Det som er litt fascinerende med Kreftsiden (tidligere Kreftforbundet) er at de er en utømmelig kilde til underholdning. De har overhodet ingenting av substans å servere, så de må stadig dikte opp nye offerroller, nye fantasihistorier, og nye fiktive helsebudskap for å forsøke å fenge folks oppmerksomhet. Med hele 46 følgere av sin Facebook-side er det mye som tyder på at strategien har mislykkes.
Den beste og verste reklamen Kreftsiden får er nok fra min blogg, og jeg går ikke av veien for å hjelpe dem atter en gang. Deres siste PDF-flyer er i en klasse for seg selv, og det er imponerende at en forening som ønsker å bli tatt på alvor kan produsere slikt useriøst møl. Men hey, det er deres egen fot og deres egen kule. Jeg trekker gjerne av for dem når de allerede har siktet så godt.
I deres nyeste utspill har de atter en gang gjort den imponerende prestasjon å få så godt som alle fakta feil. Og denne gang har de til og med gitt meg en sentral rolle i desinformasjonen sin.
Flyeren starter slik:
Jeg har altså fått status som en "humanetisk vekkelsespredikant". Betyr det at hvis fiskehandleren og sivilingeniøren som står bak Kreftsiden er kristne, så kan vi kalle dem "kristne vekkelsespredikanter" når de snakker om kreft? Har egentlig livssyn noe med vitenskapelige fakta å gjøre? Selvsagt ikke. Det beviselig ineffektive og farlige favorittvidundermiddelet til Kreftsiden, B17, virker ikke enten man påpeker dette faktum som humanetiker, kristen, muslim eller buddhist. Den vitenskapelige forskning viser dette helt uavhengig av livssyn. Det er det som er så fint med vitenskapelig metode. Den bryr seg ikke om hva man måtte tro på. Den viser bare hardt og brutalt hvordan virkeligheten faktisk er. Og virkeligheten er at om man gir B17 (laetrile/amygdalin) som eneste behandling til en kreftssyk pasient, så vil denne pasienten dø like fort som om de ikke fikk noen behandling overhodet.
Kreftsiden skriver:
Den Humanetiske Vekkelsespredikanten Romlid (fiktiv person) mener ytringsfriheten er viktig og er positiv til at mennesker får velge selv, men ser til sin store bekymring at stadig flere velger feil og atter andre blir lurt.
Det har de helt rett i. Det er bekymringsfullt når folk velger feil basert på manglende kunnskap eller påtrykket desinformasjon. Dette handler tross alt om det viktigste vi har, vår egen helse, og for mange handler det om liv og død. Da er det viktig at informasjon er gitt basert på objektiv vitenskapelig forskning, ikke anekdotiske bevis eller forvrengt fremstilling av forskningsresultater. Heldigvis er det neppe slik at "stadig flere" velger feil. Et forsvinnende lite antall mennesker velger ineffektiv og farlig alternativ kreftbehandling foran konvensjonell behandling, og jeg har ikke sett tall som tyder på at denne andelen har økt. Heldigvis. Det kan derimot være at flere velger alternativ behandling som et tillegg til konvensjonell kreftbehandling, f.eks. akupunktur eller healing for å dempe bivirkninger, men det er en helt annen diskusjon.
Han får med seg det Humanetiske eldsterådet på at det bør lages en kampanje for å hindre at så mange blir lurt (eller velger feil).
Her insinuerer de at jeg står bak Human-Etisk Forbund (HEF) sin aksjon "Ingen liker å bli lurt", en aksjon som er plagsom for Kreftsiden fordi de ønsker at folk skal bli lurt. De vil ikke at folk skal være kritiske og se på all informasjon som er tilgjengelig. De vil bare at folk skal tro på det de sier, uten å vurdere kvalitet på den forskning de legger frem, uten å spørre etter objektiv dokumentasjon, uten å tvile på om en udokumentert behandling til 100.000 kroner hver måned virkelig er verdt prisen. Men jeg har ingenting med denne aksjonen å gjøre. Og jeg begynte å skrive kritisk om Kreftsiden (dengang Kreftforbundet) mer enn et halvt år før denne aksjonen ble startet. Jeg fikk ikke en gang vite om aksjonen før den skulle lanseres, og jeg har ingen formell posisjon i HEF overhodet. Jeg kan ikke en gang huske om jeg har betalt medlemsskapet mitt…
Likevel klarer Kreftsiden å skape et bilde av at jeg sitter og trekker i noen tråder og styrer hele showet. Det er en særdeles alternativ virkelighetsoppfatning. Og ikke så rent lite paranoid.
