Skjermbilde 2015 11 10 kl 02 21 10

Jeg ser at en del dessverre deler denne artikkelen, «Norge på vei mot borgerkrig?», fra NorgesAvisen.no for tiden. Kjære vene. Dette er virkelig pinlige saker.

Artikkelen er rett og slett et sammensurium av oppdiktede kilder, manglende forståelse for statistikken det vises til, anekdoter, og rene løgner. Ja, det er så åpenbart tøv at du ikke engang trenger være enig med meg i innvandringsspørsmålet for å måtte innse at dette er renspikket vrøvl.

La meg gi deg noen eksempler.

Voldtekter

I artikkelen kan vi lese:

Selv om 9 av 10 voldtekter utføres av menn med minoritetsbakgrunn rapporteres gjerningsmannens etnisitet aldri i media. Hvordan kan norsk kvinner da beskytte seg? Og om ingen får vite om denne store skjevfordelingen av hvem som voldtar, vil ikke dette påvirke folks oppfatning av innvandring på en feil måte?

Skjermbilde 2015 11 10 11 56 33Oisann. Her har den eminente forfatteren visstnok dokumentert at 9 av 10 voldtekter i Norge utføres av menn med minoritetsbakgrunn. Det er spenstig. Hvorfor har vi aldri hørt om det? Jo, fordi «NRK, TV2, Aftenposten og andre politisk korrekte medier er programforpliktet til å rapportere innvandring til landet på en positiv måte», hevdes det, og så viser forfatteren til nettopp NRK som kilde for sin egen påstand om etnisitet.

Auda.

Men jaja, la oss se bort fra det åpenbare selvskuddet og se hva artikkelen hans viser.

Det første vi ser er at dette kun gjelder voldtekter i Stavangerregionen i perioden 2009-2012. Og det gjelder 20 dømte personer. Videre kan vi lese at «blant de 20 dømte er tre etnisk norske, en polakk, ti afrikanere og fem asiater.» Det gir altså 19 personer, ikke 20. Femten av dem er fra minoritetsbakgrunner av den type NorgesAvisen drøfter. Det er i så fall 3 av 4, ikke 9 av 10.

Men det egentlige problemet ligger ikke der. Nei, problemet er det som etterforskningsleder Kristian Johansen sier avslutningsvis i artikkelen:

– Når vi ser på det totale antallet anmeldelser vi behandler, er det et større antall etnisk norske i disse sakene. Det overrasker meg at så få etnisk norske er dømt, sier han.

Med andre ord, det er i dette tilfellet en overvekt av ikke-vestlige som dømmes for voldtekt, ikke som anmeldes for voldtekt. Hvorfor er det slik? Vel, det er ikke urimelig å anta årsaken kan være at ikke-vestlige innvandrere oftere er involvert i den type voldtekt som lettest fører til dom, nemlig overfallsvoldtekter. Etnisk norske voldtar som regel på andre måter. Det er sovevoldtekter, festvoldtekter og en type overgrep hvor det ofte blir ord mot ord, og dermed vanskeligere å få noen dømt.

Uansett, det sentrale her er at politiet bekrefter at det er flere etnisk norske som anmeldes, selv om flest ikke-vestlige dømmes. Det nevner selvsagt ikke NorgesAvisen. Og i rettferdighetens navn roter også NRK ganske mye i sin fremstilling av saken.

No-go-soner

Den neste blunderen er en perle. Det starter ille, men blir verre – og mer tragikomisk. Følg med.

NorgesAvisen skriver:

Ifølge Svenska Dagbladet finnes der nå 55 «no-go» soner, dvs. områder som det svenske Politiet ikke klarer å opprettholde lov og orden i.

I Frankrike, som ligger enda lengre frem i utviklingen enn Sverige, er det nå hundrevis av slike soner.

Den svenske kilden er en leder fra Svenska Dagbladet hvor vi blant annet kan lese at politiet aldri omtaler no-go-soner. De snakker derimot om steder hvor «allmänheten i flera fall uppfattar det som att det är de kriminella som styr i områdena» og der «polisen inte kunnat fullgöra sin uppgift».

Det er altså primært snakk om hva politiet beskriver at allmennheten opplever, ikke nødvendigvis hva som er realitetene. Og selv om politiet ikke klarer å utføre alle sine oppgaver tilfredsstillende der, så er det slik at de fortsatt kan patruljere der fritt:

”I de flesta områdena upplevs trots allt poliser kunna promenera fritt och fotpatrullera utan rädsla att bli angripna.”

Det høres ikke så veldig «no-go» ut, spør du meg.

