Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Det kan virke som om Nordstrand har forlest seg på Dr. Dwight Lundell, hvis lille essay «Heart Surgeon Declares On What Really Causes Heart Illness» i desember 2013. Denne teksten gikk viralt i sosiale medier, og hans hovedpåstand var at som hjertekirurg hadde han sett hva som egentlig tok livet av folk. Det var ikke fett eller kolesterol, men karbohydrater. Han skriver at karbohydrater gir betennelser i blodårene som får kolesterol til å klistre seg fast og gir hjerteinfarkt og blodpropp.

Hans råd er å ikke spise noe som din bestemor ikke ville kjenne igjen som mat. Spis masse proteiner, frukt og grønt, og ikke bry deg om at du får i deg mettet fett. Spis olivenolje, kjøtt fra gressende dyr og melkeprodukter. Lundell hevder at kolesterol ikke er årsaken til hjertesykdom, og fraråder medisiner for å regulere dette.

Lundell mener også at hvitt sukker er altså til syvende og sist synderen. Eller som han skriver:

«When you spike your blood sugar level several times a day, every day, it is exactly like taking sandpaper to the inside of your delicate blood vessels,» he writes, with the cool hand of a surgeon who has «peered inside thousands upon thousands of arteries.» His eye for imagery is also hardened. «Take a moment to visualize rubbing a stiff brush repeatedly over soft skin until it becomes quite red and nearly bleeding,» he writes. «This is a good way to visualize the inflammatory process that could be going on in your body right now.»

Sukker gir oss betennelser i kroppen, og tar til slutt livet av oss, skal vi tro disse to kostholdsguruene. Dette er også en påstand man kan lese flere steder på alternative og konspiratoriske nettsteder som alle skyr hvitt/raffinert sukker som pesten. Hvitt sukker er roten til alt ondt!

Problemet med dette er bare at det ikke er sant. Det er ingen god forskning som slår fast en slik sammenheng.

Dr. Dwight Lundell har også lite kredibilitet. På nettstedet Quackwatch kan vi blant annet lese at Lundell mistet legelisensen i 2008, og har siden den gang promotert sine bøker med et budskap stikk i strid med hva medisinsk forskning forteller oss. Han ble klaget inn hele fem ganger i perioden 2000 til 2008 for feilbehandling eller uregelmessig oppfølging av pasienter som blant annet kan ha ført til dødsfall. Han har hatt store økonomiske problemer, og er dømt for skatteunndragelse.

Jeg vet ikke om Nordstrand er en Lundell-tilhenger, men budskapet er påfallende likt. Når vi ser hva slags karakter Lundell er, ville jeg ikke festet mye lit til hans budskap. En del av det han sier er fornuftig og i tråd med tradisjonell ernæringskunnskap, men hans påstander om sukker og betennelser skal man ta med en klype salt.

Så hva vet vi om sammenhengen mellom sukker og «betennelser (inflammasjon) i kroppen»? Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring, SACN, utarbeidet en rapport i 2014 hvor de gikk gjennom all forskning på karboydrater og helse. I kapitlet om helseeffekten av det totale inntaket av karbohydrater (s. 80), kan vi lese:

Randomised controlled trials assess the effect of varying total carbohydrate intake, by reciprocally varying fat, type and quantity, and/or protein intake. These trials indicate no significant effect of varying total carbohydrate intake on vascular function, inflammatory markers and risk factors for type 2 diabetes mellitus.

I kapitlet hvor de ser spesifikt på sukkerinntak og effekten påvist i randomiserte, kontrollerte studier, oppsummerer de slik (s. 212):

Trials examining cardiovascular risk factors, inflammatory markers and risk factors for type 2 diabetes mellitus demonstrate no effects of increasing sugars intake.

Prospektive kohortstudier tyder på at høyere inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke øker risikoen for hull i tennene. Et høyere inntak av sukkerholdig drikke øker risikoen for type 2 diabetes, men ser man dette i lys av det randomiserte, kontrollerte studiene, kan denne effekten skyldes at sukkerholdige drikker øker det totale kaloriinntak, som igjen fører til vektøkning, som igjen øker risikoen for diabetes type 2.

Det er altså ikke sukker i seg selv som er problemet, men vektøkning, og det er et svært viktig skille å gjøre.

