet på nøyaktig samme cellelinje med prostatakreft som i den andre studien som Jakobsen henviser til, men altså uten at man fant noen effekt. Samme hovedforfatter publiserte også en studie til i samme utgave. Denne studien het Effect of homeopathic treatment on gene expression in Copenhagen rat tumor tissues og konkluderte slik:

This study indicates that treatment with the highly diluted homeopathic remedies does not alter the gene expression in primary prostate tumors or in lung metastasis. The therapeutic effect of homeopathic treatments observed in the in vivo experiments cannot be explained by mechanisms based on distinct alterations in gene expression related to apoptosis or cytokines. Future research should explore subtle modulations in the expression of multiple genes in different biological pathways.

Mens den første studien sier at de ikke observerte noen effekt hverken på celledelingen eller genuttrykk, bekrefter denne andre studien at de ikke fant noe utslag i genuttrykk ved bruk av blant annet Sabal serrulata på prostatakreft.

Forskerne henviser til enda en studie publisert i samme utgave som visstnok skal vise at homeopatiske medikamenter har effekt på prostatakreft. Studien de henviser til er nok Can homeopathic treatment slow prostate cancer growth? som sier:

The findings indicate that selected homeopathic remedies for the present study have no direct cellular anticancer effects but appear to significantly slow the progression of cancer and reduce cancer incidence and mortality in Copenhagen rats injected with MAT-LyLu prostate cancer cells.

Det høres igjen lovende ut, men studiens forfattere sier også følgende:

Given the lack of mechanism to explain our findings, any interpretation of these data should be done cautiously. However, we employed a careful, systematic, and blinded approach (pilot tests; sufficiently powered, blinded study; confirmatory histopathology; PCNA and TUNEL assays) and therefore felt the information should be published so others can attempt independent replications.

Dette minner om de ferske resultatene fra CERN som tilsynelatende viser at nøytrinoer beveger seg raskere enn lysets hastighet. Også her kom forskerne frem til et resultat som de ikke kan forklare og som strider mot den rådende vitenskapelige modell, og derfor publiserer de resultatene slik at andre forskere kan replikere forsøket og se om de får de samme resultater. I homeopatenes verden ville denne ene studien nå være bevis for at Einstein tok feil. I verdenen til seriøse vitenskapsmenn er dette bare en studie med et avvikende resultat som de antar er feil, men som de ønsker å publisere slik at andre kan kritisere og granske resultatene og metodologien.

Det kan også være interessant å se på studiens hovedforfatter, WB Jonas. Han er selv homeopat og naturligvis en sterk tilhenger av homeopati, noe som har gitt ham problemer tidligere:

Dr. Jonas was enamored of homeopathy as a medical student at the Bowman Gray School of Medicine in North Carolina. After suggesting that a patient with severe pneumonia be treated with homeopathy, his supervisors asked him to repeat his rotation in medicine. But even as a medical student Dr. Jonas was impervious to reason. As OAM Director he told an interviewer that «Just as the discovery of infectious agents revolutionized our ability to care for many diseases at the turn of the century, the discovery of what happens when a homeopathic preparation is made and how it impacts the body might revolutionize our understanding of chemistry, biology and medicine.» [29]

Dr Jonas co-authored a book on homeopathy in which he makes it clear that he is certain of its effectiveness but is only doubtful about its mechanism. The pattern of nonexistent molecules «must be stored in some way in the diluted water/alcohol mixture» he wrote, suggesting that all manner of occult energies, imaginary «biophotons» or New Age quantum effects could be involved [30]. Of late, Dr. Jonas has become frustrated with homeopathy research, perhaps because of the obvious truth in one medical scientist’s observation that such research is nothing more than «a game of chance between two placebos.» [31] Dr. Jonas has suggested that validating homeopathy «may require a theory that incorporates subjective variables,» [32] which is to say, how the thoughts of patients, doctors, and perhaps their next-door neighbors might influence the effects of a homeopathic remedy. This is in line with mystical beliefs in «nonlocal effects» caused by «intentionality,» or, in other words, psychic powers.

Jonas tror ikke bare på homeopati. Neida, han er visst åpen for det aller meste:

In June of 2001 Dr. Jonas was on the Program Committee of a conference in San Diego touting the reality of UFO’s, paranormalism, Qigong, Orgone Energy and other pseudoscientific claims [34].

Så hva sitter vi da igjen med? Vi har en pilotstudie og liten oppfølgingsstudie (100 rotter) som viser at homeopatiske medikamenter har en krefthemmende effekt på levende dyr, men hvor bare en av de to studiene viste effekt på cellekulturer i laboratoriet. De to oppfølgingsstudiene viste heller ingen effekt på cellekulturer, ei heller på genuttrykk, noe som gjør at forskernes opprinnelige hypotese om virkningsårsak ikke ble bekreftet.

Hvorfor fant man da en effekt i levende dyr, men ikke i cellekulturer? Det er ikke godt å si, og studienes forfattere vet heller ikke. Det er likevel påpekt svakheter som kan forklare dette fenomenet. Et stort problem er at den positive oppfølgingsstudien som viste at kreft ble hemmet i levende dyr hadde et høyt antall mulige endepunkter som gjør at man kan velge ut de positive faktorer man finner og ignorere de negative. Det er dårlig metodologi. Se diskusjonen av studien her og her.

Faktum er at 3 av 4 studier ikke klarte å dokumentere noen effekt av homeopatiske medikamenter på cellekulturer med prostatakreft. Og dette er studier utført av homeopater selv, så man kan vanskelig si at de er vrangvillige mot å finne noen positiv effekt… Forskerne innleder til og med artikkelen med «There have been no high quality studies of homeopathy on the treatment of cancer.» Kanskje Jakobsen burde merke seg det? Når selv homeopatene i studien hun refererer til anerkjenner at det ikke finnes god forskning som viser at homeopati har effekt mot kreft, burde hun kanskje være forsiktig med å gå ut og hevde dette selv…

Ingen av studiene som viste positiv effekt mot prostatakreft i levende dyr er blitt replikert av andre forskere, så det er umulig å vite om det positive resultat skyldes svakheter i blinding, svakheter i randomisering, tilfeldigheter, svakheter i statistiske utregninger, andre feil i metodologi, seleksjonsbias etc.

Så hva står vi da igjen med, kjære Jakobsen og andre som liker å bli lurt? Jo, vi har en håndfull studier utført av stort sett de samme forskerne, noen med begrenset positivt resultat i studier med metodologiske svakheter, og et høyere antall studier som er direkte negative. Ingen av de positive studiene er replikert av andre forskere, og resultatene er publisert i et lite anerkjent vitenskapelig tidsskrift. De positive resultatene følges også av store forbehold fra forfatterne selv, noe Jakobsen selvsagt elegant ignorerer.

Med andre ord: Dette kan i beste fall sies å være et resultat som burde forsøkes replikert av andre, men slik status er nå sier det oss absolutt ingenting av interesse. Det er også påfallende at Jakobsen velger å ikke dele de negative studiene av de samme forskerne med sine venner på Facebook. Kanskje det er greit å lure folk i en Facebook-gruppe for folk som liker å bli lurt?