Dagbladet melder i dag at professor Susanne Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har vurdert bilder av lettkledde ungdommer på nettstedet deiligst.no og konkluderer med at dette ikke kan kalles pornografi.
- Dette er ikke «pornografisering». Bildene er seksualiserte, men ungdommene viser ikke frem kjønnsorganer og de opptrer alene på bildene. Derfor mener jeg man ikke kan kalle denne formen for selvrepresentasjon for pornografi, sier Knudsen.
Det hun faktisk sier er at dette ikke kan kalles barnepornografi. Barnepornografi er definert som seksualiserte fremstillinger av barn som er eller fremstår som under 18 år. Men hvis hun mener at bildene på deiligst.no, som i høyeste grad er seksualiserte fremstillinger av barn under 18 år, ikke er pornografi, underbygger hun mitt argument om at barnepornobegrepet må redefineres. Litt bakgrunnsinformasjon. Barnepornografi finnes i flere ulike alvorlighetsgrader, og spørsmålet er i hvilken grad det mildeste materialet som i dag klassifiseres som barneporno faktisk burde legaliseres. COPINE laget mot slutten av nittitallet en klassifisering av barneporno delt i 10 alvorlighetsgrader:
1 Indicative Non-erotic and non-sexualised pictures showing children in their underwear, swimming costumes from either commercial sources or family albums. Pictures of children playing in normal settings, in which the context or organisation of pictures by the collector indicates inappropriateness.
2 Nudist Pictures of naked or semi-naked children in appropriate nudist settings, and from legitimate sources.
3 Erotica Surreptitiously taken photographs of children in play areas or other safe environments showing either underwear or varying degrees of nakedness.
4 Posing Deliberately posed pictures of children fully clothed, partially clothed or naked (where the amount,context and organisation suggests sexual interest).
5 Erotic Posing Deliberately posed pictures of fully, partially clothed or naked children in sexualised or provocative poses.
6 Explicit Erotic Posing Pictures emphasising genital areas, where the child is either naked, partially clothed or fully clothed.
7 Explicit Sexual Activity Pictures that depict touching, mutual and self-masturbation, oral sex and intercourse by a child, not involving an adult.
8 Assault Pictures of children being subject to a sexual assault, involving digital touching, involving an adult.
9 Gross Assault Grossly obscene pictures of sexual assault, involving penetrative sex, masturbation or oral sex, involving an adult.
10 Sadistic/Beastiality a. Pictures showing a child being tied, bound, beaten, whipped or otherwise subject to something that implies pain. b. Pictures where an animal is involved in some form of sexual behaviour with a child.
I England ble skalaen forenklet i 2002 og dannet grunnlaget for straffeutmåling i barnepornosaker. De fjernet samtidig nivå en til tre fra skalaen slik at disse ikke var ulovlige. Bildene professor Knudsen har sett på faller inn under nivå 4-6 og kvalifiserer til det laveste straffenivået, men er altså fortsatt klassifisert som ulovlig barneporno. Den nye forenklede skalaen, som i utstrakt grad brukes i de fleste land i dag, ser slik ut:
1. Images depicting nudity or erotic posing, with no sexual activity
Nudist (naked or semi-naked in legitimate settings / sources) Erotica (surreptitious photographs showing underwear/nakedness) Posing (deliberate posing suggesting sexual content) Erotic posing (deliberate sexual or provocative poses) Explicit erotic posing (emphasis on genital area)
2. Sexual activity between children, or solo masturbation by a child
Explicit sexual activity not involving an adult
3. Non-penetrative sexual activity between adult(s) and child(ren)
Assault (sexual assault involving adult)
4. Penetrative sexual activity between child(ren) and adult(s)
Gross assault (penetrative assault involving adult)
5. Sadism or bestiality
Sadistic / bestiality (sexual images involving pain or animal)
Her ser vi at de mest dristige bildene fra deiligst.no faller inn under nivå 1, som altså er straffbart barnepornografisk materiale. Men selv IWF har nylig sagt at de ikke lenger vil bruke mye ressurser på å forfølge materiale av nivå 1:
The head of the Internet Watch Foundation (IWF) has reiterated the organisation's focus on the most serious images of child abuse, implying a recalibration of its efforts to police borderline material.
