Jeg blandet meg inn i en Twitter-diskusjon mellom to profilerte tvitrere i dag. Diskusjonen startet med følgende utspill:
Saken @fenilsen refererte til var denne:
Jeg var hjertens enig med @fenilsen, men en som ble provosert av hans utspill var @2rvund, som svarte:
Det var da jeg kom med mine fem øre i diskusjonen:
Hvorpå @2rvund svarte:
Og da er vi kommet til poenget med denne bloggposten, for er det virkelig så enkelt? Er det virkelig slik at Snåsamannen har tjent sine penger fullstendig ærlig og redelig på boksalg?
Jeg vil påstå at nei, det har han slettes ikke. Og jeg ga @2rvund et bilde for å eksemplifisere dette, et bilde jeg vil utbrodere litt her.
La oss si at Christian Jensen, en kjekk og litt glatt mann i sin beste alder, svensk for øvrig, plutselig en dag figurerer på forsidene av landets tabloider med sjokkhistorien om at han har hatt et hemmelig forhold til Dronning Sonja over to tiår. Det norske folk er sjokkerte. Dagbladet og VG selger aviser som om internett aldri hadde eksistert, for dette vil folk vite mer om. Saken verserer i media i lang tid, og noen uker senere kommer hans biografi hvor "Christian avslører alt!". Boken selger som hakka møkk. Folk vil vite alt om denne mannen, hans liv og ikke minst om Sonjas underliv.
Christian Jensen selger 100.000 eksemplarer av boken i løpet av bokhøsten og tjener veldig gode penger.
Det er bare en liten hake. Christian er en løgner. Han har aldri hatt noen affære med Sonja. Alt er oppdiktet. Alt er en løgn. En elegant løgn, vevd som et eksklusivt persisk teppe med sannhetsvitner og alibier nøye plantet og manipulert over mange års nitidig planlegging. Men det vet ikke det norske folk. Mange mistenker selvsagt at historien er en løgn, og mange beskylder ham for både det ene og det andre, men det gjør bare at mannen får enda mer spalteplass og selger enda noen tusen bøker.
Christian blir en rik og berømt mann. Men det er vel uproblematisk? Han har jo ikke gjort noe galt? Han har jo bare solgt bøker, og det er ikke ulovlig i dette landet?
Når Snåsamannen gang på gang gjengir historier som ikke kan dokumenteres, som ofte er misvisende eller direkte feil, som fremstilles som mystiske men har naturlige forklaringer, med oppblåste tall og overdrevne påstander, så er det klart at det selger bøker. Klart det gjør. Og jo tjukkere han smører på (og tro meg, når Joralf først setter i gang snakker vi isbreer av glasur), jo mer bøker selger han. Når han som kronen på verket stiller opp live i tospann med woo-woo-dronningen Margit Sandemo og later som om de skal fjernheale en kreftsyk mann, så er det intet annet enn Christian Jensen som hevder at Dronning Sonja hadde piercing i klitoris. Folk må bare vite mer om dette, og bokpressene går varme.
Det er ikke etisk uproblematisk når sjarlataner tjener seg rike på å selge bøker markedsført med løgner. Det er fullstendig lovlig, og jeg ville ikke finne på å ville stoppe dem. La dumme folk kaste bort pengene sine på slikt søppel om de vil. Men å hevde at alt Snåsamannen gjør er å selge bøker i all uskyldighet, er naivt. Christian gjorde heller ikke annet enn å selge bøker, helt lovlig. Og han synes vi alle er en sleip jævel.
Det må være noe med øynene.
