I avisen Varden kunne vi i går lese den fantastiske historien om den 10 måneder gamle hunden Ronja som forsvant fra sin eier på en jakttur i Seljord søndag 26. august. Etter massiv leting i 6 dager kom Ronja endelig til rette igjen. Og i følge eieren, og avisen Varden, kunne de takke en dyretolk for det positive utfallet.

Det er en fantastisk historie. Etter at hunden forsvant forrige søndag la eier André Kristensen ut flere meldinger på Facebook hvor han ba folk om hjelp til å lete, eller å melde fra hvis de hadde sett hunden hans. Flere av hans venner delte disse meldingene, og den hundeglade Tordis Elise Steinsrud kom over en slik melding og dro derfor til Seljord for å hjelpe til med letingen. Hun var bare en av flere frivillige som stilte opp selv om de ikke kjente Kristensen personlig.

Etterhvert kontaktet Steinsrud en dyretolk fra Enebakk som hun hadde brukt før. Avisartikkelen kaller dyretolken for synsk, noe som i følge Steinsrud er feil fordi dyretolken gjorde ikke annet enn å lytte til hva hunden beskrev til henne om området den var i, og så videreformidlet dyretolken dette til Steinsrud. Ehm, OK, ikke synsk da, men åpenbart med telepatiske evner i tillegg til å kunne forstå hundespråk. Jeg synes det er minst like imponerende som klarsynthet…

Så la oss se hva dyretolken hørte at hunden Ronja fortalte henne telepatisk. Det Steinsrud fikk høre imponerte henne, for i avisartikkelen sier hun til journalisten:

– Hun nevnte en bjelle og Ronja hadde en bjelle på. Hun nevnte at huset var større enn en hytte og mindre enn en låve. Hun nevnte en bekk, og det renner en bekk ved huset. Og hun nevnte en grop under en steinhelle der Ronja hadde søkt tilflukt. Alt stemte, forklarer Steinsrud.

Det er imponerende presist! Første opplysning er at Ronja hadde en bjelle på. Hvordan kunne dyretolken vite dette? Dette er vel en slik spesifikk opplysning som vi skeptikere alltid etterlyser i slike saker? Burde vi ikke gi oss over i beundring?

Vel, denne opplysningen mister litt av sin imponerende kraft når vi ser på en av meldingene som hundeeieren la ut på Facebook i dagene før hunden ble funnet:

Skjermbilde 2012 09 02 kl 14 55 32

Har på seg orange jaktdekken,langline og bjelle om den ikke har falt av.

Jupp, informasjonen om bjellen var kjent fra før. Man må ikke være synsk for å vite dette. Man må bare ha sett en av meldingene som ble spredt på Facebook. Og ved å google litt fant jeg fort en dyretolk i Enebakk som også er venn med Steinsrud på Facebook, så det er vel ikke urimelig å tro at hun var kjent med saken via dette sosiale mediet…

Videre hadde dyretolken sagt at huset var større enn en hytte og mindre enn en låve. Der beskrev hun vel stort sett alle hus i hele landet. Med andre ord, hvis hunden ble funnet i nærheten av et eller annet hus, så ville hun ha rett. Spesielt ettersom «hytte» er et så vidt begrep at det kan famne om nesten alle størrelser på bygg, så det er umulig å bomme.

Hun nevnte også en bekk, sier Steinsrud, og fullfører deretter med at det riktig nok renner en bekk ved det huset de mener Ronja ble funnet. Dette er så vidt jeg har skjønt litt opp i fjellet, og de fleste bygninger vil bygges ved en bekk av praktiske årsaker. Selv om man så vekk fra dette så må man lure på hvordan man skal tolke Steinsrud sin påstand om at «hun nevnte en bekk»? Sa dyretolken at bekken rant ved huset, eller brukte hun kjente «cold reading»-teknikker ved å nevne mange uspesifikke ting, blant annet en bekk, og lot så Steinsrud selv bekrefte dette etter at hunden var funnet. Det er svært effektivt. Man husker det som stemmer, men gudene må vite hvilke andre detaljer hun ga som ikke stemte. Disse vil neppe feste seg hos Steinsrud, og hvertfall ikke gjengis offentlig.

