Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme - falsk utrygghet.
Den såkalte "kampen mot terror" er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte "kampen mot terror" er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.
Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.
Terrorister vil at mange mennesker skal se på, ikke at mange mennesker skal dø. Terrorister har derfor til enhver tid brukt svært konvensjonelle metoder. Biologiske og kjemiske våpen har svært liten effekt, og har derfor heller ikke vært brukt. Radioaktive bomber ("dirty bombs") har også svært begrenset skadevirkning sett i det store bildet. Selv i Israel, hvor det er fire ganger større risiko for å bli drept i en trafikkulykke enn av terror, har ikke slike våpen vært brukt i terrorhandlinger. Terrorister vil aldri klare å sette oss ut av spill, men de kan skremme oss til å sette oss selv ut av spill, noe vi er i ferd med å gjøre.
Terrorisme er altså både et ekstremt sjeldent og relativt sett lite ødeleggende fenomen. Likevel tas det enorme pengesummer fra andre viktigere og nyttigere formål for å tilsynelatende bekjempe og beskytte oss mot terrorisme. Hvor mye skal vi være villige til å betale for en ørliten reduksjon i risikoen for noe som allerede er svært usannsynlig? Hvor mye skal vi være villige til å betale for virkemidler som i hovedsak skal virke betryggende uten å gi noen reell redusert risiko?
Terrorisme har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Våre mottiltak vil stort sett bare frarøve oss selv vår frihet gjennom absurde sikkerhetskontroller, hysteriske forbud, hårreisende overvåking, brudd på menneskerettigheter, redusert ytringsfrihet osv. Reaksjonen mot terrorisme bærer også en kvalmende eim av vestlig arroganse. Vi sørger for noen titalls mennesker som ble drept av bomber på engelsk T-bane, en tragedie - javisst, men vi feller ikke en tåre over at det hver eneste dag dør 30.000 mennesker på grunn av fattigdom i den tredje verden! Vi aksepterer i større og større grad at mennesker med annerledes utseende enn oss etniske nordmenn må gjennomgå daglige krenkelser i bl.a. sikkerhetskontroller, for at vi "uskyldige hvite" skal kunne føle oss trygge.
Vi kan aldri være trygge, så la oss ikke kveles av frykten for det usannsynlige. Gi oss tilbake vår frihet, og fokuser på de virkelige truslene i verden: Miljøødeleggelser, fattigdom, AIDS, malaria, mangel på rent vann. Bruk heller penger og ressurser der hvor de kan gjøre nytte. Å hindre noen få rike europeere fra å bli terroristmat er en bagatell i forhold til å kjempe mot de virkelige problemene i verden. Vi må ikke ofre vår frihet i politikernes velgerjakt. Hard kamp mot terror gir stemmer. Men terror er ikke noen reell trussel for deg og meg. Si derfor nei til myndighetenes såkalte "kamp mot terror", for det er til syvende og sist en kamp som kun vil ramme oss selv.
