I går postet jeg noe på Facebook. Det gjør jeg sjelden lengre, men den førte til spesielt en interessant kommentar som jeg føler for å adressere på en skikkelig måte heller enn å “krangle” i kommentarfelt.
La meg først gjengi Facebookposten her for de som ikke har lest den. Jeg skrev følgende:
I kjølvannet av Lasse Josephsen sin grundige artikkel om "Charter-Svein", er det en del som spør seg hvorfor det er relevant å trekke inn jødehat, konspirasjoner og annet grums når dette "egentlig bare handler om hans protest mot korona-tiltakene".
Det er en fundamental misforståelse av hva dette handler om.
Fordi det finnes ingen omfattende protest mot korona-tiltakene uten konspirasjonsteorier i bunn. Det ville ikke eksistert noen antivaksinekampanje uten konspirasjonsteorier og en masse høyreekstremt grums i bunn. Det kunne ikke eksistert noen forkjempere for ivermektin, hydroksyklorokin og vitaminkurer mot covid-19 uten dette bakteppet av globale konspirasjoner.
Vaksinemotstand og troen på ivermektin-/vitaminkurer kan nemlig ikke eksistere uten en ide om at myndighetene/eliten og alle verdens forskere og fagpersoner har kunnskap de holder skjult for oss på grunn av en eller annen mørk agenda. Det er jo definisjonen av en konspirasjonsteori.
Og hvis man tror at påbud om munnbind og lockdowns ble innført mot bedre vitende for å skade befolkningen eller tjene "noens" interesser, så krever også det flere lag med konspirasjoner i bunn for å gi mening.
Ingenting av dette kan eksistere i et vakum.
Jeg har fulgt disse miljøene i minst 20 år, og har ennå til gode å se en vaksinemotstander eller en som argumenterer mot evidensbasert medisin bruke argumenter som kan eksistere uavhengig av konspirasjoner. Rett og slett fordi det er umulig.
Man kan ikke være vaksinemotstander uten å være konspirasjonsteoretiker, fordi det finnes ingen solide argumenter mot etablerte vaksineprogrammer hvis man kun forholder seg til vitenskapelig evidens og verifiserbar informasjon. Det er kun når man ignorerer dette, og skaper sin egen alternative virkelighet, at vaksinemotstand og andre kontrære antivitenskapelige ideer kan fungere.
Felles for alle disse konspirasjonene og den alternative virkelighetsforståelsen er at de primært promoteres av høyreekstreme aktører, og at det som regel alltid kan spores tilbake til jødene.
Misforstå meg ikke: Kritikk og debatt om både vaksiner og korona-tiltak er viktig og sunt, og jeg har selv vært usikker og kritisk til flere av disse. Men da er det basert på rådende evidens, og med nyere og bedre data har også mine meninger endret seg.
Konspirasjonstenkning baserer seg derimot på å konkludere først, og så tilpasse og cherry-picke evidens for å understøtte konklusjonen. Det er mangel på evidens som gjør at man ender opp i konspiratoriske ideer, fordi da må man finne opp en skjult agenda som holder tilbake denne evidensen som jo strengt tatt ikke finnes. "What THEY don't want you to know."
Så jo, det er høyst relevant å vise bakteppet til Charter-Sveins utspill og ideer, fordi tar man bort disse så finnes det ingenting der lengre. Da rakner hele fundamentet. Dermed har han bare konspirasjoner å falle tilbake på, fordi disse trenger ingen evidens. Ikke bare trenger de ingen evidens, men nettopp mangel på evidens er evidens i seg selv.
Uten disse konspirasjonene i bunn ville Svein vært taus, og det vet vi alle han ikke klarer å være.
En kommentator som var kritisk til min post fyrte av blant annet følgende påstand:
Denne gangen synes jeg du mangler mye på å ha ditt på det tørre. Jeg var og er mot ganske mye av det sprøytet vi ble foret med under pandemien. Ledelsen i Norge hadde/ har en interesse av å beholde ledelsen/ initiativet, og ut fra dette ble det servert halvsannheter og dårlig forskning som grunnlag for tiltak det ikke fantes dekning for.
