Kjære Gunnar,
Du er bare 14 år, og jeg vet hvordan det føles å ha så mye lengsel etter å bli sett, elsket og begjært. Jeg vet, fordi jeg var jo deg en gang. Og selv om jeg nå snart bikker 50 år, så er de behovene der fortsatt. De forsvinner kanskje aldri.
Saksynt is a reader-supported publication. To receive new posts and support my work, consider becoming a free or paid subscriber.
Det er den dårlige beskjeden.
Men her er den gode: Det blir på en eller annen måte bedre.
Da jeg var deg, for 36 år siden, så visste jeg ikke at jenter kunne ha lyst på meg. Det skulle ta nesten 20 år til før det gikk opp for meg.
Om seks år får du din første kjæreste. Du får tatt på din første pupp. Du får ditt første kyss. Du ligger med en jente. Ikke akkurat en tidlig debut, men det finnes folk som debuterer senere også. Og nesten alle de kule folkene på Sirdal videregående skole som du tror har sex hele tiden, er i stor grad fortsatt jomfruer de også.
Sjokkerende, ikke sant? Du er ikke så alene som du tror.
Men her er greia: Jeg vet du er sprengkåt hele tiden. Kåt, ja, sånn et nedverdigende ord, på mange vis. Så dyrisk og skittent. Men kåtheten er ikke alene. Den er et primalt instinkt pakket inn i en drøm om at en jente skal like deg. At en jente skal ville ha deg. At noen kan se på deg og bli forelsket i deg. Like deg for den du er. Elske overvektige, snart veldig kvisete, rare, introverte, tause, nerdete og sære deg.
Samtidig så er du jo også veldig kåt. Det er du jo. Det kan man ikke overse. Du har lyst å oppleve det du har sett i filmer og blader. Det som hormonene dine kontinuerlig minner deg på. Og mens Nattønsket toner ut av klokkeradioen, og pornoblad hentes ut fra under madrassen, er hun sexy engelsklærerinnen din er med deg i senga hver eneste kveld. Det er mye fantasier og kåthet i en fjortenåring.
All verdens runking kommer ikke til å endre på det. Noensinne.
Heldigvis er du foreløpig for sjenert til å gjøre noe med det. Det er nok kanskje like greit, for gudene vet hva du ville gjort om du hadde både den kåtheten og selvtillit i tillegg. Det har du heldigvis ikke, så du bare gjemmer deg. Og lengter.
Lengter.
Det er kanskje rart å få et brev fra deg selv langt frem i tid. Men jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie om deg, om selvtillit, og om samtykke. Det siste, det om samtykke, kommer etter hvert, men først må jeg gi litt bakgrunnshistorie - eller fremtidsinnsikt - slik at du forstår hvordan du ender opp der hvor jeg er nå.
Sannsynligvis kommer du aldri til å lese dette, med mindre multiversteorien stemmer og du allerede har lest dette brevet uendelig mange ganger. Skrevet av uendelig mange varianter av fremtids-deg.
Men i akkurat dette universet vet jeg hva som skal skje.
Du blir noenogtyve år, og har fått pult en del med en dame eller to. Men så vil du ha mer. Ikke alt som skjer de neste årene er like vakkert. Eller greit. Sett med modnere øyne. Men du var langt i fra den verste.
Men heller ikke den beste. Og det er dette jeg vil prate med deg om, fordi hadde du forstått det jeg nå forstår, ville du kanskje både oppført deg mindre dumt, og samtidig hatt større suksess hos damene.
Jeg tror likevel ikke jeg hadde vært den jeg er i dag, om jeg ikke også hadde vært den du var. Fordi bare ved å ha gjort de feilene, kjent på den lengselen, opplevd så mye ensomhet, følt så mye skam, så hadde jeg kanskje aldri blitt tvunget til å tenke gjennom disse tingene.
I dag har jeg en datter. Du får en datter, Gunnar. Hun er 17 år, når jeg skriver dette. Vår datter vokser opp i en verden som er veldig annerledes enn der du nå er, på slutten av åttitallet, uten internett, uten Tik Tok, uten det presset om å være moden og voksen og vellykket så tidlig. Du tror kanskje du har det fælt der i 1988, men tro meg, hadde du vokst opp i dag ville du kanskje følt deg enda mer utenfor.
