I fredagsbilaget til Dagbladet i dag er det en artikkel om Twitter, og Trine Grung er en av flere personer som intervjues. I artikkelen finner vi blant annet dette:

I et halvt år la «Helse-Hilde», eller Hilde Larsen, ut innlegg på bloggen til Grung. Det dreide seg om hvordan hun prøvde ut alternative metoder for å kurere leddgikten hun lider av. Hver mandag kom noe nytt, antall lesere gikk rett i taket hver gang.

– Jeg oppdaget henne gjennom venner, hun holdt på å dø, var medisinert i hue og ræva. Så bestemte hun seg for å kutte alle medisiner, rense kroppen, hun er nok litt for spaca for hvermannsen.

Det var spesielt to bloggere som kommenterte innleggene. En gang brukte den ene sju timer på en søndag for å dra et innlegg fra hverandre.

– Det gikk så langt at jeg gikk til politiet med en som jeg følte forfulgte meg. Han twitra meg 100 ganger om dagen, blogga om at bloggen min var forferdelig.

Seks måneder med «Helse-Hilde» seinere ble det slutt.

– Jeg hadde aldri trodd at den type makt fantes, jeg ble regelrett tatt på senga.

Hun vrir litt på seg.

– Det var tøft i perioder, men I don’t give a fuck, it worked for her. Det hele var verre enn en annen sak du har prøvd å få meg til å uttale meg om.

Og den saken er da hun blogget noe drit om Elin Tvedt og mistet sin programlederjobb i TV Norge som konsekvens.

Det er vanskelig å vite hva man skal si til sånt, fordi det er ille på så mange nivåer at man blir litt hjerneblåst.

Trine Grung kommenterte mitt engasjement også i NRK-programmet Trygdekontoret, noe jeg har blogget om før. Hun synes åpenbart det er hårreisende at noen kan bry seg om sannheten. At noen kan bruke flere timer, på en søndag til og med, for å forsøke å rette opp i potensielt farlig og svært villedende helseinformasjon publisert på en blogg med mange lesere – deriblant alvorlig syke mennesker som, merkelig nok, ser på henne som en autoritet.

Trines svar til meg dengang var at hun dessverre bare hadde ti minutter til rådighet når hun skulle blogge, så hun hadde ikke tid til å underbygge påstandene sine… men å innrømme at det også betyr at det hun skriver er feil, det gjorde hun aldri.

La meg også presisere, om noen skulle være i tvil, at jeg ikke er den hun gikk til politiet for å rapportere. Så vidt jeg vet. Men jeg synes det er ganske alvorlig at artikkelen er formulert på en måte som får det til å se ut som om jeg kanskje har trakassert henne slik at hun måtte politianmelde meg. Om det er tilsiktet av Grung eller bare slapt journalistisk arbeid fra skribenten vet jeg ikke, men det burde ikke fått stå slik på trykk.

Jeg har for øvrig ikke utvekslet veldig mange ord med Grung, blant annet fordi hun blokkerte meg fra sitt kommentarfelt, sine Facebooksider, og på Twitter straks jeg blogget en kritisk artikkel om henne. Grung eller HelseHilde har aldri noensinne innrømmet å ha kommet med en eneste feil, på tross av at jeg i mine bloggposter har påvist uendelig med faktafeil, og underbygget det med solide, vitenskapelige kilder.

Men Grung og Larsen bryr seg ikke om kilder. Eller vitenskap. Fordi sannheten er fullstendig relativ. «Det som føles rett for meg, er sant.», er deres mantra. Det eneste som betyr noe er personlige opplevelser.

Grung og Larsen lever i en verden hvor 2+2=5 fordi det oppleves riktig og gir mening for dem, uansett hva matematikk måtte si om saken. Vann med ekstra mye oksygen er i følge HelseHilde en antioksidant, en påstand som faller på sin egen urimelighet, men om man påpeker feilen så beskyldes man for å angripe hennes overbevisning og person. Hvis hun mener at oksygen er en antioksidant, så har ingen rett til å fortelle henne at dette faktisk ikke er korrekt, fordi da gjør man narr av hennes tro og hennes erfaringer.

Det Trine Grung heller ikke sier noe om i Dagbladet er alle bloggpostene og kommentarene hvor hun og HelseHilde angrep meg på fullstendig usaklig grunnlag. Uten noensinne å svare på kritikk, uten noensinne å innrømme feil, og uten en eneste gang å finne noe som helst faktafeil i det jeg skrev.

Det som kanskje best illustrerer den faktiske situasjon er en kommentar jeg fikk i bloggen min fra en tidligere Grung-fan:

Hei.

Vet ikke om dette er rette plassen å sette inn denne kommentaren, for mitt ærend er å be om unnskyldning for å ha vært for rask i avtrekkeren i forhild til kritikk jeg skrev i en kommentar på en annen blogg.

