Skjermbilde 2011 10 30 kl 23 27 16

Dagbladet presterte i dag å publisere en artikkel fra Klikk.no om spedbarnskolikk. Artikkelen starter greit med en forklaring på hva kolikk er, men på slutten skeier den fullstendig ut med noen avsnitt om alternativ behandling mot kolikk som er så lavmåls at journalist Katrine Andreassen burde skamme seg fra Dagbladets redaksjon og helt over til NAV sin skranke.

Hun skriver:

Kolikk kan også behandles med blant annet kiropraktikk, homeopati, akupunktur og osteopati. Her er tre behandlere som tilbyr slik behandling:

Nei, Katrine. Kolikk kan ikke behandles med disse tre metodene. Og det å markedsføre ineffektiv behandling og navngitte utøvere er ikke forsvarlig. Homeopaten siteres til og med på følgende påstand:

En undersøkelse gjort ved Ullevål sykehus viste imidlertid at 80 prosent av barna ble bedre eller helt bra av homeopati, sier hun.

Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling med påstander om effekt eller å vise til forskning som kan gi inntrykk av effekt. Denne artikkelen er i praksis tekstreklame hvor Dagbladet bryter lovverket, slik jeg ser det. Det er også kritikkverdig at journalisten gjengir denne påstand om positiv studie helt uten å sjekke kilden eller få en fagpersons vurdering av denne.

Uten selv å ha sett Ullevål-studien kan jeg med 99,9% sikkerhet si at denne studien neppe hadde kontrollgruppe, randomisering eller blinding. Hvis den hadde det, og ellers var godt utført, så ville det være mildt sagt oppsiktsvekkende resultater. Studien er heller ikke publisert noe sted, og dermed blir påstanden helt meningsløs å sette på trykk.

Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 sier blant annet:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Journalisten har åpenbart ikke tatt seg bryet til å sjekke påstandene til de alternative behandlerne med en eneste fagperson.

FriTanke.no skrev tidligere i år om medienes formidling av uvitenskapelige påstander og alternativ behandling, og leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte da:

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

Og vitenskapelige funn peker helt klart i retning av at ingen av nevnte alternative behandlingsformer har noen effekt på spedbarnskolikk – eller det meste annet.

La oss se på de tre behandlingsmetodene og hva forskningen sier.

1) Osteopati

Britisk Medical Journal sin publikasjon Clinical Evidence undersøkte i 2010 ulike behandlinger for spedbarnskolikk, og de konkluderte slik vedrørende osteopati:

We found no direct information from RCTs about the effects of cranial osteopathy in infants with colic.

De fant altså ingen god forskning som undersøker dette.

Ser man på enkeltstudier så finnes én britisk studie på 28 barn publisert i 2006 (Hayden), og denne mente å finne en svak positiv effekt. Men kontrollgruppen her fikk ingen behandling, og da sier i praksis studien ingenting, for å sammenligne barn som får aktiv oppfølging, berøring, «massasje» osv, med en gruppe som ikke får noe av dette, er meningsløst. Studien er også liten, resultatene var ikke statistisk signifikante, den er ikke replikert, og ble åpenbart ikke ansett som god nok til at BMJ ville ta den med i sin oversikt.

Dagbladets påstand er at kolikk kan behandles med osteopati, men det finnes altså ingen god forskning som viser at dette er korrekt. Den lille forskning som er gjort klarer ikke å påvise noen klinisk signifikant effekt.

2) Kiropraktikk

Når man hører om kiropraktikk og spedbarnskolikk så tenker man straks på saken med Simon Singh og British Chiropractic Association (BCA). Singh skrev i april 2008 en spalte i The Guardian hvor han påpekte at det ikke fantes noen god dokumentasjon for at kiropraktikk er effektivt mot spedbarnskolikk, hvorpå BCA saksøkte ham. Du kan lese detaljene her, men saken endte med at Singh til slutt vant.

Så hva sier da forskningen om bruk av kiropraktikk mot kolikk? Clinical Evidence sier:

Compared with simethicone: Spinal manipulation may be more effective at reducing duration of crying after 2 weeks (low-quality evidence).

Compared with holding: Spinal palpation by a chiropractor seems no more effective than the baby being held by a nurse at reducing the duration of crying after 8 days (moderate-quality evidence).

Altså, dokumentasjonen for at kiropraktikk har en effekt på spebarnskolikk er mangelfull og peker i negativ retning. Den beste dokumentasjonen tilgjengelig tyder på at det ikke virker bedre enn å bare holde babyen i armene.

En systematisk gjennomgang av forskning på kiropraktikk mot ulike lidelser, inklusive spedbarnskolikk, utført av Edzard Ernst i 2006 konkluderte slik:

Collectively these data do not demonstrate that spinal manipulation is an effective intervention for any condition. Given the possibility of adverse effects, this review does not suggest that spinal manipulation is a recommendable treatment

En annen analyse som ble gjort at Canadas helsemyndigheter konkluderte slik:

There is no convincing evidence that spinal manipulation alone can affect the duration of infantile colic symptoms.

Ser man på den norske, randomiserte, blindede enkeltstudien med kontrollgruppe som sammenlignet kiropraktikk med at en sykepleier bare holdt barnet i armene, så konkluderte denne slik:

Chiropractic spinal manipulation is no more effective than placebo in the treatment of infantile colic. This study emphasises the need for placebo controlled and blinded studies when investigating alternative methods to treat unpredictable conditions such as infantile colic.