Jeg vil at min datter, din datter, skal ha et trygt og godt liv. Et liv uten at sånne som deg, og meg, tror at vi fortjener noe. Har rett til noe. Rett til å ligge. Rett til å ha alle de seksuelle opplevelser vi biller oss inn at andre har.
Men alle andre får jo ligge, tenker vel du. Jeg vet hva jeg trodde da jeg var deg. Du trodde at løsningen var å være mer frempå. Være modigere. Ta flere sjanser. Klå litt mer. Vise Veldig Tydelig at du ville ha dem. Eller kanskje håpe at de ikke merket hva du gjorde når du forsøkte å kjenne på litt pupp…? Er det ikke sånn alle de andre guttene scoret?
Vel, kanskje. Det kan funke det og - for den ene parten i det minste. Men det er langt fra uproblematisk. Det finnes heldigvis en bedre og enklere løsning.
Det hele er nemlig ikke så komplisert som du tror.
Jeg vet at i ditt hode så er det bare en spesiell type gutter som får alle damene. De sportslige. De kule. De som tør å dra på fest og drikke. De som har selvtillit og er usympatiske. De egoistiske. De som er frempå og presser litt på.
Du ønsket å være som dem. Ja, tenk på det. Du, uskyldige, snille Gunnar, ønsket å være mer bedriten for å få damer. Heldigvis klarte du ikke egentlig å være det. Eller, på en måte klarte du det, men du gjorde det ved å være sær og rar. I din evige lengsel etter at noen, en jente, den jenta du til enhver tid var forelsket i, ville slippe deg inn i sitt liv, gjorde du alt du kunne for å hindre henne fra nettopp det.
Ved å være så sikker på at ingen kunne like deg, gjorde du alt for å bekrefte det inntrykket ved å være uspiselig og uangripelig, gjennom ultrasær humor, spydigheter og en kald skulder. Fordi det er alltid lettere å legge til rette for å ikke bli elsket, enn å gjøre sitt beste for å bli elsket - og feile.
Årene gikk, og det fine med år som går er at måten de tråkker på deg gjør noe med deg. Du blir litt sterkere. Du gir litt mer faen. Du får på magisk vis en selvtillit som du aldri før hadde og ennå ikke har skjønt hvor kom fra.
Jeg tror det har noe med skuffelse å gjøre. Med hvordan livet stadig vekk skuffer. Hvordan mennesker nesten uten unntak skuffer. Til slutt har du bare deg selv og de få som har vist at de er verdt å tilbringe tid med. Det er ikke så mange. Men disse evige skuffelsene gjør at du vokser sammen med kroppen din. Du blir større inni deg for å fylle volumet du nå rommer.
Da jeg endelig kom ut av mitt skall… eller vent litt. La meg omformulere. Jeg vil du skal vite hvordan dette kommer til å gå.
Du vil endelig komme ut av ditt skall først etter å ha bikket 30 år. Nesten 35 år, faktisk. En særdeles forsinket pubertet. En ungdommelig opprørstid tjue år for sent. Men bedre sent enn aldri. Og når du endelig begynner å leve litt, og med litt mer bagasje, vil du oppdage at alt du trodde om damer og om sex var feil.
Det første, og fineste, er at du også er pulbar. Jepp, Gunnar. Du har fortsatt mange år å leve før du kommer til å innse dette faktum, men du er pulbar, Gunnar.
Jeg er usikker på om de som faktisk puler masse i tenårene oppnår den erkjennelsen tidligere, eller om det ikke er noen nødvendig sammenheng der. Jeg hadde jo hatt sex mange ganger, god og heftig sex, til og med. Kanskje litt senere enn mange andre, og ikke med så mange.
Og verst av alt; stort sett bare med damer som første hadde begynt å like meg som en venn, før de etterhvert fikk følelser for meg. Og så endte vi opp i senga sammen, til slutt. Men det teller liksom ikke. De lå med meg fordi de likte meg. Herregud så patetisk! Man trenger jo ikke mojo for å bli begjært av noen som allerede elsker deg! Og jeg ville ha mojo.
Først da jeg var noenogtredve opplevde jeg for første gang å møte en dame som jeg ble hodestups forelsket i, og som etter vårt første møte, riktignok etter å ha skrevet og chattet sammen i noen uker, faktisk falt for meg. Der og da. Sight unseen. Nesten.
Det er mojo. Det er hva som teller.
