Facebook er en utmerket plattform til å spre kjedebrev og vandrehistorier. Ser man noe som resonnerer med det man ønsker å tro, eller som virker kult eller riktig, eller bare provoserende og ekkelt, så er det bare to museklikk, så er postingen delt videre med alle dine venner.

Som jeg har vist flere ganger tidligere så kan det likevel være lurt å telle til ti før man deler. Og imens man teller til ti kan man gjerne google og sjekke litt kilder for å se om det man har tenkt å dele faktisk er korrekt. For all del, jeg er ikke immun selv. Jeg må med skam innrømme at også jeg har delt uriktige artikler og meldinger på Facebook og Twitter. Det er alltid like pinlig.

For tiden sprer denne meldingen seg hyppig på Facebook:

Skjermbilde 2013 02 25 kl 13 07 09

Legevakten og ambulansefolk ber alle om å spre dette budskapet. De har oppdaget at de fleste skadede har en mobiltelefon på seg. Ambulansefolkene vet bare ikke hvem som er nærmeste pårørende i din telefonbok. Det man ønsker er at dere lagrer en person som heter ICE (In Case of Emergency). Under dette står navnet på den personen som man mener bør kontaktes i tilfelle en ulykke. Ønsker man flere personer kan man bruke ICE1, ICE2, ICE3 osv. Det er en enkel ting å gjøre, den er gratis, og den kan gjøre en forskjell når det gjelder. Vi håper du vil gjøre dette og sende denne beskjeden videre til alle du kjenner. Både innenfor og utenfor landets grenser. Takk, med vennlig hilsen 113

Det kan umiddelbart høres ut som en god ide, men det er noen problemer med denne oppfordringen. For det første er det ikke legevakten eller 113 som står bak den, og Oslo Kommune har måtte legge ut en melding på sine nettsider hvor de påpeker dette:

Skjermbilde 2013 02 25 kl 13 11 14

Helsemyndigheter i andre land har også vært nødt til å gå ut med offisielle meldinger hvor de påpeker at denne ICE-anbefalingen ikke kommer fra dem, i motsetning til hva de ulike nasjonale variantene av meldingen forsøker å gi inntrykk av.

Man kan også spørre seg hvor nyttig det egentlig er med slike ICE-oppføringer i kontaktlisten. Det første som slår meg er at de fleste vel har passord eller kodelås på mobilen, og dermed vil det være umulig for ambulansepersonell å slå opp i kontaktlisten. Oslo Legevakt påpeker også at det heller ikke finnes noen rutine for å gjøre dette, så å ha en ICE-oppføring og samtidig ha passordbeskyttelse på mobilen gjør hele ICE-konseptet meningsløst.

Det finnes likevel unntak fra dette. Enkelte mobile operativsystem, blant annet nyere versjoner av Android, har visstnok mulighet til å legge inn kontaktpersoner i et eget ICE-register. Disse er da mulig å ringe også fra en låst mobil, på samme måte som man kan ringe nødnummer fra låste mobiler.

Skjermbilde 2013 02 25 kl 13 45 52

En annen mulighet er å laste ned donorkort-appen til iPhone, Android eller Windows Phone. Med denne appen vises et donorkort på din låste skjerm, og her står navn og nummer til nærmeste pårørende.

Det er vel også tvilsomt om det faktisk er ambulansepersonell som vil ha mest bruk for dette. De har nok sjelden tid til å lete opp nummer til pårørende og kontakte dem. Det er det i så fall helsepersonell på sykehuset som gjør.

En annen utfordring er at det finnes mange ulike mobiltelefoner, ulike merker og modeller, og det er ikke gitt at helsepersonell kjapt klarer å finne ut av hvordan de skal søke opp kontaktlisten og finne en eventuell ICE-oppføring der. Det har kanskje blitt noe enklere i nyere tid ettersom smarttelefoner blir stadig mer strømlinjeformede og intuitive i bruken, men likevel ser jeg for meg dette som et hinder, hvertfall om det var ambulansepersonell som forsøkte å gjøre dette på kort tid i kampens hete.

ICE-initiativet er altså ikke noe lureri, og ikke nødvendigvis noen dårlig ide, men det kommer altså fra et privat amerikansk initiativ, ikke fra det offisielle helsevesen. Så lenge du har en låsekode på din mobil, noe alle absolutt burde ha, har det lite hensikt å lage en ICE-oppføring. Da er det bedre å bruke donorkort-appen, eller tilsvarende apper, for å sørge for at kontaktinformasjon til pårørende er lett tilgjengelig for helsepersonell i tilfelle du utsettes for et alvorlig uhell eller sykdom.

Atter en gang ser vi altså en Facebook-melding bli spredd ukritisk fordi det virker fornuftig og høres riktig ut. Men det er ikke nødvendigvis det, så tenk deg om og sjekk fakta før du velger å dele denne og andre meldinger.