Ingen solid forskning tyder altså på at inntak av hvitt sukker fører til betennelse i kroppen, slik Nordstrand hevder. Og selv om vektøkning kan gi mer betennelser, er ikke dette nødvendigvis bare en negativ effekt. Det kan også virke beskyttende på kroppen:

A number of buzz-words appear repeatedly in health claims, such as natural, antioxidants, organic, and inflammation. Inflammation has been implicated in a number of chronic diseases, including diabetes, Parkinson’s, rheumatoid arthritis, allergies, atherosclerosis, and even cancer. Inflammation has been demonized, and is usually thought of as a bad thing. But it is not all bad.

In a study in Nature Medicine in September 2011, a research group led by Dr. Umut Ozcan at Children’s Hospital Boston (a teaching hospital affiliated with Harvard Medical School) reported that two proteins activated by inflammation are crucial to maintaining normal blood sugar levels in obese and diabetic mice. This could be the beginning of a new paradigm. Ozcan says:

This finding is completely contrary to the general dogma in the diabetes field that low-grade inflammation in obesity causes insulin resistance and type 2 diabetes. For 20 years, this inflammation has been seen as detrimental, whereas it is actually beneficial.

Increasing levels of these inflammatory signals might actually be therapeutic in diabetes and obesity. On the other hand, they might worsen inflammatory diseases like asthma and rheumatoid arthritis. Ozcan’s findings are intriguing and might eventually lead to new treatments, but there are no clinical applications as yet.

Nordstrand skriver også i boken sin at stivelse, som man finner i hvetemel, hvit ris og pasta, kan ha de samme negative effekter som sukker, men den britiske rapporten finner heller ingen dekning for dette i forskningslitteraturen (s. 213).

Flere studier underbygger dette. En matvare som inneholder mye stivelse, er korn. Da er det kanskje uheldig å spise for mye hele korn, skal man tro Nordstrand? Nei. En studie som undersøkte effekten av korn hos sterkt overvektige barn, fant at dette tvert imot reduserte betennelser:

This study provides evidence supporting the beneficial effects of whole-grain foods on biomarkers of systemic inflammation in obese children.

En diett rik på fullkorn ser også ut til å redusere risikoen for hjerte-/karsykdom og inflammatoriske markører hos menn og kvinner med metabolsk syndrom.

Studier som antyder at inntak av korn, som altså er en rik kilde til stivelse og dermed karbohydrater, fører til både diabetes, betennelser, «lekk tarm» og fedme, er få og dårlige. Nordstrand har igjen lite vitenskapelig dekning for sin påstand.

I forbindelse med den mye omdiskuterte EAT-konferansen har også Dr. Robert Lustig vært ute og advart barn mot sukker:

Han snakket om hvordan ferdigmaten og dens høye innhold av sukker virker inn på folkehelsen, miljøet og samfunnsøkonomien. Lustigs hypotese er at diabetes ikke skyldes overvekt, men sukker. I en paneldiskusjon på Eat-forum tok han til orde for at den eneste måten å få ned sukkerforbruket på er å regulere omsetningen av sukker på linje med hvordan Norge og Sverige har regulert alkoholsalg.

– Vi burde hatt bedre folkehelse nå, dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer har gått ned, men diabetes har eksplodert. Noen kalorier har større virkning enn andre, og hva sukkerkaloriene gjør er helt vanvittig.

Jeg er enig i at vi bør redusere det totale sukkerinntaket, men det er vi også i aller høyeste grad i ferd med å gjøre da dette har sunket betydelig de siste 20 år. Hvordan kan diabetes ha eksplodert grunnet sukkerinntak, når sukkerinntaket er gått betydelig ned de siste årene?

Skjermbilde 2015 06 05 00 02 51

Men Lustig serverer fryktelig mange feilaktige skremselspåstander om sukker. Hans hovedtese er at en kalori ikke er en kalori. Det aller viktigste for å bekjempe fedmeproblemet, er å redusere sukkerinntaket, hevder han.

