Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som "sannsynligvis kreftfremkallende", og bearbeidet kjøtt som "fuckings garantert kreftfremkallende".
Det mange hører når de leser dette er "styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft"! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.
Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.
Om bananer og biler
La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.
Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, "fuckings garantert ulykkesfremkallende". Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.
Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori - akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.
IARC sin klassifisering sier altså bare noen om hvor sikre de er på at et stoff kan gi kreft i mennesker. I tydelige båser. Enten kan de gi kreft, eller ikke. Garantert (kategori 1), sannsynligvis (kategori 2A), muligens (kategori 2B), eller "vi vet ikke" (kategori 3). Men IARC sier ingenting om risiko. De sier ikke noe om hvor mye kreft disse stoffene gir. Det er det et utall andre faktorer som avgjør.
Husk at i samme kategori som rødt kjøtt finner man også ting som skiftarbeid, frisøryrket, fyr i peisen, og stekt eller grillet mat. Er du frisør som jobber skiftarbeid på et koselig sted med fyr i peisen, og nettopp har deltatt på grillfest for de ansatte, er du altså praktisk talt allerede død.
Relativ vs absolutt risiko
Så la oss snakke litt om risiko da. Hvor stor er risikoen ved å spise rødt, bearbeidet kjøtt? Vel, den er ikke så stor. De som spiser mest prosessert kjøtt har en rundt 17 prosent forhøyet risiko for å utvikle tykktarmskreft per 100 gram rødt kjøtt som spises daglig. For bearbeidet kjøtt var risikoøkningen på 18 prosent per 50 gram per dag.
Rødt kjøtt er alt kjøtt som er mørkerødt før det kokes eller stekes. Det vil si kjøtt som biff og lam, men også svinekjøtt. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er blitt saltet, røkt eller bearbeidet på andre måter, slik at du ikke kjøper det som ferskt. Vanlige typer bearbeidet kjøtt er bacon, pølser, skinkepålegg, salami og pepperoni. Hamburgerkjøtt eller kjøttdeig anses ikke som bearbeidet kjøtt, så risikoen ved å spise pølser er altså høyere enn ved å spise en burger eller en kjøttkake.
Men dette er relativ risiko. Rundt 4100 nordmenn får kreft i tykktarm og endetarm årlig. Risikoen for å få tykktarmskreft i løpet av livet er 3,1 prosent for menn, og 2,8 prosent for kvinner. For endetarmskreft er tallene 2,1 prosent for menn og 1,3 prosent for kvinner.
Det vil si at per tusen nordmenn vil rundt 30 personer utvikle tykktarmskreft i løpet av livet. I absolutte tall medfører altså risikoøkningen at i gruppen som spiser mest prosessert kjøtt vil vi se rundt tre ekstra krefttilfeller per tusen, mens hos de som spiser minst prosessert kjøtt vil vi se rundt tre færre krefttilfeller. Forskjellen mellom de som spiser mest rødt kjøtt og de som spiser minst, er altså rundt seks ekstra tilfeller av kreft per tusen nordmenn i løpet av et liv.
Det er ikke en risiko man skal kimse av, den er reell, og den er lett å unngå, men den er heller ikke av en størrelsesorden som gjør at du skal bekymre deg for helsa om du ikke er blant de største konsumenter av rødt kjøtt.
Konklusjon
Betyr dette at du må slutte å spise pølser eller rødt kjøtt? Nei, selvsagt ikke. I hvert fall ikke av helsemessige årsaker. IARC sin analyse av forskningen konkluderer med at man ikke sikkert kan si at rødt kjøtt gir kreft, men sannsynligvis er det slik. Men da må man altså spise et par hundre gram rødt kjøtt daglig over veldig lang tid.
For bearbeidet kjøtt er derimot den kreftfremkallende effekt ansett som sikker, men igjen betyr det at man må spise slik mat hver eneste dag over lang tid for å få en liten økt risiko for tykk- eller endetarmskreft.
Med andre ord kan du spise din hamburger, biff, bacon eller pølser en gang eller to i uken uten at du trenger bekymre deg. Men om du spiser bacon til frokost hver eneste dag, eller tyller i deg en biff- eller kjøttkakemiddag hver dag, så er du i en gruppe med noe forhøyet risiko for disse krefttypene.
Til syvende og sist koker alt ned til måtehold - som med det meste annet. En biff til helgemiddagen går greit. Skinkepålegg et par ganger i uken er uproblematisk. Et par pølser en gang i uken utgjør ingen vesentlig risiko. Bacon og egg til frokost når du er på ferie er noe du skal nyte med god samvittighet. Men jo mindre du spiser av disse matvarene, dess mindre er risikoen.
Og vi spiser tross alt for mye rødt kjøtt, rundt 50 kg i året. Det er for mye, både av miljømessige og helsemessige årsaker. Inntaket av rødt kjøtt bør halveres.
Erstatt det røde kjøttet med kylling, fisk, frukt og grønt så ofte du kan, og spis dine pølser eller kjøttkaker innimellom som ekstrakos. Da vil du leve til du er hundre. Så lenge du ikke røyker, drikker, er inaktiv eller har dårlige gener.
Og bruk for all del refleks.
Les også:
Cancer Research UK: Processed meat and cancer – what you need to know
The Lancet Oncology: Carcinogenicity of consumption of red and processed meat