Trodde jeg. Kommer du til å tro. Og kanskje tar vi ikke feil. Det er jo noe eget med å oppleve at noen bare liker deg. Sånn rett ut av boksen. Det hjelper i hvert fall på selvfølelsen til en tidligere kvisete og feit tenåring. (Og kvisene dine blir borte til slutt. Det er da noe.)
Men det beste av alt er at en dag, langt der fremme, skal du ha mye sex. Ekkelt mye sex. Et sånt sexliv der du har tre damer på en helg og må passe på å få fredagsknullet ut av døren på lørdag før lørdagsknullet ringer på.
Akkurat det scenarioet virker nok helt absurd for deg der du sitter og hører på Samantha Fox og leser en bloggpost før internett eksisterer. Men det er sant. Jeg lover.
Og det store spørsmålet er da: Hva er det du gjør som kommer til å endre deg så mye at du går fra å tro at ingen vil ha deg, til å være flau når du på Olafiaklinikken skal fylle ut et skjema over hvor mange sexpartnere du har hatt siste tre måneder, og du føler deg som verdens største “sløt”?
Det som skjer, er at du begynner å tro på at noen kan like deg.
Så enkelt. Så vanskelig.
Men etter mange skuffelser og nedturer og med et hjerte som det knapt finnes nok lynlim i verden til å holde sammen lengre, møter du en jente som får deg til å tro at du også kan likes. En jente som riktignok skal knuse ditt hjerte hardere og flere ganger enn noen annen, og som utnytter til naive godhet over mange år til du nesten ikke lenger har mer å gi til noen.
Men det er verdt det.
For når du begynner å tro at noen kan like deg, så gjør du det mulig for noen å like deg. Og hvis noen kan like oss, Gunnar, så kan faen meg alle bli likt av noen.
Elsket, til og med.
Vi er ikke så verst, du og jeg. Men med sex kommer ansvar. Og ja, du må først være villig til å bli likt før du kan bli likt, og du må få noen til å like deg før du kan ha sex. Men når du først er kommet dit, så er det ett viktig budskap du må ta innover deg.
At noen vil ha sex med deg, betyr ikke at dere må ha sex. Det betyr i hvert fall ikke at du kan forvente å ha sex, eller at hun kan forvente at du vil ha sex med henne. Eller ham. You do you.
Det er her det nå litt forslitte, men akk så viktige, ordet samtykke kommer inn i bildet. Ikke bare samtykke, men entusiastisk samtykke. Du skal vite at hun vil ha sex med deg, og hun skal vite at du vil ha sex med henne.
Du skal ikke tro, eller mistenke, eller håpe, eller forvente, eller kreve… Du skal vite.
Om en del år skal du starte å skrive en blogg, Gunnar. En blogg som faktisk blir ganske populær. Fordi selv om ingen vil pule deg, så liker de å lese de rare tankene dine.
I den bloggen skrev jeg for noen år siden en bloggpost om hvordan man ikke skulle bli voldtekstforbryter. Her var hovedbudskapet mitt også samtykke. Entusiastisk samtykke. Det føltes som en klisjé å skrive, og likevel ble jeg trist og sjokkert da jeg leste responsen. For i kommentarfeltet og på meldinger fikk jeg høre fra menn som var sikre på at jeg neppe kunne ha hatt mye sex siden jeg ikke skjønte at det å be om samtykke ble sett på som utrolig usexy av damer.
Så feil kan de ta. Både om hvor mye sex jeg har hatt, og om hva damer tenker om dette. Og menn, for den saks skyld.
Fordi hvis det er en ting mer enn noe som gjør at damer har villet ha sex med meg, så er det at de vet at jeg respekterer et nei. Ikke bare etter at vi først er blitt kjent. Ikke bare etter at vi møtes første gang. Ikke bare etter at vi begynner å kline. Ikke bare etter at vi tar av oss klærne. Ikke bare etter at vi har begynt å ha sex. Men når som helst i denne prosessen.
Og vet du hva? Det samtykket du fikk i går da dere hadde fantastisk sex som begge var glade for, trenger ikke å gjelde i dag. Eller om to måneder. Og det samtykket du fikk til å ha vaginal sex kl 23:14, er ikke et implisitt samtykke til å ha analsex kl 23:22.
Selv om hun ville du skulle dominere henne og daske henne hardt på puppene forrige uke, så betyr ikke det at hun ønsker det samme i kveld. Det er ditt ansvar å vite hva hun vil, og hva hun ønsker og vil kan endre seg over tid. Kort tid, til og med.
