Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.

MVCJd6fte6PwK82zlRvv1QhZgY0THrdAJUSmQ89t5jyQ1) MUK

Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.

MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!

Vi liker heller ikke mat laget med dyrenes innmat, og summen av dette snobberiet hvor vi bare tolererer indrefilet og de edleste biffer gjør at kjøttproduksjonen raser i været. Økt kjøttproduksjon er en alvorlig klimatrussel, og skal vi møte klimautfordringene på en noen som helst vettug måte må vi produsere mindre kjøtt. En viktig måte å gjøre det på er nettopp ved å utnytte dyrene best mulig, heller enn å bare spise det beste kjøttet og kaste resten.

Å klage på MUK og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Gravid2) Barn

Vårt kanskje største klimaproblem er barn. Jepp, du leste riktig. Du kan resirkulere deg grønn, kjøpe den mest miljøvennlige bil, spare strøm og bli vegeterianer, men får du barn er alle dine anstrengelse nytteløse.

En analyse utført ved Oregon State University viste at hvert barn man får sørger for 20 ganger mer utslipp av klimagasser enn de miljøtiltak man selv klarer å iverksette. Dette varierer mye fra land til land, men en borger i USA vil tilføre atmosfæren nesten 10 000 tonn CO2 for hvert barn de får, noe som er rundt 5.7 ganger mer enn det en gjennomsnittlig person står for i løpet av sitt liv.

Utslippstallene av klimagasser per innbygger er noe høyere i USA enn for Norge, men selv her vil to barn medføre økte utslipp av klimagasser omtrent 20 ganger høyere enn det vi har mulighet til å redusere gjennom personlige miljøtiltak.

Å få mange barn og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Resirkulering3) Resirkulering

Oslo kommune fokuserer nå på mer på kildesortering og resirkulering og stadig flere husstander får tilsendt de grønne og blå posene for ulike typer avfall. Men har dette noe for seg? Mye tyder på at dette er en feilrettet miljøfokus. Det er få avfallstyper det faktisk har noen klimamessig gevinst å resirkulere, så vidt jeg kan se av den forskning som er gjort.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjort flere analyser, og da jeg blogget om dette for en del år siden viste jeg til en rapport fra 1998 som sa blant annet følgende:

Dessuten viser studien at materialgjenvinning som behandlingsform ikke alltid er det beste alternativet. Tallene viser at for papir og plast overstiger både de miljømessige og økonomiske kostnadene i de fleste tilfeller kostnadene ved forbrenning og deponering (også selv om man ikke har tatt hensyn til miljøkostnadene fra viderebehandling av gjenvinningsavfall). Dette skyldes vesentlig høyere innsamlingskostnader ved materialgjenvinning sammenlignet med tradisjonell avfallsinnsamling.

For bedriftspapir framstår gjenvinning som det beste alternativet grunnet relativt lave hentekostnader og høy papirkvalitet, og dermed gode priser. I vårt datamateriale er forbrenning det beste alternativet for husholdningspapir, se tabell 5.7. Materialgjenvinning og moderne fyllplasser med oppsamling av miljøskadelige utslipp kommer omtrent likt ut, mens gamle fyllplasser gir høyest kostnader på grunn av utslipp av metangass. For plast er gjenvinning det dyreste alternativet på grunn av høye transportkostnader. Forbrenning og deponering kommer omtrent likt ut.

Ser vi på nyere analyser kan vi se på SSB sin rapport fra 2009 hvor de konkluderer med at for papir/papp er forbrenning det beste for klimaet, noe også Aftenposten skrev en sak om dengang. Likevel pusher man hardt på at papir/papp skal sorteres fra øvrig søppel slik at det kan resirkuleres.

Så vidt jeg har lest meg til virker det som om det eneste som har en klar miljømessig gevinst å resirkulere er metaller som aluminium og kobber, mens det meste annet heller kan brennes eller deponeres, forutsatt at man har moderne anlegg som håndterer gassene, og gjerne energien, som frigjøres fra dette.