Så finnes det da såkalte no-go-soner i Sverige? Nei. Ikke i den forstand innvandringsmotstandere bruker uttrykket. Politiet selv avviser påstanden om slike soner, og beskriver de 55 områdene slik:

”…(polis) störs ofta och hindras i sin tjänsteutövning, vilket kan skapa olust att arbeta i området. Dessutom upplevs det vara problem med att klara upp brott i områdena. Det är svårt att få personer att delta i brottsutredningar, men det är också svårt att agera obemärkt och bedriva spaning i dessa områden…”

[…]

”I de fall allmänheten uppfattar det som att Polisen inte lyckas stävja och utreda brott kan det bidra till uppfattningen att kriminella ”styr” i området.”

Det kan også være verdt å merke seg at slike lovløse miljøer startet med MC-klubber i Sverige, og har utviklet seg i ulike retninger. I dag består det også av etnisk svenske gjenger, så vel som ofte familiebaserte «klaner» fra ulike land, ofte Øst-Europa og Vest-Asia. Å knytte disse områdene til muslimer, er altså en forvrengning av realitetene.

Norske innvandringsmotstandere må slutte å snakke om disse fiktive no-go-sonene, og enkelte svenske aviskommentatorer frustreres også over vrangforestillingene:

När jag läser rapporten slås jag av att två av dessa påstått laglösa områden är de där jag bott under större delen av mitt liv. Men rapporten talar inte om no go-zoner, tvärtom kan poliser i allmänhet ”promenera fritt och fotpatrullera utan rädsla att bli angripna”. De enda gånger studien nämner parallellsamhällen är när den skriver att sådana inte har utvecklats där. Vad det handlar om är i stället att detta är 55 områden där polisen ”upplever problem med lokala kriminella nätverk som har negativ påverkan på lokalsamhället”, men främst ”löst sammansatta nätverk” med ”låg strategisk förmåga”.

Han påpeker at levekårsundersøkelser viser at svenskene føler seg stadig tryggere, i motsetning til det skremmebildet enkelte promoterer, og skriver videre:

Problem med löst sammansatta kriminella nätverk i 55 områden beskrivs mindre än ett år senare som att det råder sharia i dessa områden. Så fungerar viskleken när vi nu skrämmer upp varandra med vad ”en kompis kompis” har delat om invandring och muslimer. I en sådan tid måste vi alla bli viralgranskare i stället för att tanklöst dela vidare.

Nettopp. Områder hvor politiet har problemer grunnet gjenger og klanmentalitet, blir plutselig til «muslimske no-go-soner styrt av sharia-lover». En fjær blir til fem høns. Derfor er også denne bloggposten du nå leser nødvendig.

Frankrikes fiktive no-go-soner

Men det blir verre, eller bedre, når vi sjekker kilden NorgesAvisen har valgt for å dokumentere at Frankrike har hundrevis av no-go-soner, for her har de valgt nettstedet Snopes som dokumentasjon. Og hva driver nettstedet Snopes med? Jo, de sjekker om ulike påstander som florerer på internett er korrekte eller ikke. Hva konkluderte de med i påstanden om franske no-go-soner?

Skjermbilde 2015 11 10 kl 02 46 14

Fantastisk! NorgesAvisen bruker en kilde som selv bekrefter at påstanden er feil.

OK. Du kan slutte å le nå, fordi den virkelige rasismen begynner heretter å skinne gjennom.

Voldtektskrise i Sverige?

La oss gå videre. NorgesAvisen skriver:

Ifølge en rapport har Sverige fått en voldtektskrise i takt med den stadig økende muslimske innvandringen. Sverige topper voldtektsstatistikken i verden og tusenvis av kvinner er alt blitt ofre for denne volden og mange flere vil følge på.

Men stemmer dette? Tja. Jeg gikk i gjennom denne statistikken allerede i 2010 i bloggposten «Sveriges voldtektstall under lupen – ikke så ille likevel?», og viser at årsaken til de tilsynelatende høye tallene først og fremst skyldes ulike måter å føre statistikken på fra land til land.

NorgesAvisen bruker bl.a. nettstedet LiveLeak som kilde, hvor noen bare har kokt sammen noen ville teorier på egen hånd. Hvis man heller går til den faktiske kilden, altså Det svenske kriminalitetsforebyggende rådet (BRÅ), skriver de:

Under de senaste tio åren har antalet anmälda sexualbrott ökat konstant och polisanmälningarna för våldtäkt har mer än fördubblats. Detta beror troligtvis på en kombination av en ökning av den faktiska brottsligheten samtidigt som benägenheten att anmäla ökar. En stor del av ökningen har skett efter 2005, då den nya sexualbrottslagstiftningen trädde i kraft. Den innebär att en del gärningar, som tidigare klassades som sexuellt utnyttjande nu rubriceras som våldtäkt.

En viktig årsak til tilsynelatende høye voldtektstall og en stor økning i anmeldelser er altså at svensk definisjon av voldtekt ble drastisk endret i 2005, slik at det som tidligere ble regnet for å være seksuell utnyttelse i ulike former, nå ble klassifisert som voldtekt.