Kanskje vi ikke skal stole på journalistens gjengivelse? La oss derfor se hva Steinsrud selv sa om dyretolkens beskrivelser. Dette har hun skrevet mer presist om inne i en tråd på Facebook (åpen profil) etter at hunden var funnet:

Eier og Ronja ved huset som dyretoken beskrev slik: «rødt hus i skogen, større enn en hytte men mindre enn en låve»… Og dette er nok ikke noen hytte, men en gammel husmannsplass som er vedlikeholdt/pusset opp. Her har det nok vært fastboende i sin tid. Huset var på str. med et bolighus. Bak kan steinen som dyretolken beskrev ses, og bak den igjen var det en tydelig grop hvor jeg antar Ronja har hatt tilhold og ly for vær og vind.

Bildet som denne kommentaren hører til skal visstnok vise steinen. Jeg skal ikke reposte hele bildet, men her er et aktuelt utsnitt som viser alle steiner synlige på dette bildet:

Skjermbilde 2012 09 02 kl 15 22 01

De eneste steiner jeg ser der er steinene i fundamentet huset er bygget på. Gropen er en åpning mellom to steinheller under huset. Igjen vil nok dette gjelde så godt som all bebyggelse oppe i fjellet. Men steinhellen nevnes aldri før hunden ble funnet, kun til avisen i ettertid.

Det denne dyretolken gjør er å lire av seg en hel rekke selvfølgeligheter og vage påstander som vil passe de fleste gårdsbygg i fjellet, og når hunden finnes vil de troende selv bekrefte alle detaljer som stemmer, og forkaste resten. Et rødt hus, en bekk og en stenhelle med en grop. Det var det hun visstnok sa. Tenk på din egen hytte på fjellet, eller hvis du bor på en gård eller et hus litt uti fjell og daler selv, stemmer ikke dette også med ditt hus?

På toppen av det hele kan vi ikke en gang være sikre på at dyretolken sa for eksempel «rødt hus». Kanskje ga hun flere fargevalg, slik «synske» som regel pleier å gjøre. «Jeg ser et brunt hus, eller kanskje det er rødt. Det kan også være grålig.» Og når man finner hunden så husker man at hun nevnte det var et rødt hus.

Men nå dikter og spekulerer jeg vel bare? Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Det vil si, jeg gjorde egentlig det i forrige avsnitt, men like etter at jeg skrev det så fant jeg en statusmelding fra Steinsrud hvor hun skriver på Facebook før hunden er funnet (åpen profil):

Iflg. dyretolk holder Ronja til ved et stort rødt el. brunt hus. Hun søker ly der, lever og er etter forholdene i god form. Det er i skogen og ikke nær mennesker. Huset er større enn en hytte men sannsynligvis mindre en en normalt stor låve. Noen som vet om noe slikt på Seljorsheia?

Rødt eller brunt hus altså. Gamle gårdsbygninger og hus oppi fjellet pleier så ofte være hvite, grønne eller blå… Før hunden ble funnet sier hun at dyretolken sa «rødt eller brunt», men etter at hunden er funnet sier hun at dyretolken spesifiserte et rødt hus. Hun utelater det faktum at hun også sa «eller brunt». Damn I’m good.

Oppdatering: En leser gjorde meg oppmerksom på at hunder faktisk ikke kan se rødtoner:

Neitz [forsker] confirmed that dogs actually do see color, but many fewer colors than normal humans do. Instead of seeing the rainbow as violet, blue, blue-green, green, yellow, orange and red, dogs would see it as dark blue, light blue, gray, light yellow, darker yellow (sort of brown), and very dark gray. In other words, dogs see the colors of the world as basically yellow, blue and gray. They see the colors green, yellow and orange as yellowish, and they see violet and blue as blue. Blue-green is seen as a gray.