Kreftsiden skriver videre:
Aftenposten leder hadde 20.07.11 overskriften “Rystende om kreftinformasjon“. Pasienter får ikke faktainformasjon om bivirkninger. I 2004 skrev Der Spiegel om cellegiftbehandling av kreftpasienter med spredning under overskriften “Giftkur uten nytte“. Utviklingen av cellegifter fra 1978 til 2002 har ikke gitt lenger overlevelse for kreftsyke med bryst-, prostata-, lunge- og tarmkreft med spredning, dette gjelder kreftsyke i Munchen området.
Hvis informasjonen i Aftenpostens leder er korrekt, så er det helt klart rystende. Pasienter bør få god informasjon. Problemet er at dette ikke er noe argument mot konvensjonell kreftbehandling. Poenget til Kreftsiden synes å være at ettersom cellegift ikke virker, og den har alvorlige bivirkninger, så burde den ikke brukes. Men vi skal snart se at denne påstand om cellegiftens manglende effekt er feil, og i tillegg glemmer de at lederen de henviser til ikke betviler cellegiftens effekt. I lederen finner vi blant annet dette:
"Å bli behandlet for kreft er en svært tøff prosess. Og inntil behandlingsmetodene engang kanskje blir så bra at de ikke medfører bivirkninger eller senskader, må økning i antall pasienter som reddes også føre til økning i tallet på mennesker som dessverre må leve med senskader etter behandlingen."
Tekstforfatteren erkjenner altså at behandlingsmetodene redder liv, det nøyaktig motsatte budskap av hva Kreftsiden selv påstår.
Hva så med Der Spiegel og påstandene om at cellegift ikke har noen effekt? Kreftsiden har forsøkt seg på dette trikset flere ganger tidligere, og har blitt motsagt med mye saklig informasjon, men de vil ikke lytte.
Trikset de benytter seg av er at de peker ut noen krefttyper i spesielt alvorlige tilfeller, altså "bryst-, prostata-, lunge- og tarmkreft med spredning", og sier at cellegift ikke hjelper noe særlig. Det har en kjerne av sannhet i seg, men hva så? Betyr det at cellegift er en uting? Cellegift hjelper nemlig særdeles godt i andre typer kreft, og kan også ha vesentlig effekt i noen av nevnte krefttyper på et tidligere stadium. Dette argumentet blir som å si at antibiotika hjelper ingenting mot influensavirus, og dermed er antibiotika ubrukelig medisin.
Cellegift er heller ikke primær behandlingsmetode for de aller fleste typer brystkreft. Det er primært stråling og kirurgi som brukes, men studier viser at de som får cellegift som tilleggsbehandling har høyere overlevelsesrate enn andre. Dette fordi cellegiften, ubehagelig som den kan være, kan ta knekken på kreftceller og små svulster andre steder i kroppen som man ikke har mulighet til å oppdage.
En annen viktig bruk av cellegift er for å krympe en svulst slik at en mindre del av brystet trenger å fjernes kirurgisk. Dette er ekstremt viktig for den kreftsyke kvinne, fordi det kan være forskjellen på å få beholde sitt bryst eller fjerne det helt.
En tredje viktig måte å bruke cellegift på er å rett og slett holde mennesker i live. Ved hjelp av cellegift kan man holde uhelbredelige kreftsyke i live ved hjelp av regelmessig cellegiftbehandling for å bremse utviklingen av kreften. Selv om cellegiften ikke kurerer pasienten, så er mange ekstra leveår definitivt noe man må anse som en positiv gevinst av denne behandlingsformen.