En annen, og kanskje viktigere årsak til de høye voldtektstallene i Sverige, er at de fører hver eneste voldtekt, med samme gjerningsperson og offer, som en ny voldtekt i statistikken. Hvis en mann voldtar sin kone hver dag i et år, så føres det opp som 365 voldtekter i statistikken. I Norge og Danmark registreres det som én voldtektssak.

BRÅ sier videre:

För det första har vi i Sverige en påtagligt vid juridisk definition av vad som är våldtäkt. Det gör att fler gärningar i Sverige bedöms och registreras som våldtäkt än i flertalet andra länder. För det andra lägger vi i Sverige på ett mycket tidigt stadium i processen ner ovanligt mycket arbete på att registrera alla fall som kan misstänkas vara våldtäkt, vilket gör att vi även räknar med fall som senare visade sig vara något annat sexualbrott, inget brott alls osv. Vi registrerar också alla enskilda gärningar, inte bara det senaste tillfället eller huvudbrottet. I många andra länder väntar man och sorterar bort många fall från statistiken, för att de inte har valt lika ambitiösa system för att registrera brott och skapa statistik som vi.

Voldtektstallene inkluderer altså også saker som man kun mistenker som voldtekt – uten at det noengang dokumenteres en slik ugjerning, inklusive saker som senere viser seg å faktisk ikke være voldtekt i det hele tatt! Altså enhver anmeldelse, uansett om den ender i dom eller til og med viser seg å være falsk eller uberettiget, registreres som en voldtekt.

I tillegg er det slik at all seksuell omgang med barn under 15 år registreres som voldtekt i Sverige, noe som ikke har vært tilfelle i f.eks. Norge før den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober i år (da med en aldersgrense på 14 år).

Men det stopper ikke der. I følge svensk lov er heller ikke voldtekt det samme som uønsket samleie eller seksuell omgang. Enhver seksuell handling som utføres med en person som f.eks. er beruset eller av andre årsaker ikke er i stand til å ta vare på seg selv, defineres som voldtekt. Beføler man brystene til en jente utenpå henne t-skjorte mens hun er full, så er dette voldtekt. Dette er strengere enn i Norge, hvor kun seksuell omgang (penetrering i en eller annen form) defineres som voldtekt.

Så da har vi mange faktorer som bidrar til å blåse opp de svenske voldtektstallene:

  1. Gjentatte overgrep telles individuelt.
  2. Hendelser som ikke er voldtekt, men som anmeldes som det, registreres som voldtekt.
  3. Seksuelle handlinger med hjelpeløs person registreres som voldtekt.
  4. Seksuelle handlinger med barn under 15 år registreres som voldtekt.

Hvis man derimot baserer seg på levekårsundersøkelser hvor man kartlegger ofre for ulike typer lovbrudd, finner man at Sverige ligger omtrent midt på treet når det kommer til voldtekter eller seksuallovbrudd generelt, sammenlignet med andre europeiske land. Dette bekreftes også av tall fra FN og Interpol.

BRÅ sine tall viser også at antall personer utsatt for voldtekt og andre seksualforbrytelser faktisk sank fra 2005-2011, selv om antall anmeldte voldtekter steg betydelig.

BRÅ påpeker ikke minst at en stor del av voldtektene skyldes økende grad av internettrelatert dating og kontakt, og kanskje enda viktigere, en økende fest- og ruskultur. Ikke innvandring. Den type voldtekter som NorgesAvisen advarer mot, altså voldtekt begått av en fremmed utendørs, det vi kaller overfallsvoldtekt, sank betydelig i Sverige i den perioden NorgesAvisen selv viser til.

Hele deres voldtektsargumentasjon basert på svenske tall er med andre ord et gedigent sammensurium av manglende kildekritikk og kunnskapsløshet.

Myten om overfallsvoldtektene

Så kommer de selvsagt drassende med den forlengst tilbakeviste påstanden om norske overfallsvoldtekter:

Politiet i Oslo forteller i en artikkel allerede i år 2009 at ALLE overfallsvoldtekter i årene 2007, 2008 og 2009 er utført av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.

Skjermbilde 2015 11 10 12 21 29Dette er feil, noe du kan lese i detalj om i bloggposten «Overfallsvoldtekter og innvandring – en faktasjekk». Her ser vi blant annet at påstanden er basert på identifiserte gjerningsmenn, mens flere ikke-identifiserte gjerningsmenn er beskrevet som norske eller nordiske. Dette nevner selvsagt aldri innvandringsmotstanderne.

Det er også merkverdig at man henger seg sånn opp i overfallsvoldtekter, en type kriminalitet som kanskje utgjør rundt 3 promille av alle voldtekter. Ja, ikke-vestlige innvandrere ser ut til å være kraftig overrepresentert i den statistikken, men for de 99,7% andre voldtekter er etnisk norske i klar majoritet.