En mye bedre løsning enn resirkulering er for øvrig lavere forbruk, mer gjenbruk, og mindre produksjon av søppel (emballasje) og materialer som egner seg dårlig for resirkulering, men selv dette vil ha liten effekt i det totale miljøregnskapet. Klimagassutslippene fra husholdningsavfall utgjør nemlig under én prosent av Norges totale utslipp av drivhusgasser, slik at selv om vi alle ble perfekte miljøborgere ville det ha liten reell betydning. Både Astrid Meland og Jon Hustad har skrevet godt om dette tidligere, les det!

Avfallshåndteringen ser i dag ut til å være rettet mot å gjøre ting så vanskelig som mulig for forbrukerne. Kompleksiteten og kostnadene ved å samle inn mange ulike søppelfraksjoner og ofte transportere disse til andre kommuner og ofte også andre land for å håndteres, synes noe absurd. I min oppvekstkommune Sirdal sorterer vi i 6 fraksjoner, noe som gjør at det blir for komplisert å samle inn søppel fra fritidsboliger. Dermed slipper de rundt 3000 hyttene unna, mens de 700 ordinære husstandene sorterer seg til vanvidd. Meningsløst.

En bedre løsning er helt klart å gjøre det enklest mulig for forbrukerne. Andre kommuner og andre land går i retning av mer maskinell sortering, noe som er mye mer effektivt enn det vi selv klarer å sortere manuelt. Heller enn å påtvinge oss sortering i mange fraksjoner, bør vi strebe mot enkel sortering hvor vi kanskje bare skiller organisk avfall fra resten. Da vil vi kunne få med mange flere husstander, få mer effektiv sortering, mindre transport av søppel, og totalt sett øke klimagevinsten. Likevel synes politikere å klamre seg til en utdatert ide om at forbrukerne skal bevisstgjøres gjennom å tvinges til resirkulering. Vi gjør oss selv og klimaet en bjørnetjeneste ved en slik strategi.

Å ville resirkulere mest mulig og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Konklusjon

Poenget mitt er altså at klimautfordringene må møtes med de rette perspektiver. Det mest effektive vi kan gjøre, om vi virkelig bryr oss, er å få færre barn. Miljøaktivismens kjepphest, nemlig å resirkulere best og mest mulig, betyr svært lite i det store bildet. Å klage på MUK og mase om Earth Hour, samtidig som vi får vårt tredje barn og resirkulerer dagens avis, er rett og slett idioti på høyeste plan. Det at det føles riktig og godt, betyr ikke at det er riktig og godt.

For å sette dette i riktig perspektiv: I følge SSB sparer vi rundt 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra husholdningsavfall gjennom materialgjenvinning. Det tilsvarer altså omtrent de ekstra klimagassutslippene fra 12 000 nye norske barn og deres etterkommere, eller omtrent halvparten av fødselsoverskuddet i Norge hvert år (per 2010). Andelen avfall som går til materialgjenvinning har ikke endret seg veldig mye de siste 20 årene, bare fra rundt 30% til 40% av totalen, så selv med våre beste tiltak vil vi neppe klare å endre dette mer enn utslippene tilsvarende noen hundre nye barn i året. Det fødes til sammenligning rundt 60 000 barn hvert år i Norge.

De beste klimatiltakene i verden synes altså å være abort og kondomer. Det klinger kanskje ikke like bra som når Didrik Solli-Tangen synger om resirkulering av papp, men det er vesentlig mer gunstig for klimaet. Likevel hører vi aldri politikere i en klimadebatt snakke om at folk helst burde føde et barn mindre enn de kanskje ønsker. Det ville nok være enda mer upopulært enn å be folk vaske drikkekartongene sine før de brettes og pakkes, men jeg savner at noen tør å si det høyt, og den politikeren hadde lagt inn en sterk søknad for å få min stemme ved neste valg.