Dette har han dessverre ikke dekning for å hevde. Den britiske rapporten fant som nevnt ingen direkte sammenheng mellom sukker og fedme. En gjennomgang av Lustigs påstander kan vi lese blant annet i denne artikkelen. Her skriver T. Colin Campbell, Phd, ekspert innen ernæring i over førti år:

It may come as a surprise but the evidence showing sugar to be a major factor in obesity is relatively weak. There certainly is some evidence but closer examination shows that much of this evidence may be attributed to its contribution to calories or other factors not measured […]

Dr. David Katz ved Yale Prevenation Research Center kaller også Lustigs påstander for humbug, og Dr. Harriet Hall plukker fra hverandre flere av hans påstander i denne bloggposten.

Ernæringsekspert Erik Arnesen, som har en master i samfunnsernæring, har også skrevet om Lustigs påstander blant annet her og her, og konklusjonen hans er også at det hele handler om at et totalt positivt nettokaloriinntak kan føre til vektøkning, med de negative helsekonsekvenser det kan ha, men at sukker i seg selv ikke er noen synder.

For å si det enkelt: Om du dekket hele ditt daglige kaloribehov utelukkende med sukker, ville du ikke bli feit av den grunn, så lenge det er balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk. (Du ville derimot få en hel del mangelsykdommer, og til slutt krepere, men det er en annen diskusjon…)

Det finnes dog et unntak. Får man i seg for mye sukker på kort tid ved å innta mye sukkerholdig drikke, ser det ut til å ha en fetende effekt. Dette kalorioverskuddet fra drikke som er designet for å gi mye sukker uten å samtidig gi metthetsfølelse, kan bidra til vektoppgang.

Fascinerende nok er det likevel mye som tyder på at mens inntak av sukkerholdig brus bidrar til vektøkning, gjør sukker i frukt, mat, snop, kaker eller sukker som finnes naturlig i andre matvarer altså ikke det.

Frukt kan rett og slett være slankende. Det er tilsatt sukker som er problemet, og den største synderen vi har er sukkerholdig brus. Vi bør derfor redusere inntak av mat med tilsatt sukker, men det naturlige sukkerinnholdet fra maten vi spiser (f.eks. meieriprodukter, pasta etc) fører hverken til avhengighet, sult, «cravings» eller fedme i seg selv.

Derimot kan man se en liten effekt av høyt sukkerinntak på blodtrykk, triglyserider og LDL kolesterol ved svært høye inntak av sukker, noe som normalt har lite å si på helsen til den enkelte person, men som kan gi uheldige utslag i hjerte-/karsykdom på befolkningsnivå. Det er en viktig årsak til at myndighetene anbefaler å redusere inntaket av tilsatt sukker, noe de har gjort i over 40 år.

Dr. Lustig er spesielt redd for fruktose, men Arnesen skriver videre at «De systematiske oversiktene og metaanalysene gir ikke inntrykk av at fruktose er «giftig» eller at sukker i seg selv er fedmefremmende», og viser til følgende litteraturgjennomganger:

En ganske fersk kunnskapsoppsummering om sukker i maten konkluderte også slik:

We conclude that added sugars consumed in the normal forms in which humans consume them, at amounts typical of the human diet and for the time period studied in randomized controlled trials, do not result in adverse health consequences. Although more research trials are needed in many areas of sugar consumption and health, there is little scientific justification for recommending restricting sugar consumption below the reasonable upper limit recommended by the Dietary Guidelines for Americans, 2010 of no more than 25% of calories.

En tilsvarende fersk litteraturgjennomgang oppsummerer det slik:

Sugars containing fructose are emerging as the dominant public health targets for their role in the epidemic of overweight and obesity. This position is largely supported by ecological observations, rodent models of overfeeding and select human trials. Higher level evidence from systematic reviews and meta-analyses of controlled dietary trials has yet to show convincingly that fructose-containing sugars behave differently from any other forms of energy (especially refined starch and fat). Prospective cohort studies, which provide the strongest observational evidence, have shown an association between risk of overweight and obesity and fructose-containing sugars consumed as sugar-sweetened beverages but not as total sugars or other important sources of added sugars such as cakes, pastries and sweets.

Det er altså kun sukkerholdig drikke (brus og juice) man direkte kan knytte til overvekt/fedme (samt muligens metabolsk syndrom, diabetes type 2 og hjertesykdommer), ingenting annet sukkerholdig.