Det er rart at de som er så uhyre opptatt av voldtektsproblematikken aldri ser ut til å være så opptatt av å se på disse 99,7 %. Kan hende det er fordi de, på samme måte som f.eks. Human Rights Service (HRS), heller ikke er så opptatt av å virkelig forstå hva tallene forteller oss. For eksempel politiets nyanseringer rundt sosiodemografiske forhold, høyere anmeldelsesgrad av mørkhudede personer, definisjoner av grupper (etnisitet/opphavsland/innvandrerstatus) og andre forhold. Det er mer behagelig å se på rådata, isolert fra politiets forbehold og nyanseringer, når man ønsker å skape fremmedfrykt.

Eller som HRS’ sin redaktør Nina Hjerpset-Østlie så fint formulerte det i mitt kommentarfelt da jeg kritiserte henne for slikt misbruk av voldtektsstatistikkene:

Ellers kunne jeg vært interessert i hvilket offentlige regelverk som sier at alle må og skal ta med en rekke «forbehold» for å legge frem offentlig statistikk for at det ikke skal være «misbruk». Hvor kan jeg finne det?

De som for eksempel mener at alder- og kjønnsfordeling, samt sosiodemografiske forhold, er uinteressante i slike diskusjoner, kan jo fortelle meg hvordan kriminalitetsstatistikkene hadde sett ut om de fleste ikke-vestlige innvandrere var 50 år gamle kvinner.

Tenkte meg det, ja.

Muslimer bak de fleste voldtekter?

Så kommer NorgesAvisen med den kanskje drøyeste, og tåpeligste, påstanden:

I Sverige ble det i 2014 meldt inn 6700 voldtekter til Politiet. 77% av voldtektene er utført av bare 2% av befolkning – muslimske menn.

Wow. Hvor får de dette fra? Jo, en graf en eller annen anonym svensk blogger har laget, visstnok basert på tall fra BRÅ, som ikke sier noe om muslimer, men kun om «personer av utenlandsk opprinnelse». Her ser det også ut til at man generaliserer fra domfellelser til anmeldelser/gjerningsmenn.

Og hvor sikre er tallene? Jo, i følge nettsiden: «has been anonymously confirmed by Swedish polish [sic] in a phone conversation».

Jadda.

Ser man på de faktiske tallene, ser man først og fremst at dette ikke handler om voldtekter, men om alle typer seksualforbrytelser, hvorav over halvparten omhandler ting som blotting eller kjøp av seksuelle tjenester. I tillegg nevnes ikke etnisk opphav eller religiøs tilhørighet noe sted i rapporten.

La meg gjenta det. Etnisk opphav, eller religion, nevnes aldri i rapporten. Likevel konkluderer NorgesAvisen med at dette utelukkende er muslimske menn. Det er rett og slett imponerende.

Grafen og statistikken er altså ren fiksjon.

Det statistikkene til BRÅ derimot viser er at det ikke er noen skremmende utvikling av seksualforbrytelser og voldtekter i Sverige i takt med økt ikke-vestlig innvandring.

Skjermbilde 2015 11 10 kl 04 38 28

Konklusjon

Resten av artikkelen er et sammensurium av lenker, stort sett til ulike videoer som skal bekrefte hvor ille det står til, eller til meningsytringer som ikke er basert på solide kilder eller statistikk. Og formålet? Jo, å vise oss at det snart går til helvete, og eneste utvei er borgerkrig.

Men er det ikke rart med det? De deler av Norge som har størst innvandrerbefolkning er også der folk er mest positive til innvandring. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at vi som bor for eksempel på Tøyen ser at dette faktisk går helt greit, mens de som bor langt unna innvandrergrupper og bare leser fiksjonsmateriale som NorgesAvisen, ender opp med å faktisk tro på løgnene.

Og så har vi den lille og ikke helt ubetydelige bagatellen med at det faktisk blir stadig mindre kriminalitet i Norge. Det er jo nesten ufattelig når NorgesAvisen mener å kunne vise at jo flere muslimer vi får, dess grusommere får vi det i landet. Kanskje artikkelforfatteren burde lese mer statistikk og politirapporter, og se mindre på YouTube-videoer.

For det er løgner, noe jeg håper å ha vist i denne bloggposten. Det er oppdiktet statistikk, falske påstander og rene konstruksjoner fra A til Å. Det er denne type spredning av løgnaktig hatpropaganda som gjør Norge utrygt, ikke innvandrere eller muslimer. Det er ikke uten grunn at PST har utpekt høyreekstreme som den virkelige trussel i landet.

* Les også: Frykten for den europeiske flyktningkrisen er sterkt overdrevet, men også Statistikkrise på Aftenpostens debattsider av Doremus Schafer