Skjermbilde 2012 08 21 kl 17 27 51

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

En person med kjennskap til saken som ønsker å gi et tips, men som ikke ønsker å bli knyttet til saken utover dette, kan muligens finne på å bruke «klarsynthet» som en dekkhistorie. Da er nok risikoen mindre for at politiet vil stille spørsmål med hvor informasjonen kommer fra og hvordan vedkommende kunne vite om dette i etterkant. Ergo bør politiet ta i mot slike tips, og følge dem opp om de virker konkrete nok, selv om «klarsynthet» oppgis som årsak.

En annen grunn til at politiet bør følge opp slike tips er at såkalte klarsynte som regel bruker ulike teknikker for å «lese» andre mennesker, blant annet cold reading. Gjennom cold reading kan de plukke opp informasjon fra det en person selv formidler til den klarsynte, og så levere dette tilbake som om det er informasjon de selv har «sett». Det er overraskende lett å lure folk på denne måten, og alle såkalte klarsynte, såvel som skeptikere som etterligner klarsynte, eksempelvis Derren Brown, benytter seg av dette psykologiske trikset.

Men her kommer problemet: Kanskje lurer også klarsynte seg selv. Rent hypotetisk så kan en klarsynt som har kontakt med de rette personer involvert i saken plukke opp informasjon som er relevant, og så innbille seg at de har sett dette gjennom sine mystiske evner. Det ville i så fall ikke være den første klarsynte som lurer seg selv på denne måten. Det finnes flere eksempler på at folk har startet med å spille klarsynte ved å bevisst bruke cold reading, men etter å ha oppdaget hvor effektivt det er har de begynt å tro de faktisk har spesielle evner. Og om disse da føler sterkt at denne informasjonen er nyttig, og tipser politiet, så bør politiet følge dette opp, nettopp fordi informasjonen kan ha kommet til den klarsynte på helt naturlige måter, enten den klarsynte forstår det selv eller ei.

Jeg tror altså derfor at politiet gjør rett i å følge opp tips fra klarsynte, forutsatt at disse er konkrete nok, som politiet selv understreker. Det ville være tragisk om politiet valgte å ignorere et konkret tips fra en «klarsynt» som senere viste seg å ha vært korrekt. Det er likevel en del forbehold som jeg skal komme tilbake til snart.

Unyttige og skadelige tips

La oss først se litt på tipsene som har kommet inn i Sigrid-saken, og i andre tidligere saker. Har disse vært nyttige? I den pågående Sigrid-saken sier politiet:

– Vi har fått veldig mange tips fra klarsynte og synske, men så langt har ingen lignet på hverandre, sier Morten Wiik ved krimvakta til VG Nett.

Det er selvsagt som forventet, fordi såkalte klarsynte vil bare se ting de fantaserer om i sitt eget hode, og det kan være alt mulig rart så lenge det ikke er noen konkrete holdepunkter å ta tak i. Det er noe av det spesielle med denne saken. Det finnes ikke noe konkret for de «klarsynte» å gripe fatt i, dermed spriker deres syn i alle retninger. Hadde politiet gått ut i media med noen konkrete holdepunkter, for eksempel mistanke om et sted hun kan være, eller en måte hun er forsvunnet, ville nok mange av de klarsynte plutselig «sett» ting som var i overenstemmelse med dette. Men med unntak av etterlysning av en bil så har det ikke vært noe å ta tak i. Dermed spriker tipsene fra klarsynte i alle retninger.

Vi så det samme i saken med Tina Jørgensen som forsvant 24. september 2000 i Stavanger. Det var ingen rød tråd eller sammenfall i tipsene ettersom politiet ikke hadde gått ut med noen konkrete holdepunkter de synske kunne ta tak i. Enkelte av tipsene var også svært motbydelige og påførte de etterlatte traumer. Tinas mor ble eksempelvis kontaktet av flere synske, og en av disse sa følgende:

«Datteren din ligger i kjelleren på et rødt hus, sterkt neddopet og med lav puls.»

Tinas mor, Torunn Austdal Rasmussen, slet med mareritt om disse «synene» lenge etter at Tina ble funnet død en måned senere, pakket inn i plastikk og gjemt i en avløpskum ved Bore kirke på Jæren.

I Tina-saken hadde moren hyret inn en privatdetektiv som brukte synske som en del av sin «etterforskning», og det angret moren på i ettertid:

– Han fortalte med sånn innlevelse at det brant seg inn i sinnet mitt. Jeg håper det bildet slipper taket en gang, sier hun til Dagbladet.

I et annet syn lå Tina i en gammel bunkers på Forus, i et tredje befant hun seg i en svart plastsekk på havets bunn. Noen hadde også sett henne i en bil med ungdommer som kjørte om bord på ei ferje. Alt viste seg å være feil.

– Jeg tror ikke på dem. Jeg tror ikke på noe overnaturlig. De som gjør det, må gjerne bruke synske for min del. Men jeg vil advare alle andre mot å gjøre sånt i en desperat situasjon. Det gir bare en unødvendig ekstrabelastning, sier Austdal Rasmussen.

Den 1. april 2002 forsvant Benedicte Maxwell Iversen i Oslo, og også i denne saken kom det inn mange tips fra synske:

– I denne perioden kom det inn 70- 80 henvendelser fra folk som påsto å ha synske evner. Det påfallende var at overhodet ingenting stemte. Jo flere henvendelser vi fikk, jo mer useriøse ble de. Noen prøvde til og med å tjene penger på det, sier Sidsel Grasli, talskvinne for Benedictes familie.

– Vil du si at tipsene medførte en psykisk belastning?

– Absolutt. De fortalte mange grusomme ting, helt ned til minste groteske detalj. Jeg måtte skjerme de aller nærmeste for disse historiene, og advarer sterkt mot at folk benytter seg av slike personer, sier Grasli.

Benedicte ble senere funnet død etter å ha tatt sitt eget liv. Tipsene fra de synske var ikke til noe hjelp.

Året før forsvant Jonas Fredbo, og talsmann for hans familie, Øystein Bøe, var også svært kritisk til de synske som bidro med tips i saken:

Øystein Bøe, talsmann for Jonas Fredbos familie, er enig. Han fikk også flere oppskakende historier fra synske, før gutten ble funnet.

– Det viste seg i ettertid at ingenting av det vi fikk høre, stemte, sier Bøe.

I denne saken fra Dagbladet påpekes det også at Røde Kors ikke benytter seg av synske i sitt letearbeid, mens firmaet Maritex som har bistått i søk etter savnede med miniubåt irriterer seg over de synske tipsene:

Det samme sier Trygve Merkesvik i firmaet Maritex på Vestlandet. Han har funnet et 20-tall savnede personer ved hjelp av miniubåt, og har bare negative erfaringer med tips fra påstått synske. Han har mange ganger opplevd at fornuftige søk ble avbrutt fordi noen hadde «sett» den savnede et annet sted. Og så viste det seg at personen likevel lå der man lette først.

– Nå stiller jeg ikke lenger opp hvis såkalt synske er involvert. Det eneste man oppnår med det, er at søket blir forlenget. Vi må bruke sunn fornuft, i stedet for alt dette synske tullet, sier Merkesvik.

Daværende Kripos-sjef Arne Huuse advarte dengang mot bruk av synske, og understreket at tips fra synske aldri hadde bidratt til oppklaring av noen kriminalsak. Det samme sa Leif A. Lier som har jobbet som etterforsker i mange tiår:

– Ikke en eneste gang har noen av dem vært i nærheten. Jeg forstår at desperate folk har behov for å prøve alt. Men jeg har ingen tro på det, sier Lier.

Diffuse og villedende tips

I Tina-saken ble blant annet Fiskepiren-Verven i Stavanger nevnt, og dykkere ble satt inn for å søke i dette områrdet, men uten hell. Noe som ikke er så rart da Tina senere ble funnet i en kum rundt 25 km unna. Men er det ikke typisk at synske ser steder som virker sannsynlige? Området Fiskepiren-Verven ville kanskje være et naturlig sted å kjapt dumpe et lik hvis Tina var blitt drept i sentrum i affekt, men slik var ikke virkeligheten. Hun ble drept et helt annet sted, og altså dumpet i en kum innpakket i plastikk. Hvorfor så ingen, absolutt ingen, klarsynte dette? Noe så konkret og spesifikt? Nei, de synske ser noe «i nærheten av vann», eller «i nærheten av en skog», eller «i en kjeller» og så videre, fordi det er naturlige ting å gjette seg til, og diffust nok til at det nesten kan gjelde overalt. Men de helt spesifikke detaljene som virkelig kan hjelpe en etterforskning er det aldri noen klarsynte som ser. Er det ikke rart?

I Sigrid-saken ser jeg også at Snåsamannen er koblet inn, men heller ikke han kan hjelpe. Hvorfor ikke? Han har tidligere profilert seg selv med at han har hjulpet til med å finne forsvunnede personer, selvsagt helt uten noen form for dokumentasjon. Men når det kommer konkrete saker hvor han ikke kan benytte seg av informasjon innhentet for eksempel fra internett eller cold reading fra en person som allerede sitter inne med detaljkunnskapen, som i saken med den savnede Therese Mari Åkerøy som ble tatt av et ras i 2010, så kommer han selvsagt til kort. Klarsynte er bare konkrete og detaljerte hvis de kan benytte seg av triks som cold reading. I Tina-saken eller Sigrid-saken kan de ikke det, fordi de ikke kan fiske ut denne informasjonen fra folk som har kunnskapen. Dermed er tipsene deres helt på måfå, drevet frem gjennom ren og ufiltrert fantasi.

Manglende selvkritikk

Jeg synes altså at politiet skal følge opp tips, selv fra klarsynte, så lenge disse er konkrete nok til at det finnes noe å undersøke, og så lenge det ikke går på bekostning av viktigere etterforskning. Likevel, dette hadde ikke vært et stort problem om de klarsynte selv innehadde det minimum av anstendighet og selvkritisk sans som folk flest har og holdt kjeft om sine interne fabuleringer. Se for eksempel på dette eksemplet fra en Facebook-side den 7. august 2012:

Skjermbilde 2012 08 07 kl 21 39

Ja, vi danner oss alle bilder inne i hodet av hva som kan ha skjedd med Sigrid. Jeg har selv sett for meg flere scenarioer, og de kan utspille seg så levende inne i hodet mitt at jeg får klump i halsen og vondt i magen. Men jeg vet likevel at det bare er fantasi. Bildene i hodet mitt representerer ikke virkeligheten på noe vis, selv om de kan føles ekte. Jeg vet at selv om noe føles sant, eller påvirker meg emosjonelt, så trenger ikke det bety at det faktisk er sant.

Hele vår virkelighetsoppfatning konstrueres til enhver tid av hjernen vår, og det som skiller en skeptiker eller normalt rasjonell person fra disse «klarsynte» er at vi hele tiden forholder oss kritiske til våre egen virkelighetsoppfatning. En klarsynt gjør ikke det. En klarsynt har mistet kontakten med virkeligheten og klarer ikke lenger skille mellom de bilder hjernen konstruerer når man slipper den fri, altså velger å ikke jorde den i den objektive virkelighet, og de bilder som dannes men hele tiden begrenses, slipes ned og formes av virkeligheten rundt oss, eller vår normale kritiske sans.

Diffuse tips gir diffuse treff

Klarsynte har aldri bidratt med noe som helst av nytte i slike forsvinningssaker. Men likevel vil enkelte hevde å ha hjulpet, og mange vil hevde at de kjenner eksempler på at klarsynte har gitt korrekte tips. Selvsagt vil de det. Det er bare en enkel lek med sannsynlighetsberegning. Om det kommer inn 100 tips fra klarsynte, tips som alle inneholder kanskje ti ulike detaljer, så er det uunngåelig at en eller flere av disse vil inneholde elementer som kan tolkes å være delvis riktige. Vi snakker tross alt om rundt 1000 detaljer som i etterpåklokskapens lys kan tolkes inn i det bildet vi da kjenner når de savnede endelig er funnet og historien er kjent.

I Tina-saken så sa privatetterforsker Berntsen følgende:

Berntsen hevder at flere tips viste seg å være i nærheten av sannheten. Noen så ei gangbru (Tina ble sannsynligvis drept under ei bru), andre en kirke (hun ble funnet ved en kirke) og så videre. Men «synene» var for vage til å hjelpe politiet.

Selvsagt vil noen av tipsene være i nærheten hvis man er romslig nok i å trekke geografiske og tidsmessige sammenhenger. Men det samme ville vi se om vi satte 100 vanlige personer til å skrive ned helt tilfeldige tanker om en sak. Noen av disse vil være i nærheten av sannheten gjennom ren tilfeldighet. Det vil alltid være en kirke i nærheten. Det vil alltid være vann i nærheten. Det vil alltid være en bro i nærheten. Hvis man tror, som denne privatetterforskeren synes å gjøre, at det tyder på at de klarsynte må ha spesielle evner, så er man rett og slett særdeles naiv. Eller bare teit.

Etterforskningleder i Tina-saken var derimot ikke spesielt imponert over tipsene fra de klarsynte:

– For oss ga ikke disse tipsene noen ting, sier etterforskningsleder Odd Tveit Jørgensen.

Det samme går igjen hos etterforskerne i de fleste andre forsvinningssakene Dagbladet snakket med.

Det er også svært interessant å merke seg at TV-programmet «Fornemmelse for mord» brukte synske i hele 23 ulike drapssaker, og i 15 av sakene ble det gjort ytterligere etterforskning basert på disse tipsene. Hjalp det? Nei, overhodet ikke. Ingen av tipsene fra klarsynte førte til noe gjennombrudd i sakene. Derimot ga det de etterlatte falske forhåpninger, uskyldige ble feilaktig mistenkt, og dyrebare politiressurser ble ødslet vekk, uten at noe positivt kom ut av det i det hele tatt. Det er grotesk og det er tragisk.

Konklusjon

De klarsynte forsøpler altså etterforskningen med sine tips. Politiet bør følge opp de gode tipsene rett og slett fordi det kan ligge andre årsaker og motiver enn klarsynthet bak tipsene, men i praksis har vi aldri tidligere sett dette skje. De såkalte klarsynte som leverer tips til politiet er uten unntak bare forvirrede og ukritiske røster som skader andre mennesker med sine fabuleringer. Og selv om ingen klarsynt noensinne har hjulpet i slike forsvinningssaker, og ingen av dem heller har varslet om tragedier som 22/7 eller 9/11 i forveien, så sitter det overraskende mange nordmenn rundt om i landet og likevel tror at slike klarsynte, inklusive sjarlataner som Snåsamannen, må ha noe for seg. Det finnes jo mer mellom himmel og jord…

Hvor idiot går det an å bli?