Screenshot 2014 09 16 11 19 37

I blant har jeg noen tanker jeg liker å dele om poenger, påstander, argumenter eller observasjoner som dukker opp i hverdagen. Kanskje litt mer av filosofisk art for å stimulere til kritisk tenkning eller besvare spørsmål jeg får. Det tenkte jeg å være litt flinkere til å blogge om, noe som kan være nyttig ettersom jeg normalt skriver ganske omfattende og langt. Disse bloggpostene vil jeg legge i den nye kategorien «Kortpost», og også merke bloggpostene med «Kortpost» i tittelen.


I dag ville jeg bare si noen ord om et spørsmål jeg ofte får. Mads Larsen formulerte det fint på Facebook i en tråd relatert til prinsesse Märtha Louise, Lisa Williams og deres kommersielle tilbud rundt det å snakke med engler og/eller døde:

Så la oss si det ikke går an å snakke med døde. Hva om øvelsen «snakke med døde» skaper en slags helbredende eller terapeutisk effekt for de troende? At en åndelig søken utenfor vitenskapens rammer har en positiv effekt for individet, selv om det vitenskapelig sett er bare tull. Altså en positiv placebo. Som er avhengig at man faktisk tror på tullet. Er det ikke da legitimt å kommersialisere det for å hjelpe folk?

Mitt svar er at jeg ikke vil forby noen å gjøre det, men jeg vil alltid kritisere dem for det slik at potensielle kunder vil kunne foreta et best mulig informert valg.

Det er dette mye av bloggingen min handler om. Jeg får stadig vekk høre at jeg vil forby alternativ behandling, eller at jeg vil nekte folk å tro på det de selv ønsker. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Jeg vil aldri nekte noen å tro hva de vil eller å tilby alternativ behandling. Men jeg vil drive forbrukerbeskyttelse gjennom å belyse deres påstander kritisk slik at forbrukerne, potensielle kunder, pasienter eller tilhengere, vil ha muligheten til å gjøre et mer informert valg for sin egen helse eller meningsgrunnlag.

I blant er det lettere å forstå problemstillingen om man likestiller det med eksempler som er mindre knyttet til personlig livssyn og følelser. La oss sammenligne det med de som selger magneter man fester på bensintanken for å gi bilen mer kraft og lenger kjøre-rekkevidde per fulle tank.

Disse magnetene virker beviselig ikke, men de som kjøper dem føler kanskje at det har en effekt. De føler at bilen går litt bedre, og at de får mer ut av bensinen de betaler for. Det er fornøyde kunder. Det gjør det likevel ikke greit å selge slike magneter, fordi det til syvende og sist er å lure folk, selv om kunden selv er fornøyd med kjøpet.

Screenshot 2014 09 16 11 52 34Eller vi kan se på HiFi-bransjen. Mange lar seg lure av HiFi-hysteri og legger ned mange tusenlapper i spinndyre kabler som lover gull og grønne skoger for lydkvaliteten. Men det er bare tull. Slike kabler har ingenting for seg. Det strider mot grunnleggende fysikk å hevde at kablene har tilnærmet magiske egenskaper for måten elektronene beveger seg gjennom dem på.

De som kjøper disse dyre kablene føler kanskje at lyden blir bedre. De er fornøyde kunder. Er det dermed greit å selge slike overprisede kabler? Tja, jeg vil kanskje ikke forby det, selv om jeg mener at man bør kunne dokumentere de påstander man serverer når man driver noe kommersielt. (Og skulle man følge det prinsippet slavisk, ville straks hele hud- og hårpleie-industrien forsvinne med et knips.) Men selv uten et forbud mener jeg det er ekstremt viktig at vi tør kritisere og informere slik at potensielle kunder ikke kaster bort pengene sine på slikt tull.

Det at kunden kanskje føler at det virker, er ikke legitim grunn til å si det er greit å tilby tjenesten/produktet. Enten det gjelder rynkekrem, fjernhealing, dyretolking, kontakt med sin døde bestefar eller dyre hifi-kabler.