Men for Kreftsiden er verden sort/hvitt. Hvis ikke cellegift kurerer alle former for kreft i alle stadier med 100% virkning og uten bivirkninger, så er behandlingen meningsløs, og det er bedre å gå på vitaminkurer og dietter som ikke har andre bivirkninger enn at man dør smertefullt og raskt.
Så er det også slik at selv om Der Spiegel skriver noe, så trenger det ikke være sant. En studie fra M.D. Anderson Cancer Center, en behandlingsinstitusjon Kreftsiden selv stadig referer til som autoritativ, sier nemlig noe annet:
A recent study from M.D. Anderson Cancer Center that compared length of survival of metastatic breast cancer patients treated at their institution in five-year increments, found that median survival had doubled to 51 months (range 33-69 months) in 1995-2000 from a median survival of 27 months (range 21-33 months) only five years earlier, 1990-1994. Five years after their diagnosis with metastatic disease, 40 percent of these patients were still alive, as compared with 29 percent during 1990-1994. At the initiation of their study, during the period 1974-79, only 10 percent of patients were still alive at five years and the median survival was only 15 months (range 11-19 months).
Dette er altså pasienter som har brystkreft med spredning, nettopp de som Kreftsiden påstår ikke har noen effekt av cellegift, hvertfall ikke i Munchen-området.
En annen studie viser også at selv for brystkreft med spredning så øker overlevelsesraten:
Dr Marie Sundquist, from the Department of Surgery, County Hospital, Kalmar, Sweden, said that the median survival times for five-year intervals of 557 metastatic breast cancer patients in Kalmar, Sweden, increased steadily, from 10 months for the 1985 to 1990 period, to 22 months for the 2000 to 2004 period.
[…]
Dr Sundquist told delegates that for 288 patients with grade III tumours, the most aggressive type of breast cancer, the median survival time increased from 10 months for the 1985 to1990 period to 17 months for the 2000 to 2004 period. The increased use of the chemotherapy drugs called anthracyclines and taxanes led to the improved survival outcomes in this group of patients with the aggressive form of metastatic breast cancer, she said.
En studie publisert så tidlig som 1988 viste også en klar sammenheng mellom overlevelsesrate og de som responderte best på cellegiftbehandling hos pasienter som hadde brystkreft med spredning:
The relative efficacies of cytotoxic chemotherapy regimens in the treatment of advanced breast cancer are generally assessed by comparing response rates in randomised trials. Treatment attempts to prolong survival but trials rarely demonstrate a statistically significant survival advantage: it has been argued that chemotherapy does not prolong survival. The correlation between response rates and survival has been examined by reviewing 79 comparisons between arms with unequal response rates in 50 published trials of chemotherapy in advanced breast cancer. In 73% of comparisons the group with the higher response rate also demonstrated the longer median survival (P less than 0.001). Weighted linear regression showed a statistically significant relationship between relative response rates and survival (P less than 0.001). The number of patients in a comparison did not influence this relationship.
En studie publisert i 2007 viste også at cellegift hadde effekt hos slike pasienter:
Population-based access to new therapeutic agents for [metastatic breast cancer] appeared to be associated with improved survival. To the authors' knowledge, this is the first study to date that demonstrates, from a population-based perspective, improving survival over the past decade for women with [metastatic breast cancer].
Trenger du mer dokumentasjon på at Kreftsiden sprer dødelig desinformasjon? OK, her er en studie fra 2005 som bekrefter at cellegift virker på denne type brystkreftpasienter:
The analysis provided evidence of improvement in prognosis of [metastatic breast cancer] patients that was associated with use of modern chemotherapeutic agents independent of time.
Hva, trenger du enda mer bevis? OK da, her er en enda ferskere studie (metaanalyse) publisert i 2010 som så på kvinner i Hellas som hadde brystkreft med spredning og som ble behandlet med cellegift:
The results of this study provide significant evidence of improvement in prognosis of [metastatic breast cancer] patients within the last 15 years, taking into account all the important significant prognostic factors, and this improvement can be attributed to the use of new systemic treatment agents in the management of the disease.
