Da WHO sin komité for å analysere ulike stoffers kreftrisiko, IARC, varslet en kommende rapport som sa at man ikke kunne utelukke en sammenheng mellom mobilstråling og et par typer kreft i hjernen, ble det mye oppstyr i media. Jeg blogget om saken den gang, men for få dager siden ble det publisert en ny gjennomgang av forskningen i tidsskriftet Environmental Health Perspectives.
Denne gjennomgangen ble utført av et uavhengig ekspertpanel fra International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) som gransket all forskning på en mulig sammenheng mellom mobilstråling og kreft, og da med spesielt fokus på Interphone-studien som la grunnlaget for IARC sin kategorisering av mobilstråling som "muligens kreftfremkallende".
Forskerne sier Interphone-studien har flere metodologiske svakheter, og som andre har påpekt før dem forsvinner enhver sammenheng mellom mobilstråling og kreft om man tar ut forskningen til den svenske forskeren Lennart Hardell, studier som har fått mye kritikk fra ulike hold.
De peker også spesielt på at Interphone-studien fullstendig mangler noen som helst dose-respons-sammenheng. Et eksempel er at mens det i følge Interphone-studien kan synes som om risikoen for en spesiell type hjernekreft øker etter 10 års bruk, så er risikoen på sitt laveste ved bruk rett under 10 år, og altså høyere ved enda kortere tids bruk. Dette er tydelige tegn på hukommelsesbias, altså at folk husker bruken av mobiltelefonen feil over ulike tidsperioder.
Rapporten sier:
Methodological deficits limit the conclusions that can be drawn from Interphone, but its results, along with those from other epidemiological, biological and animal studies, and brain tumour incidence trends, suggest that within about 10-15 years after first use of mobile phones there is unlikely to be a material increase in the risk of brain tumours in adults. Data for childhood tumours and for periods beyond 15 years are currently lacking.
Konklusjonen er som følger:
Although there remains some uncertainty, the trend in the accumulating evidence is increasingly against the hypothesis that mobile phone use can cause brain tumours in adults.
Hovedforfatteren av studien, professor Anthony Swerdlow fra The Institute of Cancer Research (ICR), sier i forbindelse med den nye rapporten:
- If there are no apparent effects on trends in the next few years, after almost universal exposure to mobile phones in Western countries, it will become increasingly implausible that there is a material causal effect. Conversely, if there are unexplained rising trends, there will be a case to answer.
Som vanlig er konklusjonen altså at man ikke kan vite noe ennå om risikoen for bruk av mobiltelefoner i lenger enn 10-15 år, da man ennå ikke har datamateriale for lengre perioder, men jo mer forskning som gjøres jo mindre synes sannsynligheten for at det skulle kunne finnes noen slik sammenheng.
