Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Dette er et av spørsmålene som ledet til at Harald zur Hausen for rundt 30 år siden oppdaget sammenhengen mellom det seksuelt overførbare viruset HPV (humant papillomavirus) og livmorhalskreft. Denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen for i 2008.
HPV er den vanligste seksuelt overførebare sykdommen vi har, og mellom 70 og 80% av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv. For hver ny seksualpartner man har er det ca 10% risiko for at man smittes av HPV. Kondom reduserer risikoen for smitte vesentlig, men viruset kan også smitte fra områder som ikke er dekket av kondomet, så på samme måte som med herpesviruset gir derfor ikke kondom fullstendig beskyttelse.
Av kvinner som smittes av HPV vil rundt 1-2% utvikle livmorhalskreft som en konsekvens av dette, og i dag vet vi at så godt som alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes dette viruset. Og det er også svaret på hvorfor nonner, eller andre seksuelt avholdne kvinner, nesten aldri får livmorhalskreft.
Livmorhalskreft og kjønnsvorter
Livmorhalskreft er etter brystkreft den vanligste av kreftformene som primært eller bare rammer kvinner, og hos kvinner under 35 år er det den vanligste kreftformen. I Norge får om lag 300 kvinner hvert år livmorhalskreft, og omtrent 100 av disse dør av sykdommen. I tillegg må rundt 3000 kvinner gjennomgå kirurgi for å operere bort forstadier til kreft når celleforandringer oppdages, og dette inngrepet øker risikoen for senaborter og for tidlige fødsler i etterfølgende svangerskap.
Men HPV kan også føre til andre krefttyper. Viruset kan forårsake kreft i ytre kjønnsorganer (vulva, vagina, penis), endetarm (analkreft) og noen typer øre/nese/halskreft. Hele 80% av alle tilfeller analkreft skyldes faktisk HPV. I tillegg er HPV årsaken til halvparten av all peniskreft, 40% av vulvakreft, og 24% av øre/nese/halskreft. Enkelte studier har også påvist HPV i 20% av all lungekreft og 14% av tykktarmskreft, samt enkelte typer brystkreft. Viruset kan også gi kjønnsvorter (kondylomer), en sykdom 6000 kvinner og menn får behandling for hvert eneste år.
HPV-vaksine
I Norge får nå alle jenter i 7. klasse tilbud om gratis HPV-vaksine, mens eldre jenter/kvinner og gutter/menn må betale for vaksinen selv. Vaksinen som brukes i Norge heter Gardasil og ble godkjent for bruk i 2006. Det finnes over 150 ulike typer HPV (noen sier over 200 typer), hvorav hvertfall 15 kan gi kreft. Gardasil er anbefalt for jenter og kvinner i alderen 11 til 26 år, og beskytter mot de to viktigste variantene, HPV type 16 og 18, som er årsaken til 70% av alle tilfeller livmorhalskreft. I tillegg beskytter Gardasil mot HPV type 6 og 11 som er årsak til 90% av alle tilfeller av kjønnsvorter.
Vaksinen har i studier blitt dokumentert å være 90% effektiv mot celleforandringer forårsaket av HPV type 16 og 18, og nesten 100% effektiv mot kjønnsvorter forårsaket av HPV type 6 og 11. Vaksinen gir også kryssbeskyttelse og har derfor også delvis effekt på andre HPV-typer. I tillegg til dette er det viktig å huske på at med høy vaksinasjonsgrad oppnår man flokkimmunitet. Det betyr at også folk som ikke er vaksinert mot HPV er indirekte beskyttet fordi færre personer i samfunnet bærer på smitten.
En kritisk redaktør
Det var litt fakta om HPV og HPV-vaksinen, men nå skal vi over til redaktør i "Tidsskrift for Den norske legeforening", Charlotte Haug. Nylig skrev Charlotte Haug en artikkel i New Scientist hvor hun stiller en del kritiske spørsmål rundt HPV-vaksinen. Med en doktorgrad i virologi fra Universitetet i Oslo skulle man tro at en slik person ville ha mye vettugt å si om dette viruset og vaksinene mot det, men dessverre virker det som om hun her har gått seg helt bort.
Da jeg leste artikkelen ble jeg rett og slett sjokkert. Hun argumenterer på en måte man bare ville forvente av uinformerte vaksinemotstandere, og dessverre gir hennes tittel henne en viss autoritet som gjør at hun bidrar til å spre farlig frykt hos foreldre som vurderere om de skal la sin datter (eller sønn) få vaksinen. Allerede tilbake i mars da jeg skrev mitt svar til vaksinemotstander og homeopat Gro Lystad om vaksiner tok jeg for meg noen av de samme argumentene mot HPV-vaksine som Haug her serverer, og når en lekmann som meg lett kan finne den informasjon hun synes å etterlyse kan hun ikke ha gjort en særlig god jobb i sin research.