Bare så det er sagt: jeg er ikke antivaxer. Jeg er for vaksiner. Jeg er for forskning og evidens basert jobbing. Jeg er selv vaksinert, både gjennom normale vaksiner, og mot andre sykdommer som kunne være aktuelle i andre verdensdeler der jeg skulle. Vanlig vaksinasjonsprogram for barn, er et gode. Jeg har gjennomført en master, med både anatomi, fysiologi og beslektede emner i fagkretsen. Beefen min er med å påstå at noe er testet godt nok, og så la folk bli pålagt restriksjoner hvis de ikke følger påleggene, og så etterpå oppdage at - woopsi vi tok visst livet av noen stykker…..uff da, men sånt skjer….
Jeg svarte ham:
Her tror jeg du, og mange med deg, forveksler "incompetence" med "malevolence". Og med "incompetence" i denne sammenheng mener jeg mangelfull kunnskap i en tidlig fase i møte med et nytt virus med høy dødelighet.
Å tilskrive dette maktsykhet når det var en nesten global enighet om slik tiltak i høyinntektsland, og Norge vel lå kanskje midt på treet i graden av inngripende tiltak, i tillegg til at vi kom eksepsjonelt godt ut sammenlignet med mange andre land mht dødelighet, virker noe merkelig.
Og da serverte han kommentaren som jeg vier denne bloggposten til:
så da astra sceneca vaksinen, ca et år etter utbrudd, forårsaket alvorlige blødninger, og dødsfall, og man likevel fortsatte å gi den, mens man satte opp barrierer for de som ikke hadde latt seg vaksinere, så er dette ikke hersketeknikk og overgrep?
AstraZeneca-vaksinen i søkelyset
Jeg synes det kan være på sin plass å sette AstraZeneca-vaksinen (“Vaxzevria”) litt i perspektiv. Denne vaksinen skilte seg fra Pfizer- og Moderna-vaksinene ved å ikke være basert på den nye mRNA-teknologien. AstraZeneca-vaksinen var derimot en såkalt virusvektor-vaksine, og på FHI sine nettsider kan vi lese hvordan de fungerer. Her er et lite utdrag:
Bærervirusene i de ulike vaksinene har fått satt inn den genetiske koden for Spike-proteinet til SARS-CoV-2-viruset. Etter vaksinasjon vil viruset infisere noen av kroppens celler. Selv om selve bærerviruset ikke kan replikere, vil kroppens celler «lese» den genetiske informasjonen om S-proteinet og lage kopier av dette. Cellen vil så «vise frem» dette proteinet på sin overflate, hvor immunforsvaret vil oppdage og lage et forsvar mot det. Sånn sett virker vaksinen som andre naturlige infeksjoner, bortsett fra at viruset ikke kan formere seg i kroppen.
Da vi startet vaksinering mot covid-19 i Norge rundt nyttår 2021 ble risikogrupper og kritisk helsepersonell prioritert. Vi hadde bare et begrenset antall doser å gi av de ulike vaksinene, men AstraZeneca-vaksinen ble blant annet prioritert å gi til helsepersonell.
Kort tid etter at vaksineringen startet ble det avdekket en alvorlig bivirkning i Danmark og Norge, som førte til noen dødsfall, og bruken av denne vaksinen ble fort stanset. Bivirkningen fikk navnet “vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni” (VITT) og var en spesiell type kombinasjon av blodpropper og blødninger som var svært vanskelig å behandle. I Norge ble åtte personer rammet av VITT, og fire av dem døde1.
Bruk av AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause i Norge 11. mars 2021 etter at Danmark valgte å gjøre det samme. Dette var bare dager etter at de første meldingene om mystiske blodpropper dukket opp, og før man hadde noen sikker kobling mellom vaksinen og blodpropp-tilfellene. Først en god uke senere fant man grunnlag for å mistenke en slik kobling med noe grad av sikkerhet.
Med andre ord var man ekstremt føre-var og stanset vaksinen for sikkerhets skyld, selv om vi var midt i en alvorlig fase av pandemien.
