Som en kommentar til min forrige bloggpost om voldtektsraten i Sverige, fikk jeg en kommentar som jeg følte det var grunnlag for å besvare som en egen bloggpost. Leseren Sten Norlander skrev:
Jeg tror du vil ha glede av å lese denne rapporten fra politiet i Oslo for en god drøfting av hvem som er gjerningsmenn og ofre i voldtektssaker. Den finner du her.. Snart to år gammel, men utviklingen har gått feil ved siden det.
Rapporten har jeg studert nøye tidligere, men jeg kan gjerne kommentere den igjen her. Det jeg antar Sten ønsker å få frem er at rapporten viser at ikke-vestlige gjerningsmenn er overrepresentert blant gjerningsmenn i voldtekstssaker i Oslo. Vel, la oss se litt nøyere på det.
Først - hvor stor andel av alle voldtekter anmeldes egentlig? Rapporten sier følgende:
I Voldtektsutvalgets rapport Fra ord til handling estimeres det at mellom 8000 og 16000 personer årlig er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge. Dette beskrives som et konservativt anslag.
Oslos innbyggertall utgjør ca 12% av Norges befolkning. Rapporten tar for seg 196 voldtekter og forsøk på voldtekter. Dette betyr at de voldtektene som er tatt med i politiets rapport utgjør rundt 10-20% av det totale antall voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo.
Hvilke voldtekter tror du det er størt sjanse for at anmeldes? En voldtekt hvor en klassekamerat, venn eller nabo man har vokst opp med tråkker over grensen og tafser litt for mye en gang jenta er overberuset på nachspielet etter en fest, eller en voldtekt hvor tre ukjente somaliske gutter har sex med den berusede jenta inne på et rom på nachspielet? Hvilken hendelse legges lettest merke i? Hvilken hendelse er det lettest å finne vitner for? Jeg tror ikke jeg spekulerer urimelig når jeg antar at sistnevnte ligger mye mer nærliggende å anmelde enn førstnevnte tilfelle.
Videre sier rapporten:
I anmeldelsene fra 2007 er det 151 mistenkte/siktede personer. Det var totalt registrert en mistenkt/siktet person i 124 av anmeldelsene fra 2007. Gjerningsmannen var ukjent i 72 av anmeldelsene ved tidspunktet for undersøkelsen.
Det er til sammen registrert 137 ulike gjerningsmenn (unike personer). I 13 anmeldelser er det flere mistenkte/siktede personer. Antallet varierer fra to til åtte personer. Antallet anmeldelser med flere enn en gjerningsperson er relativt stabilt sammenliknet med de to foregående voldtektsundersøkelsene. I 2004 var det registrert flere gjerningsmenn i 11 av anmeldelsene, mens det i 2001 var tilfelle i 14 av anmeldelsene.
Hva betyr dette? Jo, at hele 13 av tilfellene gjaldt gruppevoldtekter. Altså nesten 10% av de anmeldte voldtektene med mistenkte gjerningsmenn var gruppevoldtekter med 2 til 8 gjerningsmenn. Her må jeg spekulere litt i mangel av faktiske tall, men la oss si at snittet for en gruppevoldtekt da ligger på 4 gjerningsmenn, så ser vi at antall gjerningsmenn involvert i gruppevoldtekter utgjør rundt 1/3 av alle de mistenkte i alle voldtektssakene i Oslo i 2007. Gruppevoldtekter er en svært spesiell form for voldtekt som det er mye lettere å anmelde enn mer "vanlige" og "skjulte" former for voldtekt. Vi vet også at innvandrere, kanskje spesielt fra afrikanske land, er overrepresentert når det gjelder denne type voldtekt. Dermed vil statistikken automatisk bli forvrengt, fordi når den formen for voldtekt som kanskje lettest anmeldes samtidig er den som afrikanere oftest er involvert i, vil disse dra opp tallene for ikke-vestlige gjerningsmenn drastisk. Dette spesielt fordi tallene i utgangspunktet er så lave som de er.
Rapporten trekker også frem dette momentet:
Det er spesielt antall forhold registrert med gjerningspersoner som har bakgrunn fra Afrika som øker. Mens andelen her lå på 10 % i 2001, steg den til 19,1 % i 2004 og videre til 30,5 % i 2007. Deler av økningen i 2007 kan forklares med at personer med afrikansk bakgrunn er registrert i flere gruppevoldtekter.
Nå er det likevel et faktum at afrikanere er overrepresentert i gruppevoldtekter og at dette er et svært grovt lovbrudd som på ingen måte skal glattes over. Men det er selvsagt heller ikke min hensikt. Poenget er å vise at de aller mest vanlige former for voldtekt er de som ikke anmeldes, og at det er all grunn til å tro at etniske nordmenn i dag som i pre-innvandringstiden utfører like mange av disse som tidligere.
Vi må også se på aldersprofil og yrke. Gjerningsmenn i alderen 20-39 år er tungt overrepresentert i statistikken. Rundt 3/4 av alle gjerningsmenn er i denne aldersgruppen. Men hos ikke-norske gjerningsmenn er gruppen fra 20-29 år enda kraftigere overrepresentert enn hos norske gjerningsmenn. Halvparten av alle ikke-norske gjerningsmenn var i alderen 20-29 år, mens bare rundt 25% av norske gjerningsmenn var det. Dette er altså den gruppen som i størst grad utfører voldtekter. Samtidig er dette også den aldersgruppen som er overrepresentert innnenfor en del minoriteter bl.a. somaliere og irakere, noe rapporten også påpeker. Dette vil automatisk medføre en statistisk forventet overrepresentasjon av gjerningsmenn fra disse land, og forklarer en del av de skummelt høye tallene for disse minoritetene.
Så over til gjerningsmennenes sosiodemografiske tilhørighet.
De fleste anmeldte gjerningsmenn i 2007 har en tilknytning til arbeidsliv eller studier, men for 35,1 % var det ikke mulig å dokumentere en slik tilknytning. Andelen uten slik tilknytning har økt fra 29,1 % i 2004. Denne andelen er som i 2004 høyere blant gjerningsmenn med ikke-norsk bakgrunn (40,9 %) enn for gjerningsmenn med norsk bakgrunn (19,5 %).
Hos ikke-norske gjerningsmenn er altså hele 41% uten arbeid. Det er 2,5 ganger høyere enn for norske gjerningsmenn. Dette er igjen en sosiodemografisk gruppe som vi vet står bak en stor del av kriminelle forhold. Samtidig er flere ikke-vestlige innvandrere uten arbeid enn etniske nordmenn, og dermed får vi igjen en statistisk forventet topp i tallene for ikke-vestlige gjerningsmenn.
Vi har da tre vesentlige faktorer som ikke kan oversees: 1) En stor andel gjerningsmenn er unge menn. En uforholdsvismessig stor andel ikke-vestlige innvandrere er også unge menn. 2) En stor andel gjerningsmenn er arbeidsløse eller mottar sosialhjelp. En uforholdsvismessig stor andel ikke-vestlige innvandrere er også i denne samfunnsgruppen. 3) Rundt en tredjedel av gjerningsmennene er involvert i gruppevoldtekter, en form for voldtekt som ikke-vestlige gjerningsmenn er overrepresentert med og som oftere anmeldes enn voldtekter utført av en bekjent.
Vi vet også at mørkhudede gjerningsmenn oftere anmeldes enn hvite. Dette kan også være en faktor det er verdt å ta med seg når man analyserer disse tallene. Spesielt når vi vet at en del voldtektsanmeldelser er falske og at det da ofte er vesentlig enklere å hevde at gjerningsmennene var mørkhudede enn at de var hvite. Media har skapt et bilde av voldtektsforbrytere som nesten utelukkende fargede, og skal man da legge inn en falsk anmeldelse vil det være nærliggende å si at gjerningsmennene var mørkhudede for å bli trodd.
Vi har sett et par tilfeller av dette i nyere tid. Vi så nylig et eksempel på dette i Ålesund hvor fem anmeldte overfallsvoldtekter ble henlagt fordi politiet fant ut at sakene var bløff. Alle de fiktive gjerningsmenn ble beskrevet som mørkhudede. I sommer ble også fem mørhudede gutter anmeldt for gruppevoldtekt av en 17 år gammel jente. Denne saken ble nylig også henlagt fordi ingenting straffbart ble begått. De tre mennene som først ble dømt for gruppevoldtekt av en ung jente, hvorav to av dem var av såkalt utenlandsk opprinnelse, ble nylig frikjent etter at man fant ut at jenta hadde avgitt falsk forklaring.
Til slutt bør man merke seg at denne Oslo-rapporten bruker begrepet gjerningsmann også om mistenkte i saken. Det betyr altså at det ikke nødvendigvis foreligger dommer hvor ugjerningen er bevist. Hvis vi da igjen tenker litt over at falske anmeldelser utgjør en stor del av alle anmeldte voldtekter, og at jo mer media fokuserer på utenlandske gjerningsmenn, jo større er sjansen for at disse blir beskrevet som gjerningsmann i disse falske anmeldelsene, så ser vi at det ikke skal mer enn en håndfull oppdiktede saker til for å fullstendig forstyrre balansen i regnskapet når det totale antallet saker er så få som de er i denne rapporten, kun 124 hvor gjerningsmann er utpekt.
Husk også at denne rapporten kun gjelder Oslo. Hva fordelingen på landsbasis er vet jeg ikke, men det er all grunn til å tro at Oslo er i en særstilling hva gjelder lovbrudd utført av innvandrere grunnet de spesielle sosidemografiske forhold som råder der sammenlignet med mindre tettsteder og "Bygdenorge".
Dette var mine tanker omkring rapporten og tallene politet har lagt frem for voldtekter. Noe er spekulering og jeg har ikke den faglige bakgrunn til å regne ut nøyaktige tall for alle mulige forhold, men jeg tror likevel jeg belyser en del viktige momenter som bidrar til å nyansere bildet ganske kraftig.