Charlotte Haug, som for øvrig er gift med Gudmund Hernes (som selvsagt har retweetet artikkelanbefalingen til @StineCamilla), kommer i artikkelen med mange påstander og spørsmål som jeg tenke å ta for meg. Mitt mål er at alle spørsmålene hun lar henge i luften kan festes til tunge lodd av fakta og dokumentasjon som ankrer dem til bakken slik at de kan stikkes hull på.
Er vaksinen effektiv?
Artikkelen hennes i New Scientist, "We need to talk about HPV vaccination – seriously", starter med å hevde at det ikke finnes noe entydig svar på om foreldre burde vaksinere sine døtre mot HPV. Som vi skal se er det en særdeles pessimistisk og etter mitt syn også vitenskapsfiendtlig holding.
Hun starter med å stille spørsmål ved om vi egentlig kan vite at vaksinen er effektiv:
But despite claims that the vaccine will cut cancer deaths by two-thirds or more, its overall effectiveness in the prevention of cervical cancer remains unknown and will not be known for decades.
Det tar tid å utvikle kreft, og derfor mener Haug vi ikke kan vite om vaksinen er effektiv før det er gått flere tiår. Hun mener derfor vi skal vente med vaksinering til man har fulgt opp testpersoner i tilsvarende lang tid for å se om de faktisk får mindre livmorhalskreft enn uvaksinerte kvinner. Først hvis resultatene fra en slik langvarig studie er positiv, bør vi anbefale vaksinering av norske jenter, mener hun - hvis jeg forstår henne riktig.
Men dette er en destruktiv tankegang. De studier som er gjort har vist god effekt allerede. Vi vet at vaksinen er svært effektiv mot de aktuelle kretfremkallende virustypene, og selv om vi ikke har hatt vaksinen lenge nok til at vi kan se om det faktiske antallet livmorhalskrefttilfeller synker, er det god grunn til å anta at vi vil se en slik effekt ettersom vi vet det er en direkte sammenheng mellom virusene og denne krefttypen.
Men selv om HPV-smitte er en nødvendighet for at en kvinne skal utvikle livmorhalskreft, er det ikke nok i seg selv. Hos over 90% av smittede vil HPV-infeksjon bekjempes av kroppens eget immunsystem i løpet av 6-24 måneder. Likevel har kvinner 10% risiko for å få kjønnsvorter i løpet av livet, 10% risiko for å utvikle behandlingskrevende celleforandringer, og 0.9% risiko for å utvikle livmorhalskreft. Når vi da vet at HPV-vaksinen Gardasil reduserer risiko for kjønnsvorter med 90%, celleforandringer totalt med 45%, og risiko for livmorhalskreft med 70%, burde det ikke være mye usikkerhet omkring viktigheten av denne vaksinen. For å sette det i et litt annet perspektiv. Av 1000 jenter som takker nei til vaksine vil 120 få kjønnsvorter (kondylomer), 100 vil få behandlingkrevende celleforandringer, 10 vil få livmorhalskreft, hvorav 3 vil dø av sykdommen. Av 1000 jenter som takker ja til vaksine vil 12 få kjønnsvorter, 65 vil få behandlingskrevende celleforandringer, 3 vil få livmorhalskreft, hvorav én vil dø av sykdommen.
For å unngå ett tilfelle av kjønnsvorter må du vaksinere 10 kvinner. For å unngå ett tilfelle av celleforandringer må du vaksinere 20 kvinner. For å unngå ett tilfelle av livmorhalskreft må du vaksinere 150 kvinner, og for å unngå ett dødsfall må du vaksinere 500 kvinner.
Å holde tilbake vaksinen fra norske jenter fordi vi ennå ikke har data som viser at antallet krefttilfeller faktisk synker, er rett og slett uetisk etter mitt syn. Det er å la flere tusen norske kvinner dø en smertefull død helt unødvendig all den tid vi har nok informasjon til å med stor grad av trygghet si at vaksinen vil beskytte mot kreft i livmoren.