Et kjapt søk viser at en Cochrane-gjennomgang av cellgift mot prostatakreft også viser en positiv, om enn liten, effekt på overlevelsesraten:
Only studies using docetaxel reported a significant improvement in overall survival compared to best standard of care, although the increase was small (< 2.5 months).
Forfatternes konklusjon lød slik:
Patients with HRPC have not traditionally been offered chemotherapy as a routine treatment because of treatment-related toxicity and poor responses. Recent data from randomised studies, in particular those using docetaxel, have provided encouraging improvements in overall survival, palliation of symptoms, and improvements in quality of life. Chemotherapy should be considered as a treatment option for patients with HRPC. However, patients should make an informed decision based on the risks and benefits of chemotherapy.
Her er en Cochrane-gjennomgang av cellegift på lungekreft med spredning:
Data from 52 trials and 9387 patients were included. The results for modern regimens containing cisplatin favoured chemotherapy in all comparisons and reached conventional levels of significance when used with radical radiotherapy and with supportive care. Trials comparing surgery with surgery plus chemotherapy gave a hazard ratio of 0.87 (13% reduction in the risk of death, equivalent to an absolute benefit of 5% at 5 years). Trials comparing radical radiotherapy with radical radiotherapy plus chemotherapy gave a hazard ratio 0.87 (13% reduction in the risk of death equivalent to an absolute benefit of 4% at 2 years), and trials comparing supportive care with supportive care plus chemotherapy gave a hazard ratio of 0.73 (27% reduction in the risk of death equivalent to a 10% improvement in survival at one year). The essential drugs needed to achieve these effects were not identified. No difference in the size of effect was seen in any subgroup of patients. In all but the radical radiotherapy setting, older trials using long term alkylating agents tended to show a detrimental effect of chemotherapy. This effect reached conventional significance in the adjuvant surgical comparison.
Forfatternes konklusjon lød slik:
At the outset of this meta-analysis there was considerable pessimism about the role of chemotherapy in the treatment of non-small cell lung cancer. These results offer hope of progress and suggest that chemotherapy may have a role in treating this disease.
For småcellet lungekreft er dataene mer sprikende, og effekten av cellegift synes å være usikker.
Og til slutt skal vi se en Cochrane-gjennomgang av effekten av cellegift mot kreft i tykktarm med spredning:
13 randomised controlled trials representing a total of 1365 randomised patients met the inclusion criteria. Meta-analysis of a subset of trials that provided individual patient data demonstrated that palliative chemotherapy was associated with a 35% (95% CI 24% to 44%) reduction in the risk of death. This translates into an absolute improvement in survival of 16% at both 6 months and 12 months and an improvement in median survival of 3.7 months. The overall quality of evidence relating to treatment toxicity, symptom control and quality of life was poor.
Forfatternes konklusjon lød slik:
Chemotherapy is effective in prolonging time to disease progression and survival in patients with advanced colorectal cancer. The survival benefit may be underestimated by this meta-analysis, as a proportion of patients in the control arms of some trials received chemotherapy. No age related differences were found in the effectiveness of chemotherapy, but elderly patients were under represented in trials. Treatment toxicity and impact upon quality of life and symptom control have been inadequately assessed in the majority of trials and further research is needed to clarify the palliative benefit of chemotherapy.
Så ja, cellegift har alvorlige bivirkninger, og hos pasienter hvor effekten kanskje bare gir noen måneder økt levetid må man vurdere om bivirkningene er verdt den ekstra levetiden. Men cellegift kan i noen tilfeller også lindre smerter selv om den ikke kurerer, så dette er et komplisert regnestykke og tunge vurderinger for en døende pasient å ta. Det hjelper dem ikke på noen måte å bli fortalt av Kreftsiden at Der Spiegel mener cellegift ikke virker på disse krefttypene, når sannheten er at solid vitenskapelig forskning viser at den har en effekt.
Så påstanden til Kreftsiden, basert på en artikkel i det "tunge vitenskapelige tidskriftet" Der Spiegel, og helt uten å gidde å sjekke den viktigste kilden til god vitenskapelig informasjon, nemlig Cochrane-databasen, er altså beviselig feil. Cellegiftbehandling har økt levetiden til pasienter med de nevnte former for kreft med spredning. Det er ingen mirakelkur, og effekten kan i blant være liten, men den er der, og den er uhyre viktig for de det gjelder. I tillegg har det skjedd store fremskritt de siste årene, så en avisartikkel fra 2004 er uansett ganske utdatert.
