Et vanlig argument fra en del vaksinemotstandere og motstandere av moderne medisin er at å gi mennesker vaksiner/medisiner er å klusse med naturen. Det er fundamentalt unaturlig, og dermed ikke bra. Påstanden er at mennesket har evolvert i symbiose med naturen i millioner av år, og dermed er det fullstendig feil og potensielt veldig farlig å blande inn "kjemiske substanser" som beskytter oss mot sykdomsfremkallende bakterier og virus når disse har vært en naturlig del av menneskers liv siden tidenes morgen.
Det finnes mange innvendinger mot dette og jeg skal her se på to av de mest nærliggende.
Moderne sykdommer
Det ene poenget er at mange av de "naturlige sykdommene" som vaksinemotstandere mener det er så flott for oss mennesker å få bare er naturlige sett i et ganske moderne perspektiv. De fleste av disse sykdommene kom fra våre husdyr da mennesket begynte å leve sammen med disse:
Many epidemic diseases that affect contemporary or historical populations originated in domesticated animals. Smallpox and measles appear to be descended from diseases of cattle. Influenza probably came from a disease of pigs or chickens. William McNeill (1976) argues that most, if not all, distinctive infectious diseases of civilized society came from animal herds. He reports that humans share fifty diseases with cattle, forty-six with sheep and goats, forty-two with pigs, and twenty-six with poultry (some of these diseases afflict several domesticated species). Diamond (1997) argues that the main reason lethal crowd diseases were relatively absent in the Americas before European contact was the paucity of domesticated animals.
De fleste av våre husdyr som geiter, griser, sauer og kyr har vi bare levd sammen med fra rundt 6000 til 10.000 år siden. Homo sapiens er omkring 200.000 år gammel, og vi har menneskelignende forfedre millioner av år bakover i tid. Det vil si at disse mest vanlige smittsomme sykdommene er veldig nye sett i lys av menneskets historie. De har bare eksistert i de siste 3-5% av Homo sapiens sin eksistens.
På toppen av det hele er det deler av verden hvor disse sykdommene bare har eksistert i noen hundre år, for eksempel kom flere av disse sykdommene til Amerika etter at europeere invaderte kontinentet. Hos disse menneskene må våre smittsomme sykdommer kunne sies å være svært unaturlige og biologisk sett en dramatisk inngripen i menneskekroppene der.
Spørsmålet blir da: Når mennesker som har levd over 95%, ja kanskje langt over 99%, av sin historie uten disse sykdommene plutselig får dem innført i sine liv, er det da virkelig å tukle med naturen hvis man forsøker å behandle eller forebygge sykdommene? Er det ikke tvert i mot mer korrekt å si at man forsøker å føre mennesker tilbake til sin mest naturlige tilstand, nemlig et liv uten disse svært moderne sykdommene?
Påstanden om at mange av sykdommene vi vaksinerer mot er en del av menneskets "naturlige tilstand" viser en grunnleggende historieløshet og manglende evne til perspektiver.
Det kommer ikke an på størrelsen
Et annet poeng er de kunstige grensene mot farer som tilhengere av dette "naturlig er best"-argumentet konstruerer. For hva er forskjellen på å beskytte et to år gammel barn mot en ulv og på å beskytte det mot kikhostebakterien?
Hvis ditt lille barn vandret ut i skogen og en ulv nærmet seg, ville du da virkelig stå og se på ulven angripe barnet basert på argumentet om at dette er naturens gang og det vil være feil å gripe inn i rovdyrenes kamp for mat som har pågått i millioner av år? Nei, selvsagt vil du gjøre ditt ytterste for å beskytte ditt barn mot denne fare.
Åh, men ulver er så store, sier du kanskje. Det blir noe helt annet. Vel, la oss redusere det til en soldatmaur. Skal vi la en hær med soldatmaur fortære et barn som ligger i dets vei, fordi å ta bort barnet ville være å tukle med naturen? Skal vi la naturen gå sin gang også her, på barnets bekostning?
Nei, selvsagt ikke. Du ville løpe frem og plukke opp barnet for å redde det fra å bli redusert til en haug med knokler på kort tid.
Åh, men soldatmaur er så store, sier du kanskje. Det blir noe helt annet. Vel, la oss redusere det til mikroskopiske larver som spiser opp barnets øye innenfra? Skal vi la være å ta hensyn til forebyggende mekanismer her også? For eksempel ved å være opptatt av barnets hygiene og passe på at det ikke leker i kloakken eller spiser avføring fra dyr i skogen? Vil det være å klusse med naturens gang å ikke la disse larvene få leve ut sitt naturlige kretsløp inne i kroppen til ditt barn slik det har gjort i millioner av år?
Hvor setter man grensen? Er bakterier i en kategori for seg selv bare fordi de er så små? Handler dette virkelig om fysisk størrelse? Kan man virkelig være ved sine fulle fem og hevde at bare dyret er lite nok, så må vi ikke lenger beskytte barnet fra det? Eller skal vi innse at dette handler om empati og en naturlig trang til å beskytte våre medmennesker mot alle farer, enten det er kikhostebakterien eller en løve?
Mennesket har evolvert til å overleve på mange måter. Vårt immunsystem er en av måtene. Dette immunsystemet kan vi styrke gjennom vaksinering, ikke fordi en vaksine erstatter eller kommer i tillegg til kroppens naturlige immunsystem, men fordi vaksinens ingredienser stimulerer immunsystemet til å danne antistoffer mot sykdommer uten at vi trenger å lide under sykdommens unaturlige herjing i kroppen vår.
Men vi har også andre måter å overleve. Vi kan for eksempel løpe, klatre, svømme og bruke kroppen til å unngå farer. Bør vi også la være å trene kroppen vår på treningsapparater fordi det er en unaturlig stimulering av musklene? Bør vi unngå briller fordi det er en unaturlig styrking av synet hos en stor prosentandel av oss, et syn som har vært et av de mest kritiske naturlige metodene for å unngå farer?
Hvor setter vi grensen mellom en naturlig måte å hjelpe vår kropp til overlevelse, og en unaturlig måte? Er ikke denne grensen hvor vi isolerer mikroorganismer og immunsystemet fra alle andre farer og deler av kroppen fullstendig, ja, unaturlig? Handler ikke dette egentlig om vaksinemotstandernes skylapper og trang til å opphøye det usynlige til noe hellig, mens det vi kan ta og føle på er en fysisk, og derimot mindre interessant, dimensjon?
Hvor er nestekjærligheten og empatien til mennesker som mener barn kan få lov å drepes av mikroorganismer, men ikke av kjøttetende maur eller sultne ulver? Hvor er den fundamentale forståelse for nettopp naturens gang og sammenhengen mellom de minste organismer og de store, og menneskets evolusjonært betingede trang og rett til å beskytte vårt avkom mot farer, uansett om de er små eller store, om de kommer innenfra eller utenfra?
Er det egentlig mulig å ta vaksinemotstandere på alvor med en så selvmotsigende og fiendtlig innstilling til mennesker, livet og naturen vi alle er en del av?