Det er heller ikke sikkert at vi trenger være så pessimistiske som det Haug er i sine prognoser. Risiko for livmorhalskreft begynner å stige etter at kvinnen har blitt 25 år. Selv om det vanligvis tar minst 10-15 år fra HPV-smitte til kreft utvikles, er det noen som utvikler kreft allerede etter 5 år. I Australia er 70% av alle jenter/kvinner i alderen 12-26 år blitt vaksinert, og her har man allerede sett nedgang i kjønnsvorter og celleforandringer. Det er altså mulig vi vil se en reduksjon i antall tilfeller av kreft i Australia allerede etter 5 år. I Finland pågår det også vaksinestudier hvor de regner med å se resultater på kreft i løpet av 5-10 år. Dataene Haug etterlyser bør altså kunne være tilgjengelige mye fortere enn hun frykter.
Alt eller ingenting?
Charlotte Haug fortsetter:
The theory behind the vaccine is sound: if HPV infection can be prevented, cervical cancer will not occur. But in practice the issue is more complex.
Why? First, there are more than 100 different types of HPV, at least 15 of which cause cancer. But the vaccine protects only against the two most important cancer-causing strains, HPV-16 and HPV-18, though it may also offer partial protection against some closely related strains (The Lancet, vol 374, p 301). But the remaining strains still cause cancer.
Det er her Haug mister meg helt. Hva slags retorisk triks forsøker hun seg egentlig på? Det er riktig som hun sier at det finnes minst 15 HPV-varianter som fører til kreft, men det er også veldokumentert at de to variantene som Gardasil beskytter mot er årsaken til 70% av krefttilfellene. Det er også sannsynlig at beskyttelsesgraden vil være enda høyere på grunn av kryssbeskyttelse, muligens så høyt som 90%. I tillegg kommer beskyttelse også mot en del andre krefttyper.
Her har Haug gulpet opp et klassisk antivaksineargument. Det er nemlig vanlig fra vaksinemotstandere å minne folk på at vaksiner, enten det er mot kikhoste eller influensa, ikke gir 100% beskyttelse. Det reelle tallet er kanskje alt fra 60-95% for ulike vanlige vaksiner. Påstanden deres synes derfor å være at så lenge man ikke oppnår fullstendig garantert beskyttelse kan det være det samme med hele vaksinen. Det blir som å si at så lenge bruk av bilbelte ikke gir 100% beskyttelse mot dødsfall ved en frontkollisjon kan man like gjerne kjøre uten bilbelte på. De fleste vil forstå at det er et merkelig resonnement. 90% beskyttelse er ikke perfekt, men det er vanvittig mye bedre enn 0% beskyttelse.
Men Charlotte Haug synes ikke å være helt enig i det. Så lenge vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-varianter som kan gi kreft kan vi i følge henne like gjerne droppe hele vaksinen. En reduksjon av antall tilfeller livmorhalskreft fra rundt 300 til 100 hvert år er altså ikke verdt risikoen mener hun. Og hva er risikoen? Vel, som vi snart skal se er den tilnærmet lik null, og gevinsten må derfor anses som nesten uendelig stor i dette regnestykket.
I tillegg er det slik at hele 92% av tilfellene av livmorhalskreft hos kvinner under 35 år skyldes HPV 16 og 18, så selv om risikoen reduseres med "bare" 70% for alle aldersgrupper, vil altså mer enn 9 av 10 kvinner under 35 år som ellers ville fått livmorhalskreft være beskyttet mot kreft gjennom denne vaksinen. Det bør vi juble hurra for!
Ingen kreft uten forstadier til kreft
Hun skriver videre:
Second, though clinical trials have shown that the vaccine reduces the incidence of precancerous lesions, we cannot say for sure that this will translate into cutting cervical cancer and deaths 20 to 40 years in the future.
Dette er igjen et merkelig argument fra en person som burde vite bedre. I Norge har man siden 1995 hatt et organisert masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft som innebærer at alle kvinner i alderen 25-69 år innkalles til celleprøver hvert tredje år. Gjennom denne screeningprosessen ønsker man å oppdage celleforandringer tidlig slik at disse kan behandles kirurgisk. Dette har hatt god effekt og antallet tilfeller av livmorhalskreft i Norge er blitt redusert med 35%, så vel som at dødeligheten er halvert, etter at screeningen ble innført. (Selv om enkelte stiller spørsmål ved hvor effektiv organisert screening faktisk er.) Hele screeningsprogrammet er altså basert på å oppdage forstadier til kreft slik at disse kan behandles før kreft utvikles. Av en eller annen grunn vil ikke Haug gå med på at samme fremgangsmåte er effektiv når det gjelder vaksinen.
Det er merkelig, for vaksinestudier som er gjort, samt data fra Australia, har vist at HPV-vaksinen vil redusere slike forstadier til kreft (celleforandringer). Det er nesten biologisk umulig at livmorhalskreft kan utvikles uten forstadier, og dermed tyder alt på at en vaksine som vi allerede vet reduserer forstadiene til kreft også vil redusere antallet krefttilfeller i fremtiden, på samme måte som at kirurgisk behandling av celleforandringer forebygger kreft.