Som følge at dette valget ble vaksineringen i Norge noe forsinket, men ettersom myndighetene visste at de ville få flere doser av Pfizer- og Moderna-vaksinen om få uker og måneder, viste modelleringer at risikoen var lavere ved å gå uvaksinert noe lenger, enn å få AstraZeneca-vaksinen tidlig.
Den 12. mai 2021 ble vaksinen tatt helt ut av vaksineprogrammet i Norge.
En vanskelig avgjørelse
Var dette en korrekt avgjørelse? Det er vanskelig å vite helt sikkert. Konsekvensene av at Danmark og Norge sluttet å bruke denne vaksinen gjorde blant annet at enkelte afrikanske land ikke ville bruke den, noe som sannsynligvis har ført til mange unødvendige dødsfall i disse landene.
Saksynt is a reader-supported publication. To receive new posts and support my work, consider becoming a free or paid subscriber.
Og her møter vi det store dilemmaet, fordi mange synes å misforstå risiko/nytte-vurderingen som lå bak avgjørelsen om å ikke bruke AstraZeneca-vaksinen mer.
Vaksinen ble primært tatt ut av det norske vaksineprogrammet fordi vi hadde nok doser av mRNA-vaksiner på vei inn i landet. Hvis vi i mars 2021 visste at vi ikke ville få flere vaksinedoser fra Pfizer og Moderna før om eksempelvis 9 måneder eller to år, ville en risiko/nytte-vurdering sannsynligvis ha gjort at vi burde ha fortsatt med AstraZeneca-vaksinen på tross av de alvorlige bivirkningene.
Dette er altså ikke sort/hvitt. Det handler ikke bare om en vaksine kan gi en alvorlig bivirkning eller ikke, men om konsekvensene av å ikke gi vaksinen er vesentlig verre en ved å gi den. Og den vurderingen avhenger av tid, sted, økonomi, helsevesen, demografi og mye annet. Ergo vil en slik avgjørelse kunne variere fra en uke til en en annen, og fra et land til et annet.
Burde vi stanset vaksinen i mars 2021? Dette er en nesten umulig vurdering å gjøre, og krever en svært kalkulerende og et “kynisk” syn på situasjonen. Er det bedre å bruke en vaksine som kan føre til at noen få ellers unge og friske mennesker dør, eller stanse den og la store deler av befolkningen forbli uvaksinerte, noe som kan føre til at mange flere dør - kanskje primært eldre personer?
Dette er et klassisk “trolley problem”. Det føles som regel bedre å innta en passiv holdning og tenke at det er bedre at naturen går sin gang og dreper mange, enn å foreta noe aktivt selv som vil kunne føre til at noen få dør - selv om flere liv spares. I sistnevnte tilfelle føler man seg skyldig, som en slags morder, fordi man har gjort noe aktivt ved å vaksinere folk. Men i realiteten er jo det å stanse vaksinen også en aktiv handling i seg selv, og strengt tatt ikke automatisk noe bedre.
Og selv om vaksineringen forløp slik den gjorde, hvor vi fikk nok doser av andre vaksiner til at utsettelsen ikke ble så alvorlig, så “drepte” vi nok indirekte mange i lavinntektsland ved å skremme dem fra å bruke denne vaksinen. I disse landene har tilgangen på vaksiner vært ekstremt dårlig, helsevesenet er mye dårligere, og deres risiko/nytte-regnestykke så derfor fullstendig annerledes ut enn hos oss. Så selv med en sjelden, dødelig bivirkning, ville nok bruken av AstraZeneca-vaksinen i slike land være en netto positiv med tanke på liv spart i pandemien.
Hva vet vi i dag?
Men AstraZeneca-vaksinen, og andre virusvektorvaksiner som Oxford-vaksinen, ble brukt videre i mange andre land på tross av at Norge og Danmark sluttet å bruke den. Så hva vet vi om konsekvensene av dette i dag?