Sukker er viktig for oss, og sukker er godt. Sukker er derimot ikke avhengighetsskapende, det gir ikke betennelser i kroppen, det øker ikke risikoen for diabetes, og fører ikke i seg selv til fedme, men en diett skal likevel ha riktig balanse av ulike næringsstoffer, og tilsatt sukker bør ikke utgjøre mer enn 10 energiprosent av dette. Voksne nordmenn inntar i gjennomsnitt mindre enn dette, mens barn og unge inntar noe mer.

(Både Verdens helseorganisasjon og britiske myndigheter har for øvrig kommet med nyere retningslinjer hvor de anbefaler at inntaket av tilsatt sukker («free sugars») ikke overstiger 5 % av daglig energiinntak.)

Konklusjon: Selv om man bør unngå for mye tilsatt sukker, erklærer jeg Nordstrands påstand om at sukker gir betennelser i kroppen (eller generelt sett er helseskadelig), for falsk.

2) Hvitt sukker gir lekk tarm.

Nordstrand skriver:

De gode mikroproffene holder vanligvis innsiden av tarmen (der de bor) glatt og tett. Hvis de lumske tar over, er det ingen som passer på tarmveggen. Den kan slå sprekker, og noen ting fra maten som egentlig skulle vært sendt ut igjen med bæsjen, kan sive inn i kroppen.

Lekk tarm («leaky gut syndrome») er ikke en reell diagnose i denne sammenheng. Legen Mark Crislip skriver:

Judging from PubMed, if you are going to rely on reality and science as your basis for the diagnosis for leaky gut syndrome, it would be more accurate to say that because of an almost complete lack of supporting basic science and few therapeutic clinical trials showing no effect, virtually no physician who has an understanding of the gastrointestinal physiology gives the disease credence.

Slik den brukes i ernæringssammenheng er det en fiktiv diagnose som stort sett gis og «behandles» av alternative behandlere. Nordstrand er lege og burde holde seg for god til å dytte frem slike fantasidiagnoser.

Det er dog mulig at Nordstrand har misforstått hva som egentlig foregår. Det er nemlig slik at tarmene våre er fulle av lipopolysakkarider som frigjøres når bakterier i tarmen dør. Disse kalles også endotoksiner, og ved høyt inntak av fett kan disse sive gjennom tarmveggene og inn i blodet og føre til betennelser og aterosklerose, altså åreforkalkning.

En reviewartikkel fra British Journal of Nutrition beskriver dette:

Lipopolysaccharide (LPS) may play an important role in chronic diseases through the activation of inflammatory responses. The type of diet consumed is of major concern for the prevention and treatment of these diseases. Evidence from animal and human studies has shown that LPS can diffuse from the gut to the circulatory system in response to the intake of high amounts of fat. The method by which LPS move into the circulatory system is either through direct diffusion due to intestinal paracellular permeability or through absorption by enterocytes during chylomicron secretion.

Forhøyede nivåer av endotoksiner i blodet kan være en medvirkende årsak til fedme, diabetes og hjerte-/karsykdom.

Er det dette Nordstrand sikter til når hun hevder at sukker gir betennelser og lekk tarm? Det er ikke godt å si, men ingenting tyder altså på at sukker i seg selv gir betennelser eller lekk tarm. Det er høyt fettinntak som fører til «økt permeabilitet i tarmen», altså «lekk tarm», i denne sammenheng.

En studie som undersøkte effekten av å innta fløte, glukose, appelsinjuice eller vann, fant at mens fløte og glukose økte mengden av inflammatoriske markører, så var det kun fløte som ga høyere nivå av lipopolysakkarider i blodet. Det var altså kun det mettede fettet som ga «lekk tarm», i denne sammenheng. Dette er også vist i denne, denne og denne studien, mens appelsinjuice ser ut til å motvirke effekten.

Det har vært spekulert i om høyt inntak av fruktose kan medvirke til «lekk tarm», men det finnes langt på nær gode nok data til å slå fast en slik sammenheng, slik Nordstrand likevel gjør.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrands påstand om at sukker fører til (den fiktive diagnosen) «lekk tarm», for falsk.

3) Hvitt sukker gjør deg deprimert og ukonsentrert.

