Sitter på toget fra Oslo til Kristiansand og irriterer meg over verdens mest værmediske kvinnfolk i setet ovenfor meg. I utgangspunktet en flott jente i slutten av tyveårene. Høy, slank, mørk, velskapt og iført et kort miniskjørt som gjør at hennes lange, flotte ben fanger de fleste mannlige passasjerers oppmerksomhet når hun går i midtgangen. I skjønnhetskonkurransen mellom kroppen og ansiktet når ikke sistnevnte helt opp, men hun hadde nok definitivt fått den, som man så fint sier. Likevel, flere elementer av klassisk værmeding trekker betydelig ned helhetsinntrykket.
1) Hun har to mobiltelefoner. Visstnok fordi hun har byttet telefonnummer og ikke vil gå glipp av meldinger/telefoner fra folk som ikke har hennes nye nummer. Desperat værmeding.
2) Hun snakker kontinuerlig i en av mobilene. Utdrag fra samtaler:
...vet ikke hva han typen feiler asså...
...jeg var på afterparty med de gutta i [uforståelig bandnavn] og det var høy champisfaktor...
...jeg skal jo bli Holmenkolljente...
...kan vi ikke planlegge en London-weekend til sommeren en gang...
...så kan vi ta et par øl og kuule'n...
...og mer svada i den duren.
3) Grunnet linjefeil ble vi stående på stasjonen i Hokksund i 45 min. Her går hun ut for å "røyke". I praksis vil det si at hun suger røyk inn i munnen, holder den der i 2 sekunder og blåser ut. Dyr værmeding, men hun slipper hvertfall lungekreft.
4) Hun skal ta spaterapeutskole i Gjøvik men reagerer på at det ikke er så mye hudpleie i pensum. Samtidig er det veldig fint at det bare er en uke undervisning hver måned, men målet er ål bli autorisert så hun kan etablere et lite hjemmespa og drive med aromaterapi... Alternativ værmeding.
5) Hun sier lissom tre ganger i hver setning, lissom.
6) Straks vi er utenfor Oslo er vi "langt ute i bushen et sted".
7) Hun har en tillært falsk søtlys pusestemme som hun bruker når hun snakker med konduktøren og trendy veninner på telefonen (noe hun gjør hele tiden). Ellers går det i den vanlige, noe grovere og mer likegyldige stemmen.
8) Etter at hun har sagt noe hun er fornøyd med, gjør hun et nonchalant sniff med nesen.
9) Hun drikker Farris som om hun er på en fotosession. Alt hun gjør er poserende, som om hun vet at hun blir kontinuerlig observert, noe som forsåvidt er helt korrekt. Poserende værmeding.
10) Hun har en stor veske i imitert slangeskinn. Plutselig finner hun ut at hun skal sminke seg og drar opp et stort sminkeskrin og deretter et utall mindre vesker fylt med tuber, sprayer og ulike sminketing. Det går flere lag på leppene. Øynene males. Kremer smøres og det hele avsluttes med at hun sprayer noe i ansiktet. Det lukter godt, men for en værmeding å foreta en slik prosedyre på toget.
Hele hennes person oser altså av værmeding. Hun vil være trendy, urban og populær, men har nok ikke egentlig så mye å fare med. Alt er et overfladisk spill for galleriet. Men hun vokser på meg, og blir penere og penere jo lenger tid det går. Det kan ha noe med sminkingen å gjøre, men skyldes sikkert først og fremst Gunnars 2. postulat. Men hun hadde altså fått den, og det er tross alt det viktigste. In my dreams. For en værmedgutt jeg er.