Det er også hennes ansvar å si det til deg, men det er ikke alltid like enkelt.
En dag skal du ligge tett inntil en dame som er så kåt på deg at hun rister. Du stryker på henne, utenpå klærne, og hun stønner av kåthet. Men du vet at selv om hun vil, så vil hun ikke egentlig. Fordi livet er komplisert, og alt handler ikke bare om deg. Så du kommer til å stoppe der. Selv om du er steinhard og hun er en geleklump mellom fingrene dine, så sier du at “det er kanskje best vi ikke går noe videre”. Og dere blir heller liggende å prate gjennom natten.
Du tenker kanskje at gæmlis-Gunnar er en tulling som tror han kan vite bedre enn en voksen kvinne selv gjør? Du tenker kanskje at det får være måte på hvor mye ansvar man skal ta for andre voksne menneskers avgjørelser for sitt eget liv i øyeblikket?
Du er sikkert ikke alene der. Men jeg kan garantere deg at du heller vil være “overformynderisk” og mansplainende i din interne dialog, og dermed gå glipp av et knull, enn å gå dagen etterpå å føle at du gjorde noe du ikke burde gjort, kun fordi disse hersens hormonene er den største naturkraft av de alle.
Hvis det er ment å skje, så vil som regel en ny mulighet by seg. Er du usikker, er det verdt å vente. I dette tilfellet ble det aldri en “second chance”, og det gjør meg sikker på at min avgjørelse for oss begge var den riktige den natten.
Men det går også den andre veien.
Kåtheten vår, Gunnar, og den manglende selvfølelsen gjør også at du kommer til å ligge med en del damer som du ikke egentlig vil ligge med. Damer som du føler du må ligge med bare fordi du har sagt A. Da føles det feigt, eller kleint, eller sleipt å ikke si B. Og det går greit, fordi sånne som oss tar ikke det så tungt. OK, det var sex med en dame du ikke egentlig ville ha sex med, og hun presset deg kanskje til å bli med på leken mot din indre vilje, men det finnes verre ting i verden.
Sånn kommer du til å tenke fordi du har levd et liv som tilfeldigvis gjør deg i stand til det. Det går greit for oss. Men alle har ikke levd det livet du kommer til å leve, Gunnar. For noen vil en slik opplevelse være skikkelig, skikkelig vond og bedriten. Ødeleggende, kanskje. Traumatiserende. Så vær sikker på at du ikke er den som gjør det mot andre.
Heh, det er rart å tenke tilbake på at om en hel rekke damer i din fremtid, eller min fortid, hadde vært mer opptatt av entusiastisk samtykke selv, så hadde vi sluppet de opplevelsene.
Og ja, mens jeg husker det: Du kommer til å bli voldtatt. OK, det er kanskje litt overdramatisk, fordi det kommer ikke til å føles som noen voldtekt. Men i ordets strengeste forstand vil du bli voldtatt av noen som gjør ting med deg i senga som du ikke har samtykket til. Ting du ikke tør å si nei til. Fordi du er jo mann, og du er en kåting, så hvorfor ikke bare kjøre på? Litt uønsket sex har aldri skadet noen, ikke sant?
Du vil møte damer som du kliner med, ender opp naken med, og som plutselig bare dytter pikken din inn i seg, uten kondom, fordi de plutselig føler for det. Uten at det var din plan. Du har jo kondomene liggende klare inne i nattbordskuffen, og ville vente litt lenger, men hun vil ha deg nå. I sofaen i stua. Så da puler dere visst plutselig.
Det gikk jo bra. Heldigvis. Du tåler det. Dama var hot og sexen var god, så hey, hvem klager? Men du vil oppdage at mens jeg sitter her og forteller deg om viktigheten av samtykke, du som skal vokse opp til å bli mann en dag, så er det budskapet øredøvende fraværende rettet mot jenter. Forståelig nok, kanskje, gitt det statistikkene viser om kjønnsfordeling av overgripere. Men mørketallene er store.
Uansett. Nok om det. La oss gå tilbake til noe mer hyggelig.
Hvor var vi? Jo, husk at du kan bli likt. Og vit at du vil bli begjært en dag. Men det betyr ikke at du skal finne deg i hva som helst. Du har også lov å si nei. Du har også lov å si at dette faen meg ikke var greit. Du skal også kunne forvente at en dame tar ansvar for deg og dine følelser. At hun venter på ditt entusiastiske samtykke like mye som du venter på hennes.