Den største studien på covid-vaksiner ble nylig publisert og omfattet hele 99 millioner mennesker, nesten 184 millioner doser av Pfizer-vaksinen, 36 millioner doser av Moderna-vaksinen, og 23 millioner doser av AstraZeneca-vaksinen. Her så de etter 13 alvorlige medisinske tilstander som vaksinene kunne ha ført til, og resultatet var heldigvis oppløftende.
De fant kun en overhyppighet av disse bivirkningene fra vaksiner for noen svært få tilstander: Noe forhøyet risiko for myo-/perikarditt fra mRNA-vaksinene, noe forhøyet risiko for Guillan Barre Syndrom (GBS) etter virusvektorvaksinene, noe forhøyet risiko for VITT etter virusvektorvaksinene, og noe forhøyet risiko for betennelse i hjerne/ryggrad etter begge type vaksiner.
Gunnar R. Tjomlid
Så ja, mye tyder på at AstraZeneca-vaksinen førte til forhøyet risiko for VITT, men her er det viktig å forstå størrelsesordenen. De fant kun 69 slike tilfeller av 23 millioner doser gitt. Forventet antall tilfeller i en tilsvarende uvaksinert gruppe, altså “bakgrunnsraten”, ville vært 21 tilfeller, så i realiteten så man kun 48 ekstra tilfeller hos de 99 millioner mennesker man undersøkte.
Det betyr at VITT rammet 0,0002% av de vaksinerte. Eller ca 2 tilfeller per million vaksinedoser gitt.
Tilsvarende for tilstanden med betennelse i hjerne/ryggrad fant man kun fem ekstra tilfeller av 183 millioner doser av Pfizer-vaksinen.
(I tillegg til disse vet vi at mRNA-vaksinen i sjeldne tilfeller kan føre til menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner, men det er forbigående og ufarlig.)
Kommentatoren på Facebook var også bekymret for mRNA-vaksinen. Men ser ut til å ha oversett at etter å ha gitt flere titalls milliarder doser av disse vaksinene, med ekstremt grundige oppfølgingsstudier for å se om man kan finne bivirkninger som ikke ble plukket opp i godkjenningsstudiene, har man nesten ikke funnet noe som helst. Kun en overhyppighet for myo-/perikarditt (stort sett forbigående og ufarlig, og mye sjeldnere og mildere tilfeller enn hos de som får samme tilstand etter covid-sykdom) og ufarlige menstruasjonsforstyrrelser.
Samtidig har disse vaksinene sannsynligvis reddet minst 1.4 millioner liv i Europa alene per 2024, og bare i løpet av første året etter at vaksinene ble tatt i bruk reddet vaksinene rundt 14 millioner liv globalt. Tallet er selvsagt mye høyere i dag.
Men hva med VITT og Norge?
Men hvis VITT er så sjeldent, hvorfor så vi hele åtte tilfeller i Norge etter at bare noen tusen doser var gitt? Det kan virke som om denne bivirkningen var høyere i Norge/Danmark grunnet nordisk genetikk, litt som narkolepsi etter Pandemrix under pandemien i 2009. Denne vaksinen mot svineinfluensa ble brukt i mange andre land uten at man så noen forhøyet risiko for narkolepsi, men i Norden så vi likevel dette. Hvorfor?
Gunnar Tjomlid
Eller kan det være mørketall her som gjør at VITT ikke er blitt oppdaget i andre land med et dårligere helsevesen og overvåking? Kanskje, men denne nye studien omfattet stort sett land (Argentina, Australia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, New Zealand, og Skotland) som kan sammenlignes med Norge mht å ha moderne helsevesen og god økonomi, så det ville være rart om ikke de plukket opp denne alvorlige bivirkningen like godt som oss.
Men gitt at man bare fant 48 ekstra tilfeller av VITT blant 99 millioner mennesker og 23 millioner doser av AstraZeneca-vaksinen, så er det åpenbart at dette var en ekstremt sjelden bivirkning. Så sjelden at selv med de mest omfattende sikkerhetsstudier i forkant av vaksineringen, så ville man ikke ha kunne plukke opp dette, på samme måte som med Pandemrix/narkolepsi i 2009/2010.
