Nettavisen skriver i dag en artikkel om et "nettverk av pedofile" som er tatt i USA:
En fire måneder lang politiaksjon mot et nettverk av pedofile i Florida, USA, resulterte i 19 anholdelser og beslagleggelse av mer enn 100.000 barnepornografiske bilder og mer enn 500 videoer.
Kilden til artikkelen er The Ledger. Det interessante er at originalartikkelen ikke nevner ordet "pedofil" en eneste gang. Å kalle disse menneskene for pedofile er bare en antagelse, og er uansett irrelevant i saken. Man besitter ikke barneporno selv om man er pedofil, og man er ikke pedofil selv om man besitter barneporno. I denne saken virker det mer relevant å kalle menneskene for sadister ettersom noen av dem tydeligvis hadde en fetish for å se små barn lide. Enkelte av dem var vel til og med bare uheldige nysgjerrige. Men pedofile? Ikke nødvendigvis.
En pedofil føler en kjærlighet og seksuell tiltrekning til barn, og fordi de vet at seksuell handling med et barn kan skade barnet, holder de seg som regel alltid i livslangt sølibat, hvertfall når det gjelder barn. Går man til det skritt å voldta et barn, er man først og fremst voldtekstforbryter, ikke først og fremst pedofil. Media, og kanskje folk flest, har dessverre vanskelig for å se denne viktige nyansen.
I denne saken er det likevel viktig å merke seg at ingen av mennene er mistenkt eller anklaget for å ha forgrepet seg på barn, kun vært i besittelse av bilder og videoer. Jeg ønsker selvsagt ikke å forsvare besittelse av grov, sadistisk barneporno. De av mennene som bevisst samlet på og distribuerte barneporno skal straffes for dette. Det er likevel påfallende hvor fort norske medier bruker det store, stygge P-ordet.
Et annet spørsmål er om det er fornuftig bruk av politiets ressurser å gjennomføre en flere måneder lang hemmelig aksjon for å ta noen tapere som har ulovlige bilder på sin harddisk, men som aldri har produsert slikt materiale eller tafset på småbarn. Jeg har vanskelig for å se nytteverdien i dette. Det blir mest av alt en symbolsk aksjon for å vise samfunnets avsky mot denne type bilder, men bidrar ufattelig lite i beskyttelsen av barna som har blitt utsatt for de dokumenterte overgrepene. Det blir omtrent som å arrestere en gjeng fjortiser som røyker hasj på hjemmefest som et ledd i kampen mot narkotika.
Det er også skremmende å se hvor lett man publiserer ansiktsbilder av de mistenkte - mennesker som ennå ikke er dømt for noen forbrytelse, og dermed per definisjon er like uskyldige som meg og deg. Spesielt ille er det når man samtidig stempler dem som pedofile, basert på lite annet en uansvarlig kreativitet fra den norske journalistens side. Og selv om disse menneskene en dag blir dømt for besittelse av barneporno, kan jeg fortsatt ikke se at det er rett å trykke bilder av dem. Vi burde ha lagt gapestokkens dager bak oss.
Det ironiske er altså at besittelse av barneporno først og fremst er ulovlig fordi hvert bilde bidrar til å ødelegge livet for det avbildede barnet. Samtidig bruker man barneporno som alibi til å ødelegge livet til en del uskyldige mennesker ved å publisere ansiktene deres ved siden av ordet "pedofil" i alle verdens aviser. Hyklerisk? Ja, så absolutt!
[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på nettstedet pedofili.info som jeg har lenket til innledningsvis! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn.]