Å vite dette helt sikkert er likevel problematisk ettersom det i denne type studier vil være uetisk å ikke behandle kvinner med forstadier til kreft. Å la dem få en placebovaksine heller enn effektiv behandling vil altså ikke være akspetabelt. Slike kvinner har krav på å bli operert for å unngå å få kreft, og derfor vil man ikke kunne studere om vaksinen i seg selv hindrer kreft. Men så lenge det er god dokumentasjon på at den hindrer forstadiene til kreft, og disse er en nødvendighet for å utvikle kreft, så kan man med stor grad av sikkerhet si at vaksinen også vil hindre kreft. Dataene fra den virkelige verden vil vi som sagt få om få år.
Screeningprogrammene har også en del begrensninger, spesielt hos unge kvinner, og derfor vil HPV-vaksinen være et uunnværlig verktøy i å redusere risikoen for livmorhalskreft hos spesielt unge kvinner - som kanskje trenger det aller mest.
Vaksinens varighet?
Haug fortsetter med mer antivaksineretorikk:
There are many other gaps in our knowledge. How long does the vaccine provide protection without a booster?
Dette vet vi ikke med sikkerhet per i dag, men vaksinestudier (PDF) med 10 års oppfølging viser ingen avtagende effekt. Mye tyder derfor på at effekten er langvarig, kanskje livsvarig. Vaksinen mot Hepatitt B, som er basert på samme prinsipp (virus-lignende partikler - VLP), ser eksempelvis ut til å gi livsvarig beskyttelse.
HPV-vaksinen gir god effekt også på "memory B-cells", og booster-dose etter 4 år viser rask respons. Det er også mulig at eksponering for HPV-smitte vil gi naturlig boostring av vaksinen slik at de kvinnene som trenger vaksinen mest også får best effekt over lang tid.
Forstyrrer vaksiner vårt naturlige immunsystem?
Hun fortsetter:
Does it affect natural immunity against HPV, and with what consequences?
Atter et velkjent antivaksineargument. Det skremmer meg, fordi denne type argumenter hører man først og fremst fra vaksinemotstandere som for eksempel homeopat Gro Lystad eller andre ekstremister. Det er derfor usedvanlig trist å se Haug fyre av de samme dårlige argumentene når hun tross alt har tilgang på all informasjon hun trenger for å få svar på disse spørsmålene sine. Spørsmål som synes stilt mer ut fra et ønske om å skape usikkerhet og blest om seg selv heller enn å få gode svar. Svarene hun har tilgang på allerede nå er ikke nødvendigvis 100% sikre svar, men svar med god nok sikkerhet til at fordelene klart synes å oppveie eventuell risiko.
Vaksinemotstandere argumenterer nemlig ofte med at vaksiner klusser med kroppens naturlige immunsystem. Det finnes ingen dokumentasjon på at det er tilfelle, ei heller noen biologisk troverdig forklaring på hvorfor det skulle være slik. Studier som er gjort tyder på at barn som vaksineres tvert i mot er mindre syke enn uvaksinerte barn. Hvis immunsystemet ble forstyrret ville vi se at slike barn hadde flere lidelser enn uvaksinerte barn, men det gjør vi altså ikke (annet enn i skyene av anekdotiske bevis som vaksinemotstandere mener er viktigere enn kontrollerte studier og systematiske analyser).
Det vi derimot vet er at naturlig gjennomgått HPV-infeksjon gir liten eller ingen beskyttelse mot senere infeksjoner, selv ikke av samme HPV-type. Kroppens naturlige immunsystem kommer altså til kort i en del tilfeller. Selv om kroppen har kvittet seg med virus en gang, er det ikke sikkert at det går bra neste gang. HPV-vaksinen hjelper for øvrig ikke i forhold til en pågående infeksjon, men dersom kroppen kvitter seg med infeksjonen, kan HPV-vaksinen beskytte mot senere smitte. Det betyr at det altså aldri er for sent å ta vaksinen.
Spørsmål om alder
Artikkelforfatteren skriver videre:
Can we really be sure that the vaccine protects preadolescent girls when proper clinical trials have been carried out only in women aged 16 to 24?
Det mest vanlige er nå å vaksinere jenter i alderen 12-13 år. Selv om de kliniske studiene er utført på eldre jenter/kvinner er det gjort såkalte "bridging studies" der det er dokumentert god immunrespons på vaksinen også hos yngre jenter, spesielt på 9-13-åringer. Det er faktisk mulig at to doser HPV-vaksine hos en 9-12 år gammel jente (eller gutt) vil gi bedre immunrespons enn tre doser hos en 18 år gammel kvinne.