When El Reg spoke with Peter Robbins, Chief Executive of the IWF last month, he was at pains to re-assure us that the the IWF was not into the numbers game – blocking any and everything where there was the slightest hint of impropriety.
Rather, the main focus was on the worst excesses: identifying instances of real child abuse and, where possible, liaising with official bodies such as the Child Exploitation and Online Protection Centre (CEOP) to identify victims and protect them from further harm.
Robbins said: "We are not in the business of going into grey areas. We don’t want to be forever embroiled in controversy over pictures that are borderline. There is enough serious child sexual abuse material out there to keep us very busy."
This implies a retreat from level one images – the least serious imagery in the eyes of the law. Robbins agrees.
Dette er et steg i riktig retning, og noe jeg har argumentert for helt siden jeg begynte å blogge. Skal vi kunne arbeide mot seksuelle overgrep mot barn må myndighetene slutte å forfølge materiale som på ingen som helst måte dreier seg om dokumentasjon på overgrep. Loven må endres slik at den definerer barneporno mer presist. Det vil si at man faser ut nivå 1 helt og fokuserer på nivå 2-5. I tillegg må man endre definisjonen av barn til å være på linje med den seksuelle lavalder. Det blir nemlig helt absurd å kalle nivå 2 for "assault" (overgrep) når man kan ha sex med noen på 16 uten at det er overgrep, men hvis det avbildes så er det plutselig dokumentasjon av overgrep. Men det er fortsatt en lang vei å gå, noe også Robbins påpeker:
However, he points out that prosecutions have succeeded in cases where the evidence fell short of even a level one standard of indecency. He cites a recent case where pictures were taken of children clothed and with parents present. Despite courts accepting that there was no paedophilic intent on the part of the photographer, a guilty verdict was still upheld.
Jeg har blogget om mange saker i Norge som er nesten like absurde. Tilfeller hvor det overhodet ikke finnes noe offer, men hvor menn havner i fengsel likevel. Det kanskje mest ekstreme tilfellet er fra i fjor da en mann i Trøndelag ble fengslet for besittelse av tre videoer hvor voksne profesjonelle pornoaktører var fremstilt som tenåringer.
Robbins ser ut til å være enig i at lovverket er modent for endring:
On the questions that have excited the anti-censor lobby, Robbins suggests that if anyone has an issue, it should be with the underlying legal position, as the IWF does not make the law.
Fjerner man nivå 1 fra definisjonen av barneporno, vil så godt som alle kunne stå bak det arbeidet IWF og myndighetene i de fleste land gjør. Men så lenge vi ivaretar dagens lovverk får vi absurde saker som f.eks. tilfellet hvor det britiske barnepornofilteret blokkerte Wikipedia og relaterte nettsteder pga en Wikipedia-artikkel om albumet "Virgin Killer" av Scorpions som ble rammet av lovverket som nivå 1 barneporno. En av IWFs skarpeste kritikere, Frank Fisher, er åpenbart helt på linje med meg og sier:
"Level one is essentially about skin – and the British have always equated skin with sex. The more skin you show, the more sexual is the content – when the issue became children’s skin the debate became, literally, hysterical and often anyone who questioned the automatic equation of nudity to indecency was shouted down as an apologist for paedophiles. That equation never sat happily with most parents.
"It was an over-cautious step too far. I’d say this is a victory for thoughtfulness, innocence, and for people who genuinely love children."
Og det er nettopp kjernen i problemstillingen. Å ukritisk akseptere diffuse definisjoner av barneporno og ineffektive metoder for å motarbeide overgrep, er å spille på overgripernes premisser. Vi som virkelig bryr oss tør heve stemmen og kritisere en mislykket politikk i håp om å i større grad klare å rette fokus mot tiltak som faktisk virker uten å ramme uskyldige, og uten å tillate milevide gråsoner som skaper frykt, hysteri og ressurssløsing i en svært viktig kamp mot overgrep.
