Flere aviser skriver i dag om en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Klassekampen med konklusjonen at halvparten av nordmenn tror på gud.
Religiøsiteten i Norge er ikke død. Vel halvparten, 51,6 prosent av befolkningen her i landet sier at de tror på Gud.
Å tro på gud er en ganske vag og diffus påstand. Gud kan være så mangt, alt fra den kristne gud til den “Einsteinske gud”. Men undersøkelsen viser mer:
40,3 prosent sier at de tror på kristendommens viktigste premiss, at Jesus døde på korset for våre synder.
Dette er mye mer spesifikt og bekymringsverdig. Hvis fire av ti nordmenn faktisk tror at vi selv kan gå skyldfri for all moralsk urett vi begår på grunn av en menneskeofring for 2000 år siden, så har vi som samfunn et stort moralsk problem.
Men jeg lurer likevel på hvordan de som svarte på undersøkelsen tolket spørsmålet? Svarte de “ja, jeg tror at det fantes en mann som het Jesus Kristus som ble korsfestet fordi han trodde han var Guds sønn og ville frelse oss fra våre synder”, eller svarte de “ja, jeg tror Jesus Kristus er Guds enborne sønn som døde på korset slik at jeg kan komme til Himmelen og ha evig liv”? Hva de som svarte la i svaret sitt, er ganske vesentlig for hvordan man tolker resultatet fra undersøkelsen.
Litt kjapp googling ga meg ikke noen PDF e.l. av den faktiske undersøkelsen, så jeg vet ikke hvordan spørsmålene ble formulert og eventuelle klargjøringer omkring dette, men kanskje noen andre vet mer?
Jeg refererte her i bloggen nylig til en annen undersøkelse fra 2006 som viste at 29% av nordmenn tror på en gud mens 23% tror på en form for “høyere makt”. Slår man disse to tallene sammen får man omtrent det samme som den nye undersøkelsen viser, bare at sistnevnte ikke har klart å differensiere mellom “Gud” og “høyere makt”, i den grad det er noe klar forskjell. Det merkelige er likevel at 2006-undersøkelsen viste at kun 10% gikk regelmessig i kirken og identifiserte seg selv som “personlig kristne”. Betyr det at hver tredje nordmann tror at Jesus var Guds sønn og døde for våre synder, uten å samtidig være kristen? Er ikke definisjonen på å være kristen nettopp at man tror på denne påstand?
Dette sier en del om hva Daniel Dennett kaller “belief in belief”, altså at mange har stor tro på det å tro, uten at det nødvendigvis gjør at de kaller seg kristne av den grunn. Vi får uansett glede oss over at nesten halvparten av alle nordmenn faktisk er så rasjonelle at de ikke tror på en høyere gudommelig kraft i det hele tatt. Halleluja!