Nordstrand skriver:

Når de lumske mikroproffene bestemmer, får heller ikke De Små Grå byggeklossene de trenger for å lage konsentrasjon og lykkestoffer. Dermed blir det vanskelig for kroppen å bli ordentlig glad – eller konsentrere seg. Men hvis de gode mikroproffene får nok GROOVY! mat, tar de opp kampen mot de lumske mikroproffene.

Stemmer dette? Kan sukker redusere evnen til å bli glad? Tja. Forskningen er nok ikke entydig her, og det har vært lagt frem hypoteser om at inntak av for mye sukker og fett kan «overbelaste» serotonin-mekanismene som regulerer vårt humør i hjernen slik at det blir vanskeligere å aktivere disse over tid:

Rob Faigin and others have postulated that having obscene amounts of sugar and carbohydrate over long periods of time can max out our serotonin machinery, leaving us unhappy, carb-craving, and depressed. Anti-low carb diet folks will claim that without carbohydrates, we will not get tryptophan into the brain and we will be depressed. Data has been mixed, with some studies showing high amounts of long term sugar consumption having no effect on mood, whereas others show sugar and carbohydrate consumption having quite a robust effect on aggression and mood.

En oversiktsartikkel fra 2014 fant at høyt inntak av sukker og fett kunne skape inflammasjon i deler av hjernen som har med hukommelse å gjøre – i rottestudier. Andre studier har antydet at diett er en faktor som kan påvirke depresjon.

Forskningen er altså svært sprikende, og ingen vet noe helt sikkert. Derfor er det problematisk at Nordstrand fremsetter en sammenheng mellom sukker og depresjon som en etablert sannhet.

Men hva med konsentrasjonen da? Her er det faktisk gjort noen nye studier, blant annet en som så på effekten av et sunt kosthold hos danske skolebarn målt i ulike sykdommer, velvære, allergier, astma og sykefravær:

The OPUS School Meal Study was a cluster-randomised cross-over trial. Children from third and fourth grades at nine Danish schools received school meals or usual packed lunch (control) for two 3-month periods. Occurrence and duration of illnesses, asthma and allergies during the last 14 days were recorded by parental questionnaires at baseline and after each 3-month period. Self-reported well-being was assessed by visual analogue scales.

Resultatet var kanskje noe uventet:

Provision of nutritionally balanced school meals did not affect school attendance, asthma, allergies, illness or well-being in 8- to 11-year-old children.

(I tillegg fant man at de skoleelever som fikk den sunne maten, hadde noe mer hodepine enn kontrollgruppen, men det så ut til å kun gjelde de som åt maten i klasserommet heller enn i felles spiseområder.)

Data fra den samme studien fant heller ikke at det sunne kostholdet påvirket konsentrasjonsevnen til skoleelevene på noen positiv måte, selv om de fant at elevene presterte noe bedre på leseprøver.

En systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen publisert i British Journal of Nutrition i 2008 fant heller ikke gode nok studier til å konkludere med effekten av god diett på britiske elevers prestasjoner på skolen:

In summary, the studies included in the present review suggest there is insufficient evidence to identify any effect of nutrition, diet and dietary change on learning, education or performance of school-aged children from the developed world.

(Se flere studier her.)

Alt i alt finner jeg lite forskning som underbygger påstanden om at sukker gjør barn ukonsentrerte og minsker evnen deres til å bli glade, selv om dette ikke kan utelukkes. Problemet er altså at Nordstrand er for bombastisk i sin påstand, og burde tonet ned et slikt budskap rettet mot barn når hun neppe har noe solid vitenskapelig grunnlag for å påstå dette.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrands påstand om at sukker påvirker barns konsentrasjon og humør, som falsk – eller i det minste uten sterk støtte i forskningslitteraturen.

4) Prosessert mat inneholder ikke nok næringsstoffer.

Nordstrand skriver:

Byggeklosser til signalstoffer finnes det masse av i ren mat, det vil si mat som ikke kommer ferdig blandet fra fabrikken. Grønnsaker, bær, frukt, fisk, kjøtt, egg, nøtter og frø. Mat som du kan kjenne igjen fra naturen.

Dette er også en myte, men en svært utbredt en. Vi har en idé om at ferdigmat er ernæringsmessig underlegent den hjemmelagede maten, men dette ser ikke nødvendigvis ut til å stemme.