Jeg burde ha sjekket ut mer nøyaktig før jeg kommenterte. Etter å ha lest endel av de andre kommentarene som også kom til det nevnte blogginnlegget, jeg regner med du skjønner hvilket jeg mener (nevner ikke navn, så slipper jeg å bli «sperret ute». – Etter en stund var det noe som «skurret», og jeg begynte å søke/ lete for å finne kilden, det vil si denne bloggen. Nå har jeg lest alt, og dermed tror jeg at bildet demrer litt klarere.

Du har opptredd både saklig og ryddig i dine innlegg. Min kritikk var ikke berettiget, beklager!

Hun hadde altså først bare hørt på Grung sin versjon av saken, i en bloggpost hvor Grung angrep meg med alvorlige beskyldninger, men uten å lenke til det jeg hadde skrevet slik at hennes lesere kunne vurdere selv. Istedenfor plukket hun løsrevne sitater og konstruerte sin egen versjon av hendelsene. Da denne kommentatoren altså tok seg bryet til å søke og finne min blogg, og leste hva jeg faktisk hadde skrevet, så skjønte hun at Grung serverte løgner, og denne kommentatoren var stor nok til å beklage sin tidligere kritikk av meg.

Når jeg kritiserer andre, så passer jeg alltid på å lenke til kildene slik at leserne selv kan se kontekst og sjekke om de er enig med meg eller motparten.

Det er slik Grung opererer. Hun hevder å være ekspert i sosiale medier, men enhver som har fulgt henne skjønner at hun oppfører seg usedvanlig amatørmessig. Når hun møtes med saklig kritikk, som i bloggpostene mine, svarer hun med sutring og personangrep. Og driter seg ut. Gang på gang. Men media liker henne, så hun får spy ut sin subjektive versjon av hendelsene i både TV og aviser, uten at noen journalist gidder å sjekke fakta og høre med den andre part. Kanskje på tide at en avis turte skrive noe om de faktiske forhold? Om hvordan Grung misbruker sin makt og popularitet til å spre livsfarlig helseinformasjon?

Et avsnitt i en tidligere bloggpost jeg skrev om HelseHilde viser dette tydelig:

Hilde Larsen er også mor, og opplyser offentlig om at hun gir sine barn MMS, Miracle Mineral Solution, for å kurere alt fra ørebetennelse til influensa. MMS er et industrielt blekemiddel som det ikke er lov å tilsette i matvarer, legemidler eller kosttilskudd. Både WHO, Mattilsynet, Giftinformasjonssentralen, helsemyndighetene i en rekke land, og nå også Legemiddelverket advarer mot å innta dette stoffet da det anses som farlig. Likevel har HelseHilde oppdaget på sin personlige helsereise at det hjalp hennes barn, så derfor fortsetter hun å tømme i dem et ulovlig stoff som beviselig er skadelig og farlig, og som ikke har noen dokumentert positiv helseeffekt.

Drammens Tidende hadde for få dager en artikkel om nettopp MMS:

Skjermbilde 2012 01 20 kl 15 03 07

Men dette lar Grung henne promotere. Og ikke en journalist synes det er noe å ta tak i åpenbart. Bedre å la Grung syte over hvor grusomme personangrep hun utsettes for når noen er frekke nok til å påpeke at eksempelvis å anbefale MMS som kur mot ørebetennelse til små barn er farlig og uansvarlig.

La oss se mer på hva Trine Grung har latt HelseHilde promotere gjennom sin egen blogg:

HelseHilde har i både Grung sin blogg, så vel som i kommentarfeltet til min egen blogg, hevdet at cellegift dreper kreftpasienter og at leger som behandler kreftsyke mennesker er mordere. Hun likestiller fjernhealing av kreft med evidensbasert kreftbehandling, og synes å mene det ene kan være like godt som det andre. Hun søker å skremme kreftsyke mennesker fra å oppsøke konvensjonell kreftbehandling, da den i praksis bare vil gjøre dem sykere.

[…]

På sin personlige reise har hun også funnet ut at mangel på vann er en av hovedårsakene til de fleste sykdommer, dette basert på en bok fra en diskreditert avdød forsker som aldri fikk publisert en eneste studie som underbygget denne påstanden. Hun anbefaler kraftige antibiotikakurer mot naturlige tarmbakterier, en praksis som helsemyndighetene fraråder på det sterkeste. Hun promoterer Hulda Clark sine råd, en kvinne som mente at årsaken til all sykdom var parasitter i kroppen. Ja, selv kreft kunne kureres ved å følge Clark sine enkle råd for å fjerne parasittene fra kroppen. Men si meg en ting, HelseHilde: Hva døde Hulda Clark av? Jo, hun døde av kreft for litt over et år siden. Har det aldri slått deg at hun derfor kanskje tok feil?