Kreftsiden fortsetter i sin flyer:
De påpeker at cellegift bare sammenlignes med eldre cellegifter og at virkningen derfor er uviss. Ved Universitetet i Munchen kaller de det trikseforskning. Vi kjenner ikke til noen nyere cellegift patenter. Dette tar Pastor Romlid med knusende ro. De etiske komiteene sier at cellegift bare må testes mot cellegift, derfor er alt annet uetisk
Første setning faller på sin egen urimelighet. Hvordan ellers skal man teste cellegift? Hvis man allerede har etablert at en cellegift øker overlevelsesraten, så er eneste måten å finne ut om nye cellegifter virker bedre ved å sammenligne med den beste cellegift som eksisterer (for den relevante krefttypen) på det tidspunkt studien foretas. Er det trikseforskning? Slettes ikke. Det er den eneste korrekte og etisk forsvarlige måten å gjøre det på.
De skriver så at de ikke kjenner til noen nyere cellegiftpatenter. Hva de legger i "nyere" er ikke godt å si, men her er en del nye typer cellegift som er blitt patentert de siste årene:
Tasigna
Tasigna is the brand name for the generic medication, nilotinib. It was originally approved by the FDA in 2007, but was approved for a new use on June 17, 2010. Tasigna is used for the treatment of patients who have been recently diagnosed with Philadelphia-chromosome-positive chronic myeloid leukemia. This is an oral medication which patients take twice daily without food. Tasigna belongs to a class of drugs called kinase inhibitors which help to deactivate enzymes that lead to uncontrolled cancer growth.
Jevtana
Also approved by the FDA on June 17, 2010 is Jevtana for prostate cancer. It is also known by the generic name cabazitaxel. Jevtana is used along with the steroid, prednisone, to treat men with advanced prostate cancer that has spread and did not respond to previous treatment. It is an injectable medication known as a microtubule inhibitor that interrupts the function of cancer cells. Jevtana is a powerful chemo drug that can cause low white blood cell counts which means frequent monitoring of patients treated with this medication.
Tykerb
Tykerb received FDA approval in late January 2010. Also known by its generic name, lapatinib, Tykerb is used for treatment of patients with HER2-positive breast cancer that has spread. The initial approval is for women who have already experienced menopause. Tykerb is combined with letrozole or capecitabine to help women whose breast cancer responds to hormone-blocking treatment. It is an oral medication that has been associated with liver problems during treatment.
Provenge (sipuleucel-T); Dendreon; For the treatment of hormone refractory prostate cancer, Approved May 2010
2009
The U.S. Food and Drug Administration today approved Rituxan (rituximab) to treat certain patients with chronic lymphocytic leukemia (CLL), a slowly progressing blood and bone marrow cancer.
Rituxan, an anti-cancer drug, is intended for patients with CLL who are beginning chemotherapy for the first time and for those who have not responded to other cancer drugs for CLL. Rituxan is administered with two other chemotherapy drugs, fludarabine and cyclophosphamide.
Votrient (pazopanib); GlaxoSmithKline; For the treatment of renal cell carcinoma, Approved October of 2009
Istodax (romidepsin); Gloucester Pharmaceuticals; For the treatment of cutaneous T-cell lymphoma Nov 2009
Avastin (bevacizumab); Genentech; For the treatment of renal cell carcinoma July 2008
Arzerra (ofatumumab); GlaxoSmithKline; For the treatment of chronic lymphocytic leukemia, Approved Oct 2009
Afinitor (everolimus); Novartis; For the treatment of renal cell carcinoma, Approved March 2009
Vectibix released 2006 Generic Name: Panitumumab
Drug Type: Vectibix is classified as a "monoclonal antibody" and "signal transduction inhibitor" by binding to epidermal growth factor receptors (EGFR). To treat advanced colon cancer
Alimta® released 2004 Generic name: Pemetrexed Alimta is the trade name for the generic drug name Pemetrexed. In some cases, health care professionals may use the trade name Alimta when referring to the generic drug name Pemetrexed.