Hunder har altså ingen «sensor» i øyet for rødfarger. De er dikromate. Ergo ville det være umulig for hunden selv å se at huset den oppholdt seg ved var rødt, og dermed kunne den ikke kommunisere dette til dyretolken om slik telepati var aldri så sann.

Jeg lurer og på om dyretolken egentlig sa noe om en steinhelle, for før hunden ble funnet sier altså bare Steinsrud at hunden «søker ly der». En slik påstand kan lett generere et bilde av å søke ly under huset, noe de da fikk bekreftet da huset ble «identifisert», og så husker man at dyretolken sa noe om en steinhelle, selv om det aldri ble sagt.

Dette er et kjent psykologisk fenomen kalt Deese–Roediger–McDermott paradigmet. I studier kan man lese opp for eksempel ti ord av typen «seng», «rom», «pute», «trøtt», «natt» osv, og så gir man kandidatene en liste med flere ord som de da skal plukke ut de ti ordene som ble lest opp basert på sin hukommelse. I denne listen vil ordet «sove» stå, men uten at det noen gang ble lest opp i starten av testen. De fleste vil markere ordet «sove» og hevde at det ble lest opp, og til og med hevde at de kan huske spesifikt at det ble lest opp og hvor i listen det ble nevnt, selv om det altså aldri skjedde.

Vi assosierer og danner bilder. Det samme kan gjerne ha skjedd her. Dyretolken sa at hunden søker ly under huset, og så finner man huset og ser en steinhelle, og plutselig husker man at dyretolken nevner steinhelle spesifikt, selv om det aldri skjedde. Det ordet kom tross alt først frem etter at hunden var funnet.

Men selv det er ikke alt, for ble hunden funnet faktisk ved dette røde huset? Nei, i følge historien virker det ikke slik. Varden skriver:

Kristensen dro til huset han antok måtte være det riktige etter dyretolkens beskrivelse lørdag i 11-tiden. Han lokket på Ronja, men måtte dra ganske raskt for å møte noen fra letegruppen.

I 12-tiden var Ronja funnet av en familie i nærheten av det nevnte huset. Kristensen tror hun må ha hørt lokkingen hans og begitt seg etter ham.

Eieren gikk altså til dette huset, men fant ingen hund der. Enda en gang høres det ut som man «retrofitter» historien, altså i ettertid tolker de faktiske hendelser til å passe den historien man vil fortelle. Hunden ble ikke funnet ved huset denne dyretolken «så», men man konstruerer en historie om at hunden nok egentlig var der, bare at den ble funnet et annet sted. Jadda.

Dette bekreftes utilsiktet av Steinsrud på Facebook (åpen profil) hvor hun skriver om hunden etter at den er funnet:

Hun kom ned til bebyggelse i Kviteseid. Kanskje noen husker huset som ikke var hytte og heller ikke låve som dyretolken fortalte om og som eier skjekket ut tidligerei dag. Det er sannnynligvis der Ronja har hatt tilhold. Hun har nok fulgt eiers spor fra i formiddag nedover lia fordi hun ikke lenge etter eier hadde dratt ble tatt hånd om av snille mennesker på nedsiden av dette stedet. Bilder og mer tekst kommer i albumet.

Ser man litt på tidsaspektet her kan man også lure. Lørdag kl 11:18 la Steinsrud ut denne statusmeldingen:

Tips! En hund som lignet VELDIG på Ronja er observert ved Akkerhaugen. Har noen mulighet til å ta en titt rundt og ved bensinstasjonen på Jonsås? Vedkommende mente det at hun er ganske sikker på at det henne så dette må følges opp. Fint om flere tar en tur ut, og jeg kommer så fort jeg kan!

Hunden ble altså funnet lenger nede i lia i et bebygget område, og ikke ved det omtalte huset. Og den ble funnet omtrent samtidig, eller noe før, eieren faktisk dro av gårde for å undersøke huset han mistenkte. Merk igjen at dyretolken aldri sier hvilket hus det er. Hun bare gir noen vage beskrivelser, og så er det eieren selv som peker ut huset. Klassisk cold reading.