Så nei, ingenting tyder på at kiropraktisk behandling hjelper småbarn mot kolikkplager.

3) Akupunktur

Når det gjelder bruk av akupunktur mot spedbarnskolikk så finner jeg lite forskning. Den generelle trend innen forskning på akupunktur er at den ikke har effekt utover placebo, ikke en gang på smerte. I nyere studier hvor man sammenligner akupunktur med falsk akupunktur, så er effekten like stor i begge grupper. Enten man stikker med tannpirkere, stikker nåler i tilfeldig punkter, stikker nålene grunnere enn man egentlig skal, eller bruker falske nåler hvor den går opp i «skaftet», så er effekten like stor, eller liten, hos pasienten. Effekten er derimot større hos de som har en entusiastisk akupunktør enn hos de med en med nøktern akupunktør, noe som peker sterkt i retning av ren placeboeffekt.

Akupunktur virker altså ikke for de fleste plager som er testet. Men virker det mot spedbarnskolikk? Det synes bare å være gjort to studier på dette, og den ene er en svensk studie som mente at det hadde en positiv effekt. De konkluderte slik:

Minimal acupuncture shortened the duration and reduced the intensity of crying in infants with colic. Further research using different acupuncture points, needle techniques and intervals between treatments is required.

Effekten var liten, men statistisk signifikant. Men denne studien har problemer. Selv om studien var randomisert og blindet, så påpeker de at flere barn i akupunkturgruppen gråt inne i rommet de fikk akupunktur, slik at foreldrene, som satt i naborommet og ikke skulle vite om barnet fikk akupunktur eller ikke, kunne ha hørt dette. Stedet på kroppen hvor barnet ble stukket ble heller ikke dekket til i etterkant, så det er ikke urimelig at foreldre kunne se dette mellom hver behandling. Når foreldrene hører barnet gråte og kanskje ser at barnet har blitt stukket med akupunkturnål, så kan det både påvirke måten de behandler barnet mellom hver behandling (mer omsorg og trøst), og hvordan de rapporterte mengden av gråt til forskerne. En annen svakhet ved studien er at foreldrene ikke ble spurt om hvilken gruppe de trodde barnet deres tilhørte ved slutten av studien, og dermed fikk de ikke kontrollert om blindingen var tilstrekkelig godt utført.

I skrivende stund er det en større norsk studie på gang ved Universitetet i Oslo for å teste akupunktur mot spedbarnskolikk, og i pilotstudien påpekte de nettopp blinding som et problem:

The pilot study led to important changes that were implemented into the final trial protocol. Blinding validation is essential in no-treatment controlled trials of acupuncture on infants, where the parents are blinded assessors of symptom reduction. The authors suggest that blinding validation questions, and the answers to these questions, should be reported.

I denne norske studien vil alle barna få dekket til akupunkturpunktet med et plaster slik at ikke foreldrene skal kunne se om barnet har fått et nålestikk eller ikke. Studien skal være fullført i 2014, så da får vi se hva den viser.

Den andre studien (PDF) som er gjort, for øvrig også svensk, mente også å finne en positiv effekt, men denne studien var en del mindre enn den andre og inkluderte bare 40 barn. Et problem med denne studien var igjen blindingen. Her dekket de til stikkpunktet med plaster, men det ser ut til at behandler ikke var skjermet fra foreldrene slik som i den første studien hvor en «nøytral» sykepleier overleverte barnet fra foreldre til behandler. Dermed kan foreldre ha fått signaler om hvilken gruppe barnet tilhørte, og den ikke-blindede behandler kan påvirke barnets opplevelse underveis.

Den ene forfatter av studien er for øvrig styreleder i «The Foundation of Acupuncture and Alternative Biological Treatment Methods» som også har mottatt økonomisk støtte fra AKAB Utbildning som utdanner akupunktører, så en viss interesse for et positivt utfall av studien må man kunne sies at finnes. I tillegg er det påfallende å lese hvor usedvanlig lite objektivt studien er beskrevet, med en helt tydelig og klar forutinntatthet om akupunkturens uovertruffenhet, og fullstendig mangel på kritisk analyse i diskusjonsdelen. Det er alltid et dårlig tegn.

Konklusjonen blir altså at det ikke finnes nok forskingsmateriale til å kunne si noe om effekten av akupunktur mot spedbarnskolikk, og sett i lys av trenden innen forskning på akupunktur for andre lidelser er det lite grunn til å være optimistisk.

4) Homeopati

Her mangler det fullstendig forskning så vidt jeg kan se. Ingen studier er publisert på området, men ettersom flere systematiske gjennomganger av forskningen på homeopati har vist at det ikke har noen terapeutisk effekt på noen lidelse, er det ingen grunn til å tro at magisk ristet vann skal virke mot kolikk heller. Det finnes uansett intet grunnlag for å hevde at det faktisk har en positiv effekt når det ikke finnes kontrollerte studier på området.

Så nei, Dagbladet, Klikk.no og Katrine Andreassen, det finnes ingen grunn til å hevde at alternativ behandling virker mot spedbarnskolikk, noe også denne systematiske gjennomgangen publisert tidligere i år viser. Sammenblandingen av påstander om effekt, helt uten å slippe til kritiske røster som kan balansere saken, samt ren reklame for tre alternative behandlere, gjør at denne artikkelen er særdeles kritikkverdig.

Får vi en ny oppfølgingsartikkel med informasjon fra forskningen denne bloggposten viser til? Det hadde vært noe.