For entusiastisk samtykke er sexy. Trygghet er sexy. Det er sexy å bli sett og hørt. Det er sexy å vite at den du ligger inntil bryr seg om hva du vil. Det er sexy å vise din partner at du første og fremst er opptatt av at hun skal føle seg trygg og ha det godt. Ikke at du er en pornostjerne eller sexatlet eller at du er mann nok til å ta henne.
Samtykke er sexy.
Men det er også din jobb å gjøre innhenting av samtykke til noe sexy. Det er ikke så vanskelig som det høres ut. Du trenger ingen mobil-app. Du trenger intet skjema og signatur. Du skal bare lese hennes kroppspråk, kjenne på hennes signaler, og på et eller annet tidspunkt før dere går for langt skal du se henne inn i øynene og spørre: Går det greit? Har du det fint? Er du sikker på at du vil dette? Du kan stryke henne på kinnet mens du gjør det. Kanskje kysse henne lett på leppene. Og hvis hun nikker og sier ja, så har dere begge vunnet.
Det er en god start, men det stanser ikke der. Det er lett å glemme seg bort når man har sex, men husk at du både kan og bør sjekke inn med henne flere ganger for å høre at hun har det bra. At hun vil fortsette med det som skjer. Det kan høres tørt ut, men du finner en måte. Din måte.
Det er sexy, og det er verdt det.
Det vil gjøre at hun vil ha deg enda mer - hvis hun faktisk vil ha deg. Og hvis ikke så er det din jobb å legge til rette for at hun kan si det til deg - uten å frykte for at hun skal føle seg dum, eller at du blir synlig skuffet, sutrete, eller enda verre: sint.
Og ja, jeg glemte å si, og dette er kanskje det viktigste: For at dette skal fungere må hun vite at du mener det. Det kan hun bare vite hvis innhentingen av samtykke startet subtilt lenge før dere i det hele tatt begynte å ta på hverandre.
Hvordan det skjer avhenger helt av kontekst. Men gjennom samtaler, chat og flørting bør du gjøre det tydelig for henne at du alltid vil synes det er helt OK om hun noen gang skulle angre på noe dere har startet. Bare på den måten vet hun at du virkelig mener det når du spør henne om samtykke etter at klærne allerede har havnet på gulvet.
Du er en smart fyr, Gunnar. Dette finner du ut av. Det vet jeg at du gjør.
Samtykke er sexy. Og det er helt, helt nødvendig. Ikke bare vil du unngå å såre noen, skade noen, og kødde det til for deg selv. Men det vil til og med gjøre at du blir mer attraktiv for en partner. Du synes kanskje jeg høres kynisk ut. Som om dette er taktikk eller et spill for å få noen til sengs. Jeg vet du hater taktisk spill, og selv om jeg er blitt mye eldre så har jeg ikke endret meg der. Dette er ikke kynisk taktikk, for det fine med å bry seg om samtykke, om å genuint, virkelig bry seg om samtykke, er at det har den deilige bivirkningen av at du blir en mer attraktiv partner.
Det gjelder jo ikke bare i sexlivet, men i verden generelt. Det å bry seg om at andre har det bra og ikke føler seg overkjørt er generelt sett en god ting. Så det skulle bare mangle at det også gjaldt i senga.
Du kommer nok aldri til å lese dette, 1988-Gunnar med vegger tapetsert med plakater av a-ha, Madonna og Bon Jovi. Men jeg skulle ønske du hadde, fordi hvis du hadde skjønt at du kunne bli likt, skjønt at du kunne bli begjært, og skjønt at ved å virkelig tro på alt det, så ville du også være selvsikker nok til å virkelig være en mann som damer vil ha. Det hadde vært noe.
For kun ved å vite at du kan si nei, og at hun kan si nei, kan dere begge virkelig si ja. På den måten som føles riktig der og da.
For entusiastisk samtykke er sexy. Og tro det eller ei, Gunnar, men en dag vil det finnes damer der ute som synes du også er sexy.
Fucking weirdos.
Med vennlig hilsen,
Gunnar, straks 50 år
Thank you for reading Saksynt. This post is public so feel free to share it.
Saksynt is a reader-supported publication. To receive new posts and support my work, consider becoming a free or paid subscriber.