Hun markedsfører alternative kjeltringer som vil kurere kreft med bakepulver, og svindlere som vil kikke på ditt blod i mikroskop som de har fått et lynkurs i å bruke feil. Det er nemlig viktig å få uskolerte mennesker på alternativmesser til å analysere blodet ditt for å kunne konkludere, alltid og uansett, med at blodet ditt er surt og du vil trenge å kjøpe spesielle overprisede kosttilskudd før du får kreft. Eller vondt i magen. Eller migrene. Eller blir overvektig. Eller får astma. Etellerannet. For blodet er alltid surt. Hvertfall frem til de kikker på blodet ditt neste gang, etter at du har lagt igjen masse penger hos dem i meningsløse produkter som har ordnet opp i problemet. Midlertidig. Best å kjøpe litt til så ikke blodet går tilbake til å bli surt og AIDSen tar deg.

Og når jeg skriver bloggposter hvor jeg ser på disse påstandene, sjekker forskningslitteraturen, og så påpeker at dette ikke er korrekt helseinformasjon, så svarer Trine Grung og Hilde Larsen med at jeg mobber dem. Bu-fuckings-hu. Jeg er så ond som tør fortelle verden at de faktisk er noen kunnskapsløse tullinger som setter bloggbesøk og annonseinntekter over lesernes sikkerhet og helse.

For det var også en sak. Hilde Larsen brukte affiliate-lenker i sine bloggtekster, både hos Trine Grung og i sin egen blogg. Dette er lenker som identifiserer HelseHilde som samarbeidspartner slik at når besøkende som kommer til en nettbutikk via disse lenkene handler produkter, så får HelseHilde prosenter av dette. Det gjaldt blant annet i hennes markedsføring av sølvvann fra altshop.no. Dette er forbudt i følge Forbrukerombudet (hvis leseren ikke er gjort tydelig oppmerksom på slike lenker), og det bryter også med betingelsene til WordPress.com hvor Larsen hostet sin egen blogg. Dermed ble bloggen hennes stengt, og begge følte seg igjen trakassert og mobbet. Grung hevdet innbitt at slike affiliate-lenker var lovlig og uansett ikke hennes redaktøransvar om hun bare gjenga Larsens bloggposter i sin blogg (ekspert i sosiale medier?), men selv da hun fikk direkte referanser til lovverket flere ganger, nektet hun å akseptere at de brøt loven og at hun tok feil, og insisterte på at det var mobbing.

Det er Trine Grung i et nøtteskall. Hun tar aldri feil. Og når noen peker ut de mest åpenbare feil som er hevet over all diskusjon, så svarer hun med at hun er utsatt for trakassering. Feil innrømmes aldri. Det er alltid alle andres feil. Og media spiller med. Det tilfører en ekstra trist dimensjon, fordi dette er ikke bare teit, det er også potensielt livsfarlig.

Hilde Larsen la nylig ut en ny bloggpost hvor hun hevder at kroniske sykdommer bare finnes fordi «Big Pharma» holder mennesker syke gjennom medisiner. Hun hevder at ME-syke er en melkeku for legemiddelindustrien som vil holde dem syke så de kan tjene penger på medisiner, og at den nye kreftmedisin-behandlingen av ME-syke fra Haukeland er en del av en ondskapsfull konspirasjon som legene er med på for å tjene mest mulig penger.

Dette er det verdensbildet Hilde Larsen har promotert blant annet gjennom Grung sin blogg, og Dagbladet lar henne syte over at noen har følt det nødvendig å reagere på et slikt budskap.

I Dagbladet-artikkelen sier også Trine:

Hvis jeg skriver meningene mine blir det mye fuzz. Jeg orker det ikke lenger.

Der har du hennes selvinnsikt. Årsaken til at det blir mye fuzz er at hennes meninger er så idiotiske. Og det mener jeg ikke på noen subjektiv måte, jeg mener det rent objektivt. Hennes meninger er så fulle av faktafeil og så langt fra virkeligheten at det ikke er rart folk reagerer. Hvis hun tok seg tid til å sjekke fakta, søke etter informasjon, gjør seg selv litt mer informert om verden, så hadde det ikke blitt så mye fuzz. Men når hun insisterer på at alt hun sier er sant fordi det føles sant, så må hun også regne med at folk blir provosert og føler for å peke ut feil i hennes påstander, både på Twitter og i blogg. Det er rett og slett veldig, veldig barnslig oppførsel fra en førti år gammel kvinne som hevder å være profesjonell i faget.

Men nok om det. Er du interessert i saken så kan du gjerne lese gjennom mine tidligere bloggposter om Trine Grung og HelseHilde og gjøre opp din egen mening:

23.05.2010: Trine Grung våser om kosthold
15.09.2010: Er det feigt å være kritisk?
21.11.2010: Livsviktig vann – HelseHilde våser om vann
24.11.2010: HelseHilde, Trine Grung og Dunning–Kruger-effekten
15.03.2010: Trine Grung drapstruet på Twitter? Selvsagt ikke.
20.04.2011: HelseHildes helsereise – bærtur på feil jorde
27.04.2011: Personangrep, patos og pseudovitenskap
29.04.2011: Svar på tiltale
03.05.2011: En reise tar slutt


Undreverset har også blogget om saken:
Kildekritikkfella – hva Dagbladet ikke forteller deg om Trine Grung