Whooping cough vaccineDet kommer vel ikke som en overraskelse på noen at jeg synes såkalte alternativtilhengere som regel tar feil i det meste av det de utbasunerer av påstander omkring helse. Vi er for det meste uenige på helt sentrale områder innen helserelaterte spørsmål.

En del uenigheter er likevel oppkonstruerte fra alternativfolkets side. Et eksempel er hvordan alternativ behandling fremstiller seg som «holistisk», altså at de ser på «hele mennesket» og helbreder årsakene til sykdom heller enn bare symptomene, i motsetning til skolemedisinen som da visstnok ikke gjør det.

Dette er selvsagt tull ettersom skolemedisinen i aller høyeste grad er opptatt av både kosthold, mosjon og en sunn livsstil. Skolemedisinen fokuserer definitivt på årsakene til sykdom, nemlig bakterier, virus, eller skader i kroppen som påfører smerte og problemer. Ved å fjerne eller korrigere disse årsakene, kan pasienten bli frisk. I blant er det sykdommer vi ikke kan helbrede, for eksempel diabetes type 1, kroniske ryggsmerter, leddgikt og mange andre sykdommer og plager, men da er nettopp symptomdempende medikamenter helt sentrale for at disse menneskene skal få best mulig livskvalitet på tross av sin uhelbredelige lidelse. Sammen med medikamentene er likevel alle de andre livsstilsfaktorene viktige, og enhver god lege informerer også om dette. Denne delen av det alternative budskapet er altså ingen motsetning til skolemedisinen, selv om alternativfolket liker å late som om dette er noe kun alternative behandlere bryr seg om.

Likevel er det selvsagt nok av motsetninger hvor jeg er dønn uenig med alternativfolket, og jeg har nesten 100 år med medisinsk forskning i ryggen til å støtte mitt ståsted.

Men så hender det at alternativfolket i diskusjoner likevel har et poeng, og jeg tenkte å nevne ett eksempel hvor jeg mener vi skeptikere faktisk bør ta kritikken innover oss. Det handler om vaksiner. Vaksinemotstanderne har den siste tiden brukt et argument gjentatte ganger i diskusjon med oss skeptikere, og det er at en del vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet har en tidsbegrenset effekt, og at hvis vi virkelig mente det vi sa om hvor viktig det er for alle å vaksinere seg med tanke på flokkimmunitet, så burde vi alle revaksinere oss jevnlig.

Touché.

Her mener jeg de har helt rett. Skeptikere argumenterer ofte med hvor viktig det er for alle å vaksinere seg. Ikke bare for å beskytte oss selv, men også for å bidra til å opprettholde en flokkimmunitet som gjør at også uvaksinerte individer beskyttes indirekte. Hvis en stor nok andel av befolkningen er vaksinerte, ofte i størrelsesorden 90% eller mer, så vil de fleste smittsomme sykdommer ha vanskelig for å spre seg, fordi selv om en person blir smittet er de fleste i omgangskretsen vaksinerte, og da stopper spredningen der.

Å opprettholde flokkimmunitet er viktig av minst tre grunner:

1) En del mennesker kan ikke vaksineres av ulike årsaker. Kanskje de har fått transplantert inn et organ og går på immunhemmende medikamenter som gjør at de ikke vil tåle en vaksine. Eller de er allergiske mot en bestanddel i vaksinen. Eller de har en sykdom som gjør at immunsystemet er spesielt svekket. Eller de går på cellegift eller annen medisinsk behandling som svekker immunforsvaret. Det finnes en del personer rundt oss som ikke har det privilegiet vi andre har at de kan vaksinere seg og dermed være beskyttet mot mange smittsomme bakterier og virus. Vi har en plikt til å gjøre det vi selv kan for å bidra til at også disse menneskene kan unngå unødvendig sykdom.

2) Vaksiner virker ikke på alle hver gang. Prosessen som får immunsystemet til å reagere på en vaksine fungerer på en evolusjonær måte med stor grad av tilfeldighet. Det er komplekst, og jeg vil derfor anbefale at du ser videoen nedenfor hvor Abbie Smith forklarer dette, men kort sagt så vil det være en del mennesker som rett og slett ikke utvikler de rette antistoffene etter en vaksine. Det er også noe av grunnen til at en del vaksiner gis i to eller flere omganger, nettopp for å øke sjansen for at de som ikke utviklet riktig immunrespons første gang forhåpentligvis gjør det på andre dose. Dette kan være deg eller meg for en hvilken som helst vaksine, uten at vi kan vite det, og derfor er vi avhengige av at flest mulig rundt oss også er vaksinerte i tilfelle vaksinen ikke «bet» på oss i denne omgang.

(Jeg anbefaler for øvrig også Abbie Smith sin glitrende blogg ERV.)

3) Barnevaksinene gis ikke før barnet er noen måneder gammelt, og derfor er de ekstra sårbare i sine første levemåneder. Enkelte vaksiner bruker også noe tid før de er på sitt mest effektive, så de minste blant oss har mindre beskyttelse enn ungdom og voksne. Eldre mennesker kan også være ekstra sårbare for infeksjoner, og dø av sykdommer yngre folk bare blir litt småsyke av. For å beskytte de yngste og de eldste i samfunnet er flokkimmuniteten kritisk.