Ett skritt frem og to tilbake?
Haug fortsetter:
Another critical question is what vaccination does to the uptake of cervical screening. As the vaccines protect against only some of the cancer-causing strains, women must continue cervical screening. But vaccinated women may feel protected and therefore be less likely to go for screening.
Endelig et godt spørsmål, men et spørsmål hun lett burde ha funnet svar på uten å gå ut i et vitenskapelig tidsskrift og skapt bekymring og usikkerhet hos målgruppen. Vil færre la seg screene for livmorhalskreft hvis de er vaksinerte? Vel, erfaringene så langt er i følge fagmiljøet at økt oppmerksomhet om HPV, celleforandringer og kreft tvert i mot øker oppslutningen om screeningprogrammet. Det er heller ikke umulig at effekten av HPV-vaksinen vil bli større enn effekten av dagens screeningprogram slik at dette etterhvert kan reduseres. Med god vaksinedekning er det mulig at det er unødvendig å starte screening før 35 års alder.
I tillegg er det slik at det nå utvikles HPV-vaksiner som dekker flere HPV-typer. Dersom de nye vaksinene blir effektive nok, er det ikke sikkert det vil være behov for screening i det hele tatt. Inntil videre er det likevel best med en kombinasjon av vaksinering og screening.
Mutasjoner
Videre skriver hun:
There is another serious question that may be answered sooner: what effect will the vaccine have on the other cancer-causing strains of HPV? Nature never leaves a void, so if HPV-16 and HPV-18 are suppressed by an effective vaccine, other strains of the virus will take their place. The question is, will these strains cause cervical cancer?
Som tidligere nevnt så har dagens HPV-vaksine delvis effekt på enkelte andre HPV-typer som HPV 31, 33 og 45 gjennom kryssbeskyttelse. HPV-vaksinen kan derfor vise seg å forebygge mer kreft enn det som skyldes HPV 16 og 18 alene.
Når det er sagt så baserer Haugs spørsmål seg på et merkelig premiss om at HPV skulle høre naturlig hjemme i livmorhalsen. Det gjør den på ingen måte. HPV er ikke en del av normalfloraen. Det skal ikke være HPV der i det hele tatt. Når først HPV har inntatt livmoren så lever virusene fredelig side om side og lager hver sin celleforandring, uten å konkurrere med hverandre.
Det er også slik at HPV er et svært stabilt virus som endrer seg lite over tid. Det er ingen grunn til å tro at andre HPV-typer blir farligere selv om HPV 16 og 18 "mangler" eller forsvinner fra livmorhalsen. Hvis en kvinne har HPV 33 så spiller det ingen rolle for dette viruset at hun ikke også har andre typer som HPV 16 og 18, enten det er fordi hun er vaksinert eller fordi hun aldri er blitt smittet av disse typene. HPV 33 kan forårsake kreft, men mye sjeldnere enn HPV 16 og 18. Et HPV 33 blir ikke mer aggressivt selv om det ikke er noe HPV 16 og 18 der. Skal man ta dette argumentet fra Haug på alvor måtte man sørge for at kvinner smittet med for eksempel HPV 33 også ble smittet av HPV 16 og 18 for å "beskytte" dem mot at HPV 33 endret seg i mangel av "konkurranse". Det faller selvsagt på sin egen urimelighet.
Results from clinical trials are not encouraging. Vaccinated women show an increased number of precancerous lesions caused by strains of HPV other than HPV-16 and HPV-18. The results are not statistically significant, but if the trend is real – and further clinical trials should tell us in a few years – there is reason for serious concern.
Det er usikkert hvor hun har dette fra, og det synes ikke å stemme med det vi vet om vaksinens effekt. Ettersom det er godt dokumentert at vaksinen gir kryssbeskyttelse, må man forvente at det blir redusert risiko for celleforandringer totalt sett hos vaksinerte kvinner.
De skumle bivirkningene
Så kommer hun til bivirkningene av vaksinen - vaksinemotstandernes fremste våpen for å skape frykt:
Yet another worry is side effects. In the US, the Vaccine Adverse Events Reporting System (VAERS) has received many reports of adverse effects following HPV vaccination. The vast majority are mild, such as headaches and nausea, but there are some reports of severe reactions including anaphylactic shock, Guillain-Barré syndrome, pancreatitis and thrombosis. Of 12,424 adverse reactions reported between June 2006 and December 2008, 32 were fatal. About 23 million girls received a vaccination in that period. Overall, the rate of adverse effects is 54 per 100,000 doses, about the same as for other vaccines (The Journal of the American Medical Association, vol 302, p 750).
