På et avgrenset område med et begrenset antall mennesker av begge kjønn vil man alltid finne en person av det motsatte kjønn som man finner attraktiv.
Det er rart med det. Isoleres man over en viss tid i et møterom, på et tog, i en buss eller på en fest sammen med flere personer, vil man, uansett hvor få tiltrekkende personer som er til stede, alltid peke seg ut en person man likevel blir litt betatt av. I tillegg trer Gunnars 2. postulat inn i bildet, noe som forsterker effekten over tid.
Postulatet er formulert i forhold til et heterofilt tankesett, men gjelder selvsagt også for tiltrekning til eget kjønn.