Drug type: Alimta is an anti-cancer ("antineoplastic" or "cytotoxic") chemotherapy drug. This medication is classified as an "antimetabolite". To treat non small cell lung cancer non squamous
Drug Type: Tarceva 2004 Genentech, OSI Pharmaceuticals; For the treatment of advanced refractory metastatic non-small cell lung cancer
Targeted therapies As researchers have come to learn more about the inner workings of cancer cells, they have begun to create new drugs that attack cancer cells more specifically than traditional chemotherapy drugs can. Most attack cells with mutant versions of certain genes, or cells that express too many copies of a particular gene. These drugs can be used as part of primary treatment or after treatment to maintain remission or decrease the chance of recurrence.
Only a handful of these drugs are available at this time. Examples include imatinib (Gleevec®), gefitinib (Iressa®), erlotinib (Tarceva®), sunitinib (Sutent®) and bortezomib (Velcade®). Types of immunotherapies include:
Monoclonal antibody therapy (passive immunotherapies) -- rituximab (Rituxan®) and alemtuzumab (Campath®)
Jeg tror vi trygt kan si at Kreftsiden har gjort relativt dårlig research her.
De "etiske komiteene" Kreftsiden nevner er den såkalte Helsinkideklarasjonen som beskriver de etiske retningslinjer som må gjelde for forskning. Disse retningslinjene er fastsatt for å verne pasienter mot uetisk forskning. Kreftsiden liker ikke disse retningslinjene. De vil at slike etiske hensyn skal settes til side. De vil eksempelvis at pasienter med et tidlig avdekket stadie av brystkreft som i over 98% av tilfellene vil bli friske med konvensjonell behandling (kirurgi/stråling/cellegift) skal tas bort fra slik livreddende behandling og heller få en behandlingsform forskningen så langt ikke har klart å vise at har noen effekt. Blås i etikk. Blås i at noen liv kan gå tapt. Her handler det om viktigere ting, nemlig at Kreftsiden skal få rett.
I en aksjon rettet mot Russ 2012 skriver Kreftsiden:
Den student eller skoleelev som klarer å finne en måte å få igangsatt en studie hvor cellegift testes mot f.eks. vitamin C, gurkemeje eller hyperthermia på brystkreftpasienter vil bli tildelt [20.000 kroner].
Alle disse behandlingsformene er testet, og har ikke fått påvist noen god effekt mot kreft. At Kreftsiden bruker penger som lokkemiddel for å få skoleelever til å overbevise kreftsyke pasienter som kan bli friske med konvensjonell behandling til å forkaste denne behandling for å heller være laboratoriemus og etter all sannsynlighet dø helt unødvendig, er helt ufattelig kynisk. Men Kreftsiden liker ikke etiske hensyn, de ler av de "etiske komiteer", så for dem er dette helt uproblematisk.
Deretter kommer noen udokumenterte anekdotiske bevis som handler om alt annet enn kreft og som overser at 1-3% av uhelbredelige kreftpasienter opplever fullstendig remisjon av ukjente grunner. Men så fortsetter de med sin offerprat, dakar Kreftsiden:
Vi tror alle kan enes om at det finnes mange “luringer“ innen både skole- og alternativ medisin. Hvem skal vi stole på? Risikerer vi anarki hvis de kreftsyke får diskutere åpent? Kan det føre til full systemsvikt? Vekkelsespredikant Romlid vil selvfølgelig ikke stå i veien for ytringsfriheten, men etter å ha pratet med eldsterådet ser han det som sin plikt å sørge for at ikke så mange blir lurt eller velger feil. Han velger derfor å blande seg i diskusjoner der han ser at de kreftsyke enten tar feil eller blir lurt. Ytringsfriheten støtter han selvfølgelig, men han må av og til gå litt hardt til verks for at ikke folk skal bli lurt eller velge feil. Vekkelsespredikant Romlid ser i år fram til å starte årets konfirmant undervisning, hvor han skal lære ungdommen å tenke kritisk
Det er her jeg faller av lasset, fordi jeg har aldri noensinne argumentert for at kreftssyke ikke skal få diskutere åpent. Men i enhver diskusjon er det viktig at de får all informasjon. Når Kreftsiden legger ut sin desinformasjon, så parerer jeg med å vise til god forskning. Dette mener Kreftsiden er å kneble kreftssyke. Det er rart, fordi hele hensikten med foreningen Kreftsiden er nettopp å sørge for at kreftssyke skal få informasjon om alle muligheter. Det må vel da også inkludere informasjon om de muligheter som faktisk virker, og informasjon om hvilke alternativer som er dårlige valg basert på den forskning som finnes? Eller mener virkelig Kreftsiden at ved å gi saklig, vitenskapelig basert informasjon så ødelegger man kreftssykes valgmuligheter? De har en merkverdig virkelighetsoppfatning.