En norsk analyse undersøkte næringsinnholdet i et utvalg ferdigmiddager fra Fjordland, og fant ikke at disse stod noe tilbake ernæringsmessig fra tilsvarende hjemmelaget mat.

En tilsvarende skotsk studie sammenlignet ti av de mest populære ferdigmatproduktene («pizza, chicken curry, lasagne, macaroni cheese, cottage/shepherd’s pie, Chinese chicken, fish pie, spaghetti bolognese, pasta, chicken bake and jacket potatoes») med tilsvarende hjemmelaget mat, og fant ingen vesentlige forskjeller for hverken kalorier, makronæringsstoffer, fiber eller salt.

(De fant heller ikke at det var dyrere å kjøpe maten ferdig, sammenlignet med å lage den selv. Om dette er direkte overførtbart til norske priser, vet jeg derimot ikke, men hvis tid er penger…)

Deres oppsummering lød som følger:

Analysis showed the home-cooked recipes contained (per 100g) more calories, fat, sugar and saturated fat, as well as being more pricey. However, ready meals did tend to contain more salt and less protein, according to the study.

På den annen side er det ting som tyder på at det å lage mat hjemme kan være en relevant faktor i en sunnere livsstil:

“When people cook most of their meals at home, they consume fewer carbohydrates, less sugar and less fat than those who cook less or not at all – even if they are not trying to lose weight,” says Julia A. Wolfson, MPP, a CLF-Lerner Fellow at the Johns Hopkins Center for a Livable Future and lead author of the study.

The findings also suggest that those who frequently cooked at home – six-to-seven nights a week – also consumed fewer calories on the occasions when they ate out.

Det er vel likevel ikke urimelig å anta at dette skyldes det at folk som er opptatt av, og tid til, å lage maten hjemme, også er de som er mest bevisste på sitt kaloriinntak og helse i utgangspunktet. Å lage det meste av maten fra bunnen av hjemme er dermed mer et symptom på god helse (og levestandard), enn en årsak til god helse.

Å lage maten selv kan nok gjerne gjøre maten mer velsmakende, og det kan være bevisstgjørende både på hva man spiser og på kaloriinntaket, men å påstå at ferdigmat i seg selv er mindre næringsrikt, eller helseskadelig, ser ikke ut til å være understøttet av forskning.

Begrepet «prosessert mat», eller «ferdig blandet fra fabrikken», som Nordstrand kaller det i barneboken sin, gir egentlig ingen mening. I det øyeblikket du kutter en gulrot i to, er den prosessert. Når du koker en potet, er den prosessert. Når du baker et brød hjemme, er det prosessert mat. Når du lager en hjemmelaget smoothie, har du prosessert maten din.

Å frysetørre grønnsaker, er i aller høyeste grad prosessert mat, men denne måten å konservere mat på ivaretar stort sett alle næringsstoffer i grønnsakene. Å spise frosne grønnsaker er også en fordel fremfor å velge de «ferske» grønnsakene i butikken, grønnsaker som ofte har vært transportert langt og lagret en god stund enten i lagerhallen, grønnsaksdisken eller kjøleskapet ditt, fordi næringsstoffene er bedre bevart i denne «prosesserte» maten.

Generelt sett er altså ikke frosne eller hermetiske grønnsaker og frukt noe dårligere mat enn den «ferske» frukten og grønnsakene rett fra butikken. Ofte er det tvert imot.

Det underliggende problemet er ideen om at sunn og usunn mat kan skilles basert på om det er «prosessert» eller «rent», om det er økologisk eller konvensjonelt dyrket, eller om det er ferdiglaget eller laget fra bunnen av hjemme. Men det er ikke der skillet mellom sunn og usunn mat går. Skillet er i de fleste tilfeller fiktivt, og kun laget for å selge kokebøker og opphypede dietter.

Kostholdshjul

(Foto: Aina C. Hole/Helsedirektoratet)

Du kan spise sunt på Fjordland ferdigmiddager, og usunt på hjemmelaget, økologisk mat. Du kan få i deg alle næringsstoffer du trenger ved å kun spise på MacDonalds, og du kan ende opp med et usunt kosthold ved å kun lage maten selv.

Til syvende og sist handler alt om å følge myndighetenes ernæringsråd, altså et «variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker». Dette er også bekreftet i en fersk randomisert, kontrollert studie.