Her har vi alle et ansvar.

Men holder det altså ikke å vaksinere oss én gang? Nei, enkelte av de vanlige barnevaksinene har som nevnt en begrenset varighet. La oss se på noen eksempler.

1) Kikhostevaksinen gis i dag til barn i tre doser, ved 3, 5, og 12-måneders alder. Denne gir god beskyttelse (ca 85%) frem til man er to år, og så faller effekten gradvis. Så gis man ny dose i 8-årsalder, som da gir beskyttelse frem til man er rundt 14-15 år, hvorpå man får en siste dose. Denne skal vare til man er voksen, altså rundt 25 år, men etter det har man redusert beskyttelse igjen (selv om den er bedre enn å ikke være vaksinert i det hele tatt).

Voksne bør altså få en boosterdose av kikhostevaksine hvert tiende år. Vaksinen gis i dag som en kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV), og uten å få denne hvert tiende år fra man er rundt 25 år gammel, så har man en suboptimal beskyttelse mot kikhoste. Har man fått barnevaksinene er man som sagt bedre beskyttet enn om man aldri er blitt vaksinert, men man er likevel ikke så godt beskyttet som man kan og bør være.

Kikhoste kan være dødelig, og ikke minst svært ubehagelig, for veldig små barn. Ved å ikke revaksinere seg som voksen øker man risikoen for å smitte de minste blant oss og dermed påføre dem en potensielt dødelig sykdom. Selv hos voksne kan sykdommen være veldig ubehagelig, så beskyttelse mot denne bakterien er å anbefale.

2) Kusmavaksinen gis i dag til barn når de er 15 måneder og igjen når de er i 6. klasse. Vaksinen inngår i trippelvaksinen MMR mot kusma, røde hunder og meslinger, og gir svært god beskyttelse (over 95%, kanskje så mye som 99,7%) i lang tid, muligens livet ut. Har man hatt sykdommen som barn har man beskyttelse livet ut.

MMR-vaksinen ble ikke innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet før i 1983, så vi som er født før det er neppe vaksinert mot bl.a. kusma. Har vi da ikke hatt kusma som barn, er vi utsatte for sykdommen, noe som både er farlig for oss selv og ikke minst bidrar til å kunne spre smitten til andre sårbare individer.

Sykdommen kan gi en del alvorlige skader, både hjernehinnebetennelse og døvhet, og det anbefales derfor at alle barn vaksineres. Som voksen kan sykdommen blant annet føre til infertilitet, så hvis man ikke allerede har hatt kusma bør man vaksinere seg.

3) Poliovaksinen gis ved 3-, 5- og 12-måneders alder, med to boosterdoser i skolealder. Disse dosene gir da beskyttelse i 10-15 år, men det anbefales at man fornyer med boosterdoser hvert 15 år som minimum. Dette vil være effektivt selv om det er gått flere tiår siden man fikk basisdosene som barn. Poliovaksinen er en del av kominasjonsvaksinen som også beskytter mot kikhoste, så her slår man flere patogener i ett smekk ved å ta DTP-IPV-vaksinen hvert tiende år.

4) HPV-vaksinen er relativt ny og beskytter mot noen varianter av HPV-virusene som kan føre til livmorhalskreft og kjønnsvorter, men som også ser ut til å være årsak til en vesentlig andel andre krefttyper som rammer begge kjønn. Ved å vaksinere seg mot HPV bidrar man til å redusere risikoen for at man utsetter andre mennesker for disse virusene gjennom seksuell aktivitet. Selv om vaksinen per i dag bare gis gratis til unge jenter, er det mye som tyder på at gutter også vil bli vaksinert etterhvert, og det er ingenting i veien for at voksne (som har sex med flere partnere) også vaksinerer seg (selv om man da må betale for dette selv).

Så er spørsmålet: Hvor mange av oss voksne vaksineforkjempere tar boosterdoser mot kikhoste og polio, vaksinerer oss mot kusma om nødvendig, og vaksinerer oss mot HPV? Har vi reist til enkelte utsatte land så har vi kanskje fått boosterdoser som er påkrevd for enkelte sykdommer, men utover det tror jeg de færreste tenker på revaksinering. Vi skal dermed være noe forsiktige med å kritisere for hardt de foreldre som ikke vaksinerer sine barn, uten samtidig å rette en pekefinger mot oss selv og våre meningsfeller som ofte ikke har tatt de nødvendige og tilgjengelige vaksiner.

La meg likevel være helt tydelig på at det er mindre tilgivelig å ikke vaksinere sine barn enn å ikke ta boosterdoser som voksen, så de to «syndene» går ikke ut på ett, men når vi maser om viktigheten av flokkimmunitet bør vi også se oss selv i speilet og følge våre egne anbefalinger.

Jeg skal hvertfall følge mine egne råd og sørge for å boostre kikhostevaksinen og sjekke om jeg bør får meg en dose MMR-vaksine for sikkerhets skyld. HPV-vaksinen er jeg allerede i gang med og skal straks ta andre dose.

Hva med deg?