Nå er jeg også for snill med Kreftsiden, for deres agenda er slettes ikke å bare gi informasjon om alternativ behandling. Hadde det bare vært det hadde jeg ikke hatt så mye problemer med dem. Det farlige med Kreftsiden er at de aktivt forteller kreftsyke at om de velger konvensjonell behandling, altså dokumentert effektiv kreftbehandling som cellegift, strålebehandling og kirurgi, så vil de dø. Bare om de reiser til Tyskland og får en diettbasert behandling med oljer og multivitaminer, eller inntar aprikoskjerner, eller tar megadoser med vitamin C, vil de bli friske. De går aktivt ut og fraråder alvorlig syke mennesker å få livreddende behandling. Det er særdeles alvorlig, og at ikke myndighetene har reagert på denne foreningen allerede er merkelig.
Det er også litt rart at Kreftsiden ynker seg slik, for mens jeg aldri har nektet dem å kommentere i bloggen min, så har de blokkert meg fra sin Facebookside, og de svarer heller ikke på mail fra meg. I følge deres egne nettsider er deres formål å "legge til rette for å samle og utveksle informasjon om hvordan kreft kan forebygges og behandles". Men for å utveksle informasjon må man også tillate andre å få delta i debatten og komme med saklige innspill. Kreftsiden synes å definere ordet "utveksle" som en ensrettet informasjonsstrøm som bare støtter en side av saken. De vil altså ikke la meg komme til ordet i noen av de forum de kontrollerer.
Og dette er det store poenget. Kreftsiden ønsker rett og slett ikke de kreftsykes beste. De ønsker ikke at kreftsyke skal få informasjon basert på vitenskap og informasjon som viser alle sider av en sak. De vil at kreftsyke skal velge bort beviselig effektiv behandling og heller reise til ekstremt kostbare behandlingssentre i utlandet som Kreftsiden selv promoterer. All informasjon som taler mot et slikt valg blir sensurert bort, og personer som forsøker å korrigere og balansere den desinformasjon de serverer blir forsøkt uthengt i målrettede kampanjer hvor de fremstiller seg selv som offer for noen stygge, fæle, meningsmotstandere som er så frekke at de våger komme med vitenskapelige referanser som viser at Kreftsiden tar feil.
Hvor troverdig kan en slik forening anses for å være? Ville du kjøpt en bil av en fiskehandler som knebler, mobber, og skryter av strikkmotoren under panseret? Jeg tror ikke det. Dermed bør du nok hvertfall styre unna å ta i mot helseinformasjon fra disse folkene, informasjon som jeg gang på gang på gang har vist er direkte feil.
For mer om Kreftforbundet/Kreftsiden kan du lese disse artiklene og bloggpostene:
Kreftforbundet og positiv tenking
Kosthold, oljer og den nye germanske medisin
Talltriksing og manipulerende anekdoter
Nei, vitamin C og "vitamin B17" virker ikke mot kreft
Konspirasjonsteoriene om legemiddelindustrien holder ikke
Kreftsiden.no – dødelig desinformasjon
Kreftforbundet dytter kreftsyke utfor stupet
Kreftforbundet blir stadig eklere
Og fra ScienceBlogs anbefaler jeg denne:
