En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:
Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: "There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.
"During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.
As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions."
Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:
A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a "bad night out" on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.
Many are in "active denial" that drinking large amounts of alcohol can leave them "incoherent and incapacitated", the Kent University researchers concluded.
Young women's fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.
The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.
Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for "internettovergripere" - en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten - eller frykten for "fremmede menn":
Dr Adam Burgess from the university's School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: "Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.
"The reason why fear of drink-spiking has become widespread seems to be a mix of it being more convenient to guard against than the effects of alcohol itself and the fact that such stories are exotic – like a more adult version of 'stranger danger'."
En australsk studie utført tidligere i år viste at ikke en eneste av 97 unge menn og kvinner som var lagt inn på Perth Hospital over en 19 måneders periode med påstander om å ha blitt neddopet gjennom drinken sin, faktisk hadde blitt neddopet.
En norsk undersøkelse fra 2002 viste også tilsvarende resultater:
212 personer oppsøkte voldtektsmottaket på Legevakten i Oslo i fjor. - Rundt 50 prosent ble undersøkt for rusmidler i blodet, sier overlege Anne Svarstad.
I noen tilfeller var det legene som fattet mistanke, men i de aller fleste tilfellene var det kvinnene selv som mente at de var blitt dopet ned før voldtekten. Kun i noen få av prøvene ble det påvist Rohypnol eller andre bedøvende midler, men Legevakten vet ikke hvor mange av de positive prøvene som skyldtes frivillig rusbruk.
[...]
- Omtrent halvparten tror de har fått dop i drinken, sier overlege Egil Tynæs ved Legevakten i Bergen.
- Jeg kan ikke huske at vi noensinne har påvist at dette har skjedd.
Ingen fra politiet i hverken Bergen, Oslo, Trondheim eller Stavanger har noensinne kunne påvise at noen ofre for seksuelle overgrep er blitt neddopet, selv om media presenterer dette som et utstrakt problem.
Overingeniør i Kripos, Tormod Bønes, forklarer problemet slik:
- Jevnlig opplever vi epidemier av voldtektsdop, men det er i avisene. Vi kan ikke utelukke at det skjer, men det er forbausende sjelden vi klarer å påvise dette, sier Bønes til Dagbladet.no.
Han tror problemet i så fall er marginalt i forhold til avisskriveriene.
- Ofte er det jenter som har vært på fest som anmelder navngitte personer for voldtekter som skal ha skjedd på nachspiel. De husker bare at de ble med noen hjem før de våkner morgenen etterpå. Da tenker mange at det må ha vært mer enn alkohol i drinken. Ofte er det mødrene som presser dem til å anmelde forholdet, poengterer Bønes.
Den positive sideeffekten ved denne myten kan likevel være at jenter i større grad passer på hverandre på byen og er spesielt oppmerksomme på alkoholens effekt på sine veninner. Irrasjonell frykt for fiktive trusler kan altså ha positive bieffekter på folks oppførsel, noe vi også ser gjennom eksempelvis religion. Likevel har dette en negativ side ved at man ofte mister fokus på de egentlige truslene og velger å bruke tid på å unngå de fiktive problemer som man kan håndtere, heller enn de faktiske problemene som kan virke uhåndterlige.
Frykten for å bli neddopet på byen er altså bare enda en myte i rekken av myter som media elsker å spre, fordi de lever av folks frykt og fascinasjon for tragedier og det skumle og ukjente som kan ramme selv de beste av oss. Og så glemmer man at det egentlige problemet er at alt for mange ruser seg alt for mye helt frivillig hver helg på byen.