Hvordan du får i deg den riktige balansen av næringsstoffer, avgjøres av hvilken balanse av mat du velger å spise, ikke hvor og hvordan maten er laget.

Selvsagt finnes det unntak. Det finnes ekstreme versjoner av prosessert mat som inneholder lite nyttige næringsstoffer, for mye sukker, for mye salt eller for mye mettet fett. Men dette er ikke et reellt problem for folk flest. Maten har aldri vært så trygg og næringsrik som den vi spiser i dag, og så lenge du spiser noenlunde variert og følger offentlige ernæringsråd, kan du se bort fra skremselspropagandaen til Nordstrand og andre som kan gi deg helseskadelig matfrykt – ortoreksi:

Personer med ortoreksi er besatt av sunn mat. Det fører til matrestriksjoner og har negativ påvirkning på det psykiske og det sosiale. De er mer opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat, noe som kan føre til at de unngår enkelte matvarer og matvaregrupper.

– en lidelse som nok er vesentlig mer utbredt enn ernæringsmangel i den vestlige verden.

Eller som den danske ernæringseksperten Per Brændgaard sier: Alt for mange lider av matlaging!

«Jeg har ikke lavet mad de sidste 10 år, ha, ha,» siger manden bag bøger som ’Mindful spisning’ og for nylig ’Slank på ét sekund’, uddannet ernærings- og husholdningsøkonom, cand.scient. i human ernæring, tidligere konsulent for Ernæringsrådet, forfatter til en betydelig del af Sundhedsstyrelsens ernæringsmateriale og en af de mest brugte maddebattører i medierne.

[…]

«Nej, det virkelig skadelige er ikke Nutella,» siger Brændgaard, «men madsnobberiet, hvor det ofte siges direkte, at man kun kan få opfyldt sine ernæringsmæssige behov, hvis man laver maden selv med de helt rigtige ingredienser. Noget der er markant forkert – der er masser af fastfood, der er sundere end det, folk laver selv.»

For all del, lag gjerne maten din fra bunnen av om du synes egen mat smaker best, eller rett og slett synes det er moro å lage mat. Men du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å leve på ferdigmat, om det passer din lommebok og tidsplan best.

Pass bare på å ikke spise for mye, å få i deg nok frukt og grønt, å spise variert, og å unngå for mye sukker og mettet fett. Klarer du det, er det irrelevant om maten kommer ferdig laget fra butikken, fra din favorittkafé, eller fra din egen kokeplate.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrand sin påstand om at ferdiglaget mat ikke inneholder alle nødvendige næringsstoffer, som falsk.

Konklusjon

Ut fra det jeg har funnet ut gjennom egen research og etter å ha snakket med noen ernæringseksperter, er Nordstrands påstander om sukker rett og slett feil. I beste fall er de sterkt overdrevet, for bombastiske, og uten solid forankring i forskningslitteraturen.

Likevel er hennes sentrale budskap fornuftig: Spis mindre tilsatt sukker, spis variert, og spis mer frukt og grønt. Dette er dog ikke revolusjonerende på noe vis, og helt i tråd med hva klassiske ernæringsråd også sier – og har sagt i alle år.

Problemet er at hun kategoriserer hva som er bra og hva som ikke er bra basert på feil premisser. Hun bruker uriktige påstander om hvorfor for mye sukker er usunt, og hun risikerer å skape en oppvoksende generasjon av mathysterikere som tror at moderne mat er farlig, og at hvis man ikke lager maten selv fra bunnen av, så risikerer man liv og helse.

Det er feil.

Det er ikke farlig med hvitt sukker. Flere omfattende litteraturgjennomganger av forskningen konkluderer med at sukker hverken er fetende eller helseskadelig. Det ene unntak er sukkerholdig brus og juice.

Sukker skader ikke kroppen på noe vis, men som med alt annet når det gjelder kosthold, så handler det om balanse. Et sunt kosthold bør ikke inneholde for mange slike «tomme kalorier» ettersom vi trenger vitaminer, mineraler, proteiner og fett fra maten.

Konklusjonen blir derfor at du kan spise din Fjordland med god samvittighet, så lenge du skyller det ned med sukkerfri drikke – helst vann. Men husk brokkolien ved siden av!