VG melder i dag om familien Wallin som bor i New Orleans som nå er temmelig oppgitt:
Tore Wallin og familien i New Orleans fikk huset ødelagt i orkanen Katrina i 2005. Nå frykter de å lide samme skjebne dersom orkanen Gustav slår inn over byen.
- Kona mi er temmelig arg, kan du si. Verken hun eller jeg er særlig lysten på å gå gjennom dette igjen, sier Wallin til VG Nett.
Det er lett å forstå deres frustrasjon. Etter Katrina ble huset rasert, og nå når de nettopp har fått satt i stand huset sitt risikerer de at det blir totalskadet igjen. Snakk om urettferdighet. Klart kona er arg. Jeg mener, hvem skulle vel tro at en ny orkan ville ramme New Orleans?
Vel, temmelig mange. Hvertfall de av oss som har et noenlunde realitisk syn på tilværelsen og ikke tror på noen kosmisk rettferdighet som hindrer en i å bli rammet av en ulykke to ganger. I følge nettsiden 2008 Tropical Cyclone Landfall Probabilities er det ca 5% sjans for at Orleans county i Louisiana vil bli rammet av en styrke 3 orkan i løpet av 2008. I løpet av de neste 50 år er sannsynligheten over 82%.
Kall meg gjerne kynisk, men familien Wallin har ingen rett til å syte og bære seg over denne forferdelige urett som nå rammer dem atter en gang. Det blir omtrent som å legge seg til å sove i et jernbanespor og så klage over manglende ben neste morgen.
