En fersk studie tyder på at urtemedisin kan være årsaken til en firedobling i hyppigheten av urinveiskreft i Taiwan de siste 25 år.
Mer spesifikt tyder mye på at det er kinesisk urtemedisin basert på ekstrakter fra planten Aristolochia som fører til kreft. Denne planten har vært forbudt i Norge og mange andre land siden 2000, og Legemiddelverket skriver følgende:
Aristolochia har vore brukt i kinesisk urtemedisin m.a. som betennelsesdempande middel mot revmatiske sjukdommar. I mange land er Aristolochia forbode på grunn av innhaldet av aristolochiasyrer. Aristolochiasyrer har mutagen, kreftframkallande og nyretoksisk effekt, sjølv i små doser.
I Belgia, Frankrike, Storbritannia, Kina og Japan er det sett ei rekkje døme på nyreskader som har førd til kronisk nyresvikt, nyretransplantasjon og einskilde dødsfall. Aristolochiasyrer har og resultert i utvikling av kreft i urinvegane. Aristolochiasyrer finst i alle delar av planta: rot, stengel, blad og frukt.
SLK klassifiserte i mars 2000 alle Aristolochia-artar som reseptpliktige legemiddel. Dette blei gjort på bakgrunn av meldingar om alvorlege biverknader. Klassifiseringa inneber i praksis at det er forbode å omsetje Aristolochia-haldige middel i Norge.
Det finnes flere Aristolochia-arter som rammes av forbudet, og spor av disse plantene ble i en undersøkelse i Storbritannia funnet i hele 44% av alle kinesiske urtemedisiner. Så sent som i 2005 fikk en norsk kvinne nyresvikt etter å ha inntatt kinesisk urtemedisin som inneholdt Aristolochia.
Globalt er det også et ganske stort problem. I den nevnte studien skriver de:
Aristolochic acid seems to be the common link between UUC in Taiwan and a condition first detected in a few small rural communities living along the Danube in 1956, Balkan endemic nephropathy. For many years the cause of this condition was unknown, but it has recently been linked to the contamination of flour used for making bread with seeds of Aristolochia clematis.
Aristolochic acid has also been linked to more than 100 cases of irreversible kidney damage in a group of Belgian women who took herbs as part of a weight loss regime in the early 1990s, and to at least two similar cases in the UK. As a result, the use of these herbs has been banned throughout Europe for a decade, though from time to time illegal shipments have been detected.
The scale of the global health risk remains unclear, but the authors believe that at least a third of Taiwanese residents have been exposed to it, with women outnumbering men.
Det mest interessant i studien er likevel slutten av teksten hvor Edzard Ernst meget fint oppsummerer problemene med kinesisk urtemedisin i fem punkter:
1) Urtene kan være giftige i seg selv.
Dette har vi nettop sett et alvorlig eksempel på med Aristolochia, som kan gi både kreft og nyresvikt, men også flere andre urtemedisiner har kjente bivirkninger.
2) De kan virke inn på medisiner personen tar.
Et kjent eksempel på dette er Johannesurt som interagerer med flere medisiner, se en oversikt her. Lavendel påvirker også enkelte legemidler. Tranebær gjør også det. Og dette er bare noen få eksempler hentet fra mer hjemlig urtemedisin, men prinsippet er det samme også for kinesiske urter.
Tar man slik urtemedisin må man alltid gjøre det i samråd med legen slik at man ikke risikerer at urtene reduserer eller forsterker effekten av andre medisiner man tar, eller påvirker medisinske tilstander negativt.
3) Kinesisk urtemedisin er ofte forurenset med tungmetaller.
En amerikansk undersøkelse fant tungmetaller og/eller arsenikk i 20% av ayurvedisk urtemedisin fra India. En nyere studie fra 2011 viste at 69% av de undersøkte kinesiske urtemedisinene inneholdt farlige nivåer av tungmetaller, og 28% inneholdt farlige sprøytemidler. Forskerne anslo at 95% av de kinesiske urtene inneholdt potensielt farlige nivåer av enten tungmetaller eller sprøytemidler.
Kjøper du urtemedisin i helsekostbutikker skal kontrollen være god, selv om det i blant slippe gjennom farlige urter også der, men bestiller du direkte fra utlandet via internett er risikoen svært høy for at urtemedisinen er forurenset med farlige stoffer.
4) Kinesiske urtemedisin er ofte iblandet reseptbelagte medisiner for å gi en reell effekt.
En studie fra Taiwan tydet på at hele 24% av kinesisk urtemedisin var "spiket" med minst ett medikament, og i denne review omtales flere slike tilfeller. Denne artikkelen oppsummerer også forskningen omkring dette, og viser at iblanding av "skolemedisin" i urtemedisin for å oppnå helseeffekter er et utbredt problem, med store potensielle skadevirkninger.
5) Utrygge behandlere.
Utøverne av tradisjonell kinesisk medisin mangler kunnskap og utdanning, kommer med udokumenterte helsepåstander, og gir farlige helseråd til sine pasienter. Dette punktet trenger vel ikke utdypes nærmere.
Denne artikkelen av Ernst gir en god oversikt over alle farene ved urtemedisiner basert på punktene ovenfor.
Konklusjonen til Ernst er at med den høye risikoen for skader ved å bruke kinesisk urtemedisin, og den lave eller manglende dokumentasjonen på faktisk helseeffekt, finnes det ingen grunn til å anbefale slik urtemedisin til noen.
Med andre ord: Styr unna!