Oi, det høres skremmende ut. 32 dødsfall knyttet til vaksinen? Det er ikke bra, men så skriver hun videre i neste avsnitt noe som i praksis kansellerer ut hele forrige avsnittet hennes om innrapporterte bivirkninger:
VAERS is a voluntary reporting system with serious limitations – it is impossible, for example, to be sure that the reported effects were actually caused by the vaccine. Only systematic studies will be able to distinguish the true extent of side effects of the vaccine.
Nettopp. VAERS er et system for å ta i mot rapporter om bivirkninger folk opplever etter å ha blitt vaksinert, uansett om det er timer, dager, uker eller år etter at vaksinen ble mottatt. Rapportering kan gjøres av både vanlige personer, helsepersonell og vaksineprodusenter, og en rapport betyr ikke at man har dokumentert noen sammenheng mellom vaksinen og bivirkningen. For å avdekke slike sammenhenger kreves grundige datanalyser av alle rapportene.
Gjennom VAERS kan man altså hente inn data om bivirkninger, men systemet sier ingenting om en kausal sammenheng. Man kan altså samle data om hvor mange som opplevde hodepine etter å ha tatt vaksinen, men ikke om hodepinen oppstod på grunn av vaksinen eller om den dukket opp av helt andre årsaker.
La oss derfor se nærmere på hva VAERS-tallene og andre studier rundt bivirkningene av HPV-vaksinen viser. Tallene Haug referer til er hentet fra en studie publisert i JAMA etter at 23 millioner amerikanske jenter var blitt vaksinerte i perioden juni 2006 til desember 2008. Av de 12.424 innrapporterte bivirkningene var 94% ikke alvorlige, dvs at det var vanlige reaksjoner på sprøyter (eller blodprøver eller andre nålestikk) som besvimelse, hevelse på vaksinasjonsstedet, svimmelhet, kvalme eller hodepine. Når det gis placeboinjeksjoner ser man det samme antallet av denne type bivirkninger, noe som tyder på at de ikke skyldes vaksinen, men nålestikket i seg selv.
6% av bivirkningene, dvs 772 tilfeller av 23 millioner vaksinerte, ble ansett som alvorlige. Dette er de mest interessante tilfellene å se på. Først og fremst ble det innrapportert 32 dødsfall. Det er selvsagt et skremmende tall, men det Haug unnlater å si er at dette tallet ikke er høyere enn det man forventer hos 23 millioner uvaksinerte jenter. Med andre ord, man forventer at rundt 30 jenter vil dø av ulike årsaker i samme periode og i samme aldersgruppe enten de vaksineres eller ikke. Husk at dødsfallene rapporteres inn til VAERS selv om de ikke antas å ha noen sammenheng med vaksinen, og i de tilfellene hvor det ble gjort en obduksjon eller det forelå en dødsattest viste det seg uten unntak at dødsfallene skyldtes noe annet enn vaksinen, for eksempel diabetes, virusinfeksjon, narkotikabruk eller hjertestans.
Selv om man selvsagt ikke kan utelukke med 100% sikkerhet at enkelte av disse dødsfallene skyldtes vaksinen, så er det ingenting som tyder på at det finnes en slik sammenheng, både fordi de granskede tilfellene viste andre årsaker, og fordi antallet dødsfall ikke var høyere hos vaksinerte jenter enn hos uvaksinerte jenter. Hvorfor Haug unnlater å presisere dette kan man bare undre seg over, men det er en farlig lek hun driver med ettersom hun kan skremme folk bort fra den livreddende vaksinen på helt feil premisser.
Sammenlignet med andre vaksiner gitt til jenter/kvinner i samme aldersgruppe var det en forhøyet innrapportering av blodpropp i lunger, hjerte og ben. Da disse tilfellene ble gransket hadde 90% av disse jentene/kvinnene kjente risikofaktorer for blodpropp, for eksempel bruk av p-piller, kraftig overvekt, røyking, eller andre risikofaktorer. Det er foreløpig ikke dokumentert noen sammenheng mellom vaksinen og disse tilfellene av blodpropp, men dette granskes videre for å forsøke å finne ut mer. Det kan likevel være verdt å merke seg at et annet overvåkingssystem som amerikanske helsemyndigheter benytter seg av, The Vaccine Safety Datalink (VSD) Project, ikke har funnet noen forhøyet risiko for blodpropp hos vaksinerte jenter.