Svært sjeldne bivirkninger vil man aldri klare å fange opp i sikkerhetsstudiene, fordi disse på det meste omfatter som regel bare noen titusener av mennesker. Men samtidig vet vi at hvis en bivirking er så sjelden, og viruset man vaksinerer mot er farlig nok, så vil risiko/nytte-beregningen uansett gå i favør av vaksinen.
Hadde alle mennesker vært rasjonelle vesener, burde vi nok kanskje ikke stanset bruk av AstraZeneca-vaksinen, fordi det valget førte nok til mange flere dødsfall internasjonalt enn om vi hadde fortsatt å bruke den. Men vi er følende og temmelig irrasjonelle vesener, så myndighetene må også ta hensyn til psykologien i dette. Hvis de hadde tillatt bruk av en vaksine som førte til noe så forferdelig som dødsfall, ville det kunne skade tilliten til vaksineprogrammet og andre vaksiner, selv om avgjørelsen om å stanse vaksinen teknisk sett ville føre til flere dødsfall totalt.
Det er også verdt å nevne at man etter hvert også ble flinkere til å identifisere og forstå VITT, og dermed også behandle den. Mens dødeligheten i starten var på 50%, er den nå nede i bare 5%. Det betyr at senere tilfeller stort sett ville ha endt uten dødsfall. Men det ville likevel vært en alvorlig bivirkning med stor fare for senskader for de rammede.
Konklusjon
Uansett hvordan man vrir og vender på det er det i hvert fall åpenbart at kommentatoren på Facebook argumenterer ut fra uvitenhet og/eller korttenkthet. Når han skriver at vi fortsatte å gi vaksinen selv etter dødsfall, så er det en ren faktafeil. Vaksinen ble pauset allerede etter kun ett dødsfall i Norge (og ett i Danmark) som man ennå ikke visste om hadde noe med denne vaksinen å gjøre. Øvrige dødsfall skjedde etter at vaksinen allerede var pauset.
Det var nok riktig å stanse bruk av AstraZeneca-vaksinen i Norge så tidlig som det ble gjort, fordi vi hadde flere doser av mRNA-vaksiner på vei, og det var viktig å ikke skremme folk fra å bli vaksinert. Men det er viktig å huske at denne vurderingen kunne ha sett annerledes ut om det ikke fantes alternative vaksiner å gi innen rimelig tid.
Norske helsemyndigheter skal tenke på nordmenn, så de indirekte konsekvensene for andre land er ikke noe de skal ta stilling til (og heller neppe kunne på det tidspunkt). Men i det store bildet førte nok deres avgjørelse til flere dødsfall enn det sparte på global basis, spesielt nå som vi kan behandle VITT mye bedre. Vaksinen er tross alt i bruk i over 170 land fortsatt, og har vært en viktig brikke i å bremse pandemien og forhindre dødsfall fra covid-19.
Argumentet om at det var forståelig å være kritiske til covid-vaksiner basert på bivirkningene fra AstraZeneca-vaksinen, holder altså ikke vann. Det er derimot et godt eksempel på at hvis man ikke setter seg inn i saken, og lar seg styre av fryktpropaganda fra kontrære og konspiratoriske røster, så ender man opp med å ta svært dårlige valg i livet.
Om noe så er vel nettopp denne kommentatorens påstand om at AstraZeneca-vaksinen var et argument for vaksineskepsis fordi det viste at myndighetene ikke var til å stole på, et eksempel på det jeg skrev i Facebook-posten som utløste kommentaren, nemlig at vaksinemotstand alltid har et bakteppe av konspiratorisk tenking. Uten en slik konspirasjonstenking rundt våre helsemyndigheter ville man kunne se at avgjørelsen i verste fall var for konservativ i favør av å beskytte folk mot vaksiner. Ikke det motsatte.
Thank you for reading Saksynt. This post is public so feel free to share it.
I følge VG døde fem personer av VITT, men det er litt usikkert hvem som har korrekte tall. FHI melder om fire, på lik linje med NRK sin gjennomgang som jeg har lenket til i teksten. ↩
