Skjermbilde 2011 10 20 kl 01 35 01På nettstedet Klikk.no – Foreldre & Barn var det i dag en artikkel om tre familier som hadde hatt problemer med å få sine barn til å sove rolig, men som alle fant løsninger på dette til slutt.

Den første familien lyktes gjennom en kombinasjon av en allergimedisin med trøtthet som bivirkning, og faste rutiner. De andre to familiene derimot…

Det første paret hadde en sønn som de fikk til å sove ved å bruke «skrikekuren». Men så fikk de en datter:

Med Erika var det annerledes. Hun våknet hyppig om natta og krevde da både mat og oppmerksomhet.

Erika ble født med en skjevhet i ryggen. Selv om en fysioterapeut korrigerte skjevheten da hun var 2–3 måneder, og både lege og kiropraktor konkluderte med at hun var frisk og fin, fortsatte hun med hyppige oppvåkninger.

De prøvde mye forskjellig, også skrikekuren, men ingenting hjalp. Så begynte de med allergimedisinen, og den virket ganske bra, men de var ikke fornøyde:

De bestemte seg for å teste det eneste de ennå ikke hadde prøvd, nemlig alternativ medisin. Først gikk de til homeopat.

– Vi fikk noen hvite piller som hadde en kortvarig effekt, sier Kurt.

Da Erika var 19 måneder, kontaktet de en healer de ble anbefalt av bekjente.

– Han gjorde noe vi ikke kan forklare, sier Kurt.

Mannen tok imot dem hjemme hos seg selv. Han kjente på Erika og sa han merket at hun hadde mye uro i seg. Så falt hun plutselig helt til ro, mens hun satt på fanget til faren sin. Også pappa sier han kjente noe uforklarlig.

I følge foreldrene hjalp healingen. Den hadde i følge artikkelen «like god effekt som Vallergan«, altså allergimedisinen de egentlig ikke var fornøyd med… Og selv om Erika sover roligere nå, må de fortsatt ty til Vallergan når hun blir litt ekstra urolig.

Greit. Litt vanskelig å vite om healingen egentlig hjalp eller ikke, men foreldrene virker hvertfall fornøyde.

Hva så med familie nummer tre? Deres datter Melia sov dårlig fra starten av, og foreldrene prøvde fortvilet alt. Listen over det de forsøkte ser slik ut:

Kiropraktor
Manuellterapeut
Søvnråd fra et privat senter
Babymassasje
Faste rutiner
Lot henne gråte i lengre perioder for hver gang
Beroligende musikk
Eget rom og bytting av rom
Svak belysning på rommet
Svak during for å berolige
Sluttet å amme om natta
Bade hver kveld
Lavendel på rommet
Mye frisk luft

Ingenting hjalp. Da Melia var 7-8 måneder gammel gikk de derfor til homeopat:

Hos homeopaten fikk de to forskjellige typer medisiner til Melia. Den ene ga ingen effekt, men den andre ga rask bedring, ifølge Martine.

Fra å våkne sju til åtte ganger om natta, ble det plutselig bare tre.

– Og da vi fikk nye, tilsvarende medisiner – som vi skulle gi på en litt annen måte – opplevde jeg min første hele natt med søvn. Jeg våknet, registrerte at det var lyst i rommet, følte meg uthvilt og så at datteren vår fortsatt lå i senga. Da ble jeg en smule nervøs, sier Martine, som understreker at hun skylder homeopat Solveig Kjeserud en stor takk.

Halleluja!

Hvorfor ramser jeg opp dette? Vel, fordi jeg synes det er et prakteksempel på et klassisk selvbedrag. Faktum er at en del småbarn er urolige om nettene og har problemer med å sove. Felles for alle er at gitt nok tid, så vokser de det av seg, de fleste innen de er to år gamle.

Når disse foreldrene dermed har prøvd en serie med teknikker og behandlinger over flere måneders tid, og plutselig begynner en av dem å virke, så er det ikke fordi sukkerpiller eller innbilte magiske krefter gjør jobben, men fordi barnet rett og slett endelig har begynt å roe seg, noe som kan skje bokstavelig talt over natten.

Den siste behandling eller metode man forsøkte før barnet begynte å roe seg, får selvsagt æren for å ha ført til at barnet roet seg. Men hadde man forsøkt metodene i en tilfeldig rekkefølge ville det vært en annen metode som fikk æren for å ha fått barnet til å sove, selv om ingen av dem egentlig gjorde noe som helst.

Hvordan kan jeg si det så sikkert? Jo, fordi disse problemene går alltid over av seg selv til slutt! Det er statistisk umulig at ikke svært mange foreldre som prøver mange ulike udokumenterte metoder og behandlinger over flere måneder til slutt vil oppleve at en av metodene sammenfaller med at barnet til slutt begynner å sove rolig.

(Og om de alternative behandlingsmetodene gjorde noe, så er det i så fall fordi foreldrene selv blir beroliget av en healer eller homeopat og dermed oppfører seg annerledes rundt barnet, som igjen plukker opp denne tryggheten og blir roligere. En slags placeboeffekt via mellommann.)

Vi ser nøyaktig det samme hos voksne mennesker som går med ulike langvarige plager som vi vet nesten alltid går over av seg selv, eller hvertfall blir midlertidig bedre, gitt nok tid. Det kan være fordøyelsesproblemer, ryggsmerter, hodepine, utslett, søvnløshet, leddgikt og lignende plager. Når skolemedisinen ikke har noe effektivt å tilby prøver de desperat det ene etter det andre av alternative behandlinger, og den siste behandlingsmetoden de prøver før de begynner å bli bedre får æren av å ha gjort dem frisk. Det kan være tankefeltterapi, homeopati, kiropraktikk, akupunktur, healing, voodoo, en ny morgenrutine, omlegging av kosthold, nytt vaskemiddel, kalde dusjer eller hva som helst. Det de aldri vil få vite er at de sannsynligvis hadde blitt bedre uansett.

Slik virker hjernene våre. Vi ser sammenhenger og mønstre der ingen slike sammenhenger eller mønstre nødvendigvis er. Hvis vi gjør metode A og så skjer B, så antar vi at A var årsaken til B, selv om de kanskje ikke hadde noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. Hvis et barn har søvnproblemer eller kolikk, og man prøver en serie med ineffektive behandlinger, så vil til slutt en av dem tilsynelatende virke, fordi begge disse problemene går over av seg selv etter en stund. Alltid.

Det er lett å la seg lure. Hører du, Bjarne?