De andre bivirkningene som nevnes av Haug er også lidelser som ikke har høyere rate hos vaksinerte jenter enn hos uvaksinerte jenter. I enhver befolkningsgruppe vil man forvente en del tilfeller av for eksempel Guillan Barré Syndrom ettersom denne nevrologiske (og som regel kurerbare) sykdommen oppstår i etterkant av en infeksjon, for eksempel influensa. Men antallet jenter med disse lidelsene er altså ikke høyere hos de som har fått HPV-vaksinen enn hos befolkningen for øvrig.
Oppdaterte tall
Det finnes også nyere tall enn de Charlotte Haug bruker. CDC har oppdatert sine nettsider med VAERS-tall fra juni 2011 etter at hele 35 millioner doser Gardasil er blitt gitt til amerikanske jenter/kvinner og gutter/menn. Antallet bivirkninger er nå oppe i 18.727 hvorav 92% regnes som ikke alvorlige og 8% regnes som alvorlige. Alvorlige bivirkninger er de som medfører sykehusinnleggelse, permanent skade, livstruende sykdom eller død, men som med all VAERS-rapportering kan man ikke uten videre si om det finnes noen sammenheng mellom vaksinen og "bivirkingen".
I de siste VAERS-tallene er det 68 dødsfall, men bare 32 av disse er bekreftet. De øvrige dødsrapportene mangler detaljer om den avdøde (navn, adresse etc) som gjør det mulig å kontrollere tilfellene. I de 32 bekreftede tilfellene er det ingenting som tyder på at de har noen sammenheng med vaksinen, og i noen av tilfellene er det altså bekreftet andre dødsårsaker.
I Frankrike har 1.1 millioner jenter fått til sammen 2,7 millioner doser Gardasil, og heller ikke her er det registrert noen økning av autoimmune/allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger. Selv om rundt 70 av jentene var eller ble gravide kort tid etter vaksinasjonen er det ingenting som tyder på at denne har hatt noen som helst innvirkning på svangerskapet.
Norske tall
Hva så med vårt eget land. Helt ferske tall fra Norge (per 7. september 2011) viser at 70% av jenter født i 1997 har fått minst en vaksinedose. Det samme gjelder 78% av alle jenter født i 1998. Hos disse ca 46.000 jentene er det så langt meldt om 283 bivirkinger. Omtrent som i USA så ser vi at 95% av bivirkningen regnes som ikke alvorlige (kvalme, hevelse, svimmelhet, feber, diaré etc), mens de resterende 5%, dvs kun 15 tilfeller, regnes som alvorlige.
Disse 15 alvorlige tilfellene gjaldt for det meste sykehusinnleggelser som konsekvens av at noen av jentene opplevde besvimelse, allergi eller kramper etter vaksinen. Nå skal jeg ikke undergrave eventuelle reelle bivirkninger av vaksinen, men det må nevnes at alle disse symtomene er vanlige reaksjoner på nålestikk hos spesielt unge mennesker, og ville normalt blitt regnet som en ikke alvorlig hendelse om ikke vedkommende reagerte på en måte som gjorde at hun ble lagt inn på sykehus for en kort periode. Folk reagerer ulikt på de samme hendelsene.
Det er registrert ett tilfelle av betennelse i hjernen hos en jente, men det skjedde så mange måneder etter at hun fikk vaksinen at det er liten grunn til å anta det finnes noen sammenheng. En jente opplevde forbigående tap av en del av synsfeltet på det ene øyet, og en annen jente fikk oppdaget en cyste på en av eggstokkene fem uker etter vaksinasjon. Selv om det er teoretisk mulig at disse problemen kan skyldes vaksinen, er en slik sammenheng lite sannsynlig. Det er også rapportert om ett tilfelle der en jente fikk diagnosen "postviralt tretthetssyndrom" etter vaksinering, men denne jenta hadde hatt flere virusinfeksjoner som kan utløse dette syndromet, så en årsakssammenheng med vaksinen er derfor usikker.
Så godt som alle disse jentene er også i bedring eller allerede helt friske fra helseproblemene sine.
Etter at det er gitt rundt 70 millioner doser HPV-vaksine til jenter verden over, og 46.000 norske jenter har fått vaksinen (over 100.000 doser gitt), er det altså ikke avdekket noen som helst alvorlige bivirkninger som kan knyttes til vaksinen. Man har ikke sett forhøyet antall av hverken alvorlige sykdommer eller dødsfall, og bekymringene til Charlotte Haug synes derfor å være fullstendig grunnløse.
Det må også nevnes at Gardasil ble testet på over 30.000 kvinner og menn i 25 kliniske studier i 5 år før den ble godkjent for bruk i 2006, så å antyde at vaksinen er dårlig testet er mildt sagt upresist. I Norge hadde man 8 års klinisk erfaring før den ble godkjent for bruk i 2009.
