En leser ved navn Øyvind Larsen Øystein Lid skrev en lengre kommentar på mitt innlegg om kristne i Kina, og jeg syntes det tok opp så mange viktige poeng at jeg velger å svare via et eget innlegg (spesielt siden vedkommende har lagt ut sin kommentar som et innlegg i egen blogg).
Hei Øystein, og takk for din kommentar.
Religion er i mine øyne en uting. Du synes sikkert kristendommen er en fin ting, men tenk litt over hva du egentlig tror på. Religion er basert på at man skal underkaste seg en usynlig hersker. Ikke fordi man respekterer herskerens ideer, men fordi alternativet er å brenne i helvete i all evighet, og det vil man jo ikke. Jeg liker ikke blind underkastelse og ønsker at folk tenker selv. Religion, inkl kristendommen, forutsetter at man på en del områder innretter seg etter ideer som ikke er basert på historie, logikk eller empiriske observasjoner, men derimot bare at "det er sånn, basta!". Det er usunt og skadelig for samfunnet, uansett hvor mange gode bieffekter du ser av kristen tro. Historien har vist at jo mer sekulariserte samfunnene har blitt, jo bedre har menneskene fått det. Kristendommen har alltid kjempet i mot fremskrittene i samfunnet, og jeg kan ikke forstå at du synes middelalderen høres ut som en god tid å leve i, men der hadde vi fortsatt vært om religionen ikke var blitt trampet på av frihetskjempere opp gjennom tidene.
Kristendommen har tatt til seg de gode egenskapene i mennesker og kaller dem sine. Samtidig har det latt ufattelig mye vondt bli med videre, ting som uten kristendommen hadde blitt forlatt i middelalderen. Kristendommen medfører eksempelvis en puritansk seksuell undertrykkelse som har skapt ufattelig mye lidelse i vårt samfunn. Det finnes ikke noe godt i kristendommen som ikke også det sekulære samfunn omfavner, men det finnes mye vondt som det sekulære samfunn for lengst har forkastet (og som kristendommen om 50 år også ironisk nok vil kalle sitt).
Det du skriver om ateisme er en sammenblanding og forvirring. Ateisme er ikke en tro, fordi ateister tror ikke på det samme. I motsetning til religioner som forutsetter en del felles dogmer, så finnes ikke noe slikt hos ateister. Det er også vår største svakhet da det er tilnærmet umulig å få til en ateistisk bevegelse - noen har sammenlignet det med å prøve å gjete en flokk med katter. Vi vil ulike ting og har lite som knytter oss sammen.
Du snakker som om det finnes bare to alternativer: Enten finnes Gud ellers gjør han ikke det, og at du tilhører dem som tror han eksisterer mens jeg tilhører de som tror han ikke eksisterer. Men dette er et usedvanlig snevert synspunkt, for spørsmålet blir: Hvilken Gud? Du er også ateist med hensyn til over 10000 andre guder. Du tror kun på din ene kristne gud men fornekter alle andre. Jeg går bare en gud lenger og fornekter også din. Det at jeg ikke tror på den kristne gud er ikke noe mer signifikant for hvem jeg er enn det at du fornekter Tor, Zevs, Dionysos, Mithra eller Ra. Det å IKKE tro på den kristne gud er altså ingen fellesnevner som du kan bruke for å karakterisere oss, det vil i så fall være svært selvhøytidelig av deg.
Du prøver deretter å hevde at ateismen er årsaken til problemene i Kina. Men det er ikke den manglende statlige tro på overnaturlige vesener som er skadelig, det er den irrasjonelle dyrkelse av noen opphøyde ledere og et skadelig politisk system. Dette har ingenting med ateisme å gjøre, og jeg kjenner ingen ateister som støtter et slikt system. Tvert i mot er problemet i land som Kina at staten styres av et svært "religiøst" tankesett, altså et irrasjonelt system som ikke kan motsies eller kritiseres. Dette er det motsatte av et samfunn som sekulære humanister ønsker. Jeg identifiserer meg med sekulærhumanismen, og her er det frihet, likhet, demokrati, ytringsfrihet, kritisk tenkning og fravær av tro på det overnaturlige som er viktig. Kina har ingen av disse elementene og de negative sidene ved det kinesiske samfunn skyldes altså en religiøs tankegang, selv om det ikke er knyttet til en spesiell religion.
Ateisme er ingen garanti for godhet Langt derifra. Vi er alle mennesker med våre svakheter. Men å si at Stalin var ond fordi han samtidig var ateist, er like usaklig som å si han var ond fordi han hadde bart.
Selv om religion selvsagt har positie bivirkninger, så betyr ikke det at den hverken er sann eller bør dyrkes. Religion stammer fra en tid uten demokrati og frihet, og det trenger vi ikke å dra med oss inn i fremtiden, men heller legge det bak oss.
USA er kanskje et av verdens rikeste land, men har likevel økonomi som et u-land, med noen få svært rike og svært mange som lever på eller under fattigdomsgrensen. De dårlige kårene til svært mange amerikanere, både fattighdom, manglende helsevesen, kriminalitet etc, gir religion svært god grobunn. Vest-Europa er svært ateistisk. Undersøkelsen fra Klassekampen du henviser til var ny for meg, og viser riktignok høyere tall for troende enn hva jeg har sett før, men tallet er likevel blant det laveste i verden, og det går igjen i alle rike demokratiske land. Neppe noen tilfeldighet, og det understreker så absolutt mitt poeng om Kina i motsetning til hva du hevder.
Jeg er personlig mot de fleste forbud. Jeg vil aldri nekte noen å praktisere sin religion eller tro på hva de vil. Men jeg synes ikke staten skal være med på å finansiere eller bygge opp under spesifikke religioner. Spesielt ikke religioner som aktivt diskriminerer minoriteter og motarbeider vitenskap, slik kristendommen gjør. Jeg synes heller ikke offentlige institusjoner på noen som helst måte skal drive religiøs forkynnelse, noe jeg selv ble utsatt for i min skolegang. Jeg synes foreldre selvsagt skal ha lov til å fortelle sine barn om det de tror på, og gjøre som de vil innenfor sine fire vegger, men jeg skulle ønske at menigheter ikke tillot forkynnelse til små barn på den måten som gjøres nå. Kristendommen bruker svært utspekulerte og ufine metoder for å fange barna i sitt nett. Søndagsskole, kristne kor, kristne fritidsaktiviteter, kristne ungdomsklubber, stjerner i boka, kristen musikk osv. Ingenting av dette gjøres av grunnleggende godhet, men som et ledd i å konvertere barnas sinn mens de ennå er unge. De synger og spiser pizza og koser seg, men prisen er at de må overvære en andakt og innrette seg etter en del leveregler som jeg mener er usunne, bl.a. inpoding av seksuelle tabuer, blind underkastelse, irrasjonelle syn på hva som er godt og vondt i samfunnet etc.
Du sier at vi vil få et homogent samfunn om staten skal oppdra alle barn på samme måte. Tvert i mot. Staten skal ikke oppdra alle på samme måte, men skal ikke gi noen spesielle religioner fortrinnsrett. Tidligere tider hvor kristendommen stod svært sterkt ga oss et mer homogent samfunn enn i dag. Nå går det mot et mer pluralistisk samfunn hvor alle livssyn sidestilles og ingen utvalgte promoteres av det offentlige. Vi har dessverre ikke nådd langt nok ennå ettersom den kristne kirken fortsatt står i en særstilling i landet, men det går fremover.