Jeg stusser også over at Steinsrud selv aldri har nevnt noen bekk inne i sine statusoppdateringer på Facebook. Dette dukket først opp da hun snakket med journalisten. Enda et eksempel på retrofitting? Dyretolken nevnte en bekk blant mange andre detaljer, og når man peker ut huset og ser at det er en bekk i nærheten, så blir plutselig denne detaljen viktig, mens de andre forkastes. Før hunden er funnet nevnes altså aldri noen bekk (eller steinhelle), men etter at hunden er funnet blir disse trukket frem som treff. Merkelig.

La oss da oppsummere. I følge all tilgjengelig informasjon ga dyretolken følgende opplysninger:

1) Hunden har en bjelle. Dette fremkom av informasjon på Facebook helt fra starten.
2) Et rødt eller brunt hus. Dette er ikke særlig spesifikt, og da Ronja ble funnet nevner ingen fargen brun lenger. Da fremstilles det som om dyretolket spesifiserte at huset var rødt.
3) En bekk. Dyretolken skal ha nevnt en bekk, men dette vil nok også passe de fleste bygninger på fjellet, og nevnes ikke i de gjengivelsene av dyretolkens syn som Steinsrud gir et par ganger på Facebook før og etter hunden er funnet.
4) En steinhelle med en grop under. Dette vil vel også gjelde de fleste hus på fjellet, og den nevnes ikke før etter at hunden er funnet.

Ikke en eneste påstand som identifiserer det aktuelle huset (som hunden ikke ble funnet ved). Kun påstander som vil kunne gjelde flere hus i området. Det er eieren selv som velger seg et hus, ikke dyretolken som peker det ut med noen som helst spesifikke beskrivende detaljer unikt for dette huset. Likevel blir historien i ettertid hørendes ut som om dyretolken sa hvor hunden befant seg, noe som altså aldri skjedde.

Vi står altså igjen med en historie hvor en dyretolk gir en rekke diffuse påstander som vil matche svært mange bygninger i området. Disse beskrivelsene trigger ideen om et spesifikt hus i hodet til eieren, og han går dit for å lete. Hunden er da allerede funnet et annet sted, men så konstruerer man en historie om at den nok egentlig var ved den nevnte huset hele tiden, og at dyretolken derfor hadde rett. I tillegg får dyretolken æren for at hunden ble funnet, selv om hunden ble funnet av noen fremmede som aldri hadde hørt disse opplysningene gitt av dyretolken!

Og slik oppstår disse mirakelhistoriene. Uten tilgang på offentlige opplysninger på Facebooksidene til de involverte parter ville man ikke kunne avkledd historien, og man ville bare fått avisens versjon som tross alt høres fantastisk ut. Så hvor var de kritiske spørsmålene fra journalist Marit Schulstok? I artikkelen finner vi ingen innvendinger. Hun bare referer blindt en påstand som vi vet ikke er korrekt. Ingen mennesker kan snakke med dyr, ingen mennesker har telepatisk forbindelse med dyr, og ingen mennesker er synske. Disse bagatellene synes visst journalisten at ikke må få ødelegge en ellers god historie. Det er lavmåls og det bidrar til å videreføre troen på slike absurde påstander.

Hver gang en slik historie gjengis uten mulighet til å sjekke fakta, høres de fantastiske ut. Men straks en slik historie gjengis på en måte hvor man faktisk kan grave i sakens detaljer, slik som her, så rakner hele historien. Det er ganske påfallende.


Som en liten fotnote vil jeg nevne at jeg har tenkt meg om nøye før jeg velger å publisere informasjon fra Facebookprofilene til de to involverte parter. Jeg mener det er riktig å gjøre fordi profilene er åpne, ergo er dette informasjon tilgjengelig for alle. Det er en aktuell nyhetssak med fantastiske påstander som de to involverte selv har aktivt bidratt til å promotere og konstruere med sine uttalelser til pressen, og må da tåle at de undersøkes kritisk. Ingen av statusmeldingene jeg har gjengitt inneholder noe informasjon av personlig/privat art, men er direkte knyttet opp til nyhetssakens innhold og faktaopplysninger.