Ubesvarte spørsmål?
Charlotte Haug skisserer til slutt en analysemodell hun mener må til for å kunne vurdere om HPV-vaksinen totalt sett er verdt det, og peker så til at en slik analyse allerede er gjort:
The modelling has been done (The New England Journal of Medicine, vol 359, p 821) and suggests that vaccinating 12-year-old girls is worth it. However, the model includes a number of highly optimistic assumptions. Among these are that the vaccine offers lifelong protection with no need for a booster, that it has the same effect on young girls as older women, that HPV-16 and HPV-18 are not replaced by other cancer-causing strains, that vaccinated women continue getting screened for cervical cancer, and that natural immunity against HPV is unaffected.
Are these assumptions reasonable? We do not know.
Det er her hun tar feil. Vi vet nemlig mye mer enn det Haug ønsker å innrømme. La oss kort oppsummere og svare på de antagelsene hun finner problematiske i nevnte analyse:
Among these are that the vaccine offers lifelong protection with no need for a booster
Mye data peker i retning av at beskyttelsen kan være livsvarig, og hvertfall langvarig. Effekten av en eventuell booster synes også å være svært effektiv.
that it has the same effect on young girls as older women
Studier viser at den sannsynligvis har det ja, kanskje enda bedre effekt til og med.
that HPV-16 and HPV-18 are not replaced by other cancer-causing strains
Det finnes ingen grunn til å anta det.
that vaccinated women continue getting screened for cervical cancer
Erfaring tyder på at kvinner fortsatt vil la seg screene, til og med at de kanskje vil bli enda ivrigere grunnet økt fokus på HPV og livmorhalskreft. I tillegg vil man etterhvert få nye vaksiner som virker mot enda flere varianter av HPV, og da vil kanskje behovet for screening gradvis reduseres.
and that natural immunity against HPV is unaffected
Det finnes ingen eksempler på at vaksiner forstyrrer kroppens naturlige immunforsvar, og ingenting som tyder på at så skulle være tilfelle med HPV-vaksinen.
Haug stiller også spørsmål ved om jenter som er vaksinert mot HPV blir mer promiskuøse enn de ellers ville vært, altså at en økt seksuell risikoatferd vil motvirke den beskyttende effekten av vaksinen. Dette er blitt undersøkt, og en britisk studie publisert i The British Journal of Cancer i 2009 viste at 79% av jentene sa at HPV-vaksinen har gjort dem mer oppmerksomme på risikoene ved å ha sex. Økt fokus på risikoen for HPV-smitte og livmorhalskreft vil altså kunne føre til at jenter blir mer forsiktige, noe som gir en bonuseffekt for å redusere risikoen for HPV-smitte.
54% av jentene mente for øvrig at vaksinen var svært viktig for dem, og 90% oppga frykt for livmorhalskreft som hovedårsak til at de tok vaksinen.
Konklusjon
Charlotte Haug avslutter slik:
With so many essential questions unanswered, there is good reason to be cautious about introducing large-scale HPV vaccination. Instead, we should concentrate on getting answers.
Det har hun helt rett i, og derfor er det ekstra deprimerende å registrere at hun slettes ikke synes å vise noen vilje til å finne disse svarene selv. På samme måte som klimafornektere og "truthers", altså de som mener 9/11 var en innsidejobb, så stiller hun bare spørsmål. Det høres alltid bra ut, for man skal jo være kritisk, men da må man også vise vilje til å søke etter svar og forholde seg til disse når de foreligger. Det sitter visst langt inne hos Charlotte Haug.
Jeg håper denne gjennomgangen får lesere som er usikre på om de selv skal ta HPV-vaksinen, eller som skal vurdere om deres barn skal ta vaksinen, til å føle seg tryggere på vaksinen.
Kan det være langtidsbivirkninger slik så mange frykter? Ja, det kan vi aldri utelukke, men HPV-vaksinen er en av de best testede vaksiner noensinne, har en av de mest omfattende overvåkingsprogrammene noensinne sett i vaksinehistorien, og har nå allerede vært i bruk i noen år uten at man har avdekket alvorlige bivirkninger hos de 70 millioner vaksinerte. Derimot er det god dokumentasjon på at vaksinen vil beskytte deg og dine barn mot flere ulike former for kreft, spesielt livmorhalskreft. Regnestykket burde derfor være ganske enkelt.
Til slutt vil jeg sterkt anbefale deg å kikke innom "Information Is Beautiful" som har laget en informativ og lett forståelig visuell fremstilling av data som omhandler HPV-vaksinens effektivitet og trygghet. Se den her!
