Etter at politibetjent Stein-Robin Kleven Bergh ble avskjediget for blant annet å ha kalt Jens Stoltenberg et "krapyl" på Facebook, har støtten til ham florert i de sosiale medier. Og det er en interessant debatt. Er offentlige ytringer grunnlag for avskjedigelse? Mange mener at det ikke er det, og Bergh skriver på Facebook at han er glad for all støtten han har mottatt:
Bergh mener dette handler om ytringsfrihet, men det gjør det selvsagt ikke. Ingen nekter Bergh å ytre seg kritisk om Stoltenberg eller andre, men å gjøre det offentlig iført politiuniform, er kanskje ikke like greit. Nå som han har mistet jobben har han alle muligheter til å skrive så mye han bare vil om de han mener er krapyler. Ingen vil nekte ham det. Det er ytringsfrihet. Men han bør etter min mening ikke gjøre det i rollen som politibetjent. I enkelte offentlige roller kan man faktisk ikke si hva man vil, fordi man representerer noe større enn seg selv.
Jeg skal ikke uttale meg om selve avskjedigelsen og om den var gyldig, fordi jeg kjenner ikke detaljene. Det gjør ingen av oss. Som med alle slike personalsaker får vi bare høre én side, og for alt vi vet kan de siste ytringene, som gjorde at han mistet jobben, bare være toppen av et isfjell. Det er alltid problematisk når alle går ut og støtter "den urettferdig behandlede, lille mann", mens arbeidsgiver ikke kan uttale seg fordi de må respektere arbeidstakers rett til konfidensialitet. Dermed får vi et ubalansert bilde av saken, og vi trekker uinformerte slutninger basert på følelser og mangelfull informasjon.
Uansett om Bergh burde mistet jobben eller ikke, så tror jeg vi kan være enige om at han han ytret ting som er langt over grensen til det akseptable. Og da snakker jeg ikke om å kalle vår statsminister for et krapyl. Nei, det finnes da mye verre ting enn det å ta av. Hvis vi tar en kikk på hans offentlige Facebook-profil finner vi for eksempel på denne meldingen han la ut i 2011:
Sjarmerende, ikke sant?
Nå skriver Bergh i statusmeldingen som er gjengitt øverst i denne bloggposten at han ikke bekymrer seg for at politiledelsen saumfarer hans Facebook-profil i håp om å finne mer kritikkverdig å klistre på ham. Men litt må han nok bekymre seg ettersom denne statusmeldingen nå er slettet ...
Andre sjarmerende statusmeldinger i hans åpne profil er f.eks. denne:
Den klassiske "alle muslimer er kriminelle"-holdningen, som rett og slett ikke er akseptabelt. Problemet er at dette ikke er noen isolert vits, men derimot en holdning som gjennomsyrer hans Facebookstatuser over flere år. Eidskog Frp må være så stolte av sin mann.
Bergh er nemlig, ikke overraskende, Frp-politiker og ble i 2008 anmeldt til Spesialenheten for politisaker for "grov uforstand i tjenesten, og for å ha misbrukt taushetsbelagt politiinformasjon internt i Frp". Han har aldri lagt skjul på at han ikke er spesielt glad i de ikke-vestlige innvandrere i dette landet, og at han helst vil se dem kastet ut av landet. Derfor prioriterer han også utlendingssaker høyt, og synes det er mindre farlig om folk bryter fartsgrensen.
Ironisk nok klager han veldig over at han nå har mistet jobben på grunn av ting han har skrevet offentlig, samtidig som han flere ganger skriver at han vil kaste radikale muslimer ut av landet for sine meninger og ytringer. Er det ikke rart hvordan disse reglene ikke gjelder like mye for alle nordmenn? Hvis han var så opptatt av ytringsfrihet som han hevder, burde han vel heller forsvare også deres rett til å si idiotiske og kvalmende ting uten konsekvenser?
La meg vise et par søte eksempler til på hva denne politibetjenten lirer av seg offentlig:
Problemet med disse statusmeldingene burde være ganske åpenbart. Isolert sett er de bare idiotiske. Hadde Bergh vært bilmekaniker eller hotellbaron, kunne man valgt å ikke få bilens girkasse reparert hos ham, eller valgt en konkurrerende hotellkjede neste gang man skulle på reise. Men Bergh ytrer seg ikke bare som privatperson eller forretningsdrivende. Bergh er en offentlig tjenestemann. En sentral del av hans jobb er å hjelpe nordmenn av alle hudfarger og opphav.
Men hvor behagelig er det for en kvinne av somalisk opphav å gå til politiet for å få hjelp når hun vet at denne politibetjenten så inderlig misliker henne bare fordi hun er mørkhudet innvandrer? Hvordan kan en norsk-pakistansk mann forvente å bli behandlet likeverdig av en tjenestemann som går så hardt inn for å spre hat og grove løgner rundt hans eget folk? Kan egentlig en flyktning fra Irak som er blitt voldtatt føle at hun kan oppsøke det lokale politiet når hun vet at hun risikerer å stå ansikt til ansikt med en mann som så intenst misliker henne bare fordi hun er muslim? En mann som offentlig skriver at alle av hennes religion selv er voldtektsforbrytere og mordere?
Nei, selvsagt ikke. Og derfor er det et problem for politiet å ha en slik ansatt. Om det er grunnlag for avskjedigelse, får juristene finne ut av, men det er uansett fullstendig uholdbart å ytre seg slik. Slike holdninger kan ikke offentlige tjenestemenn ytre i offentlige fora ustraffet, fordi de rammer en stor gruppe mennesker som han er ansvarlig for at skal føle seg trygge og skikkelig ivaretatt hvis de noensinne trenger politiets hjelp. De kan ikke velge ham bort slik de kan velge bort en bilmekaniker. Han representerer en offentlig etat som folk oppsøker når de trenger hjelp og rettferdig behandling, og da kan vi ikke tillate at han graderer menneskeverdet til det publikum han lønnes for å hjelpe.
Bergh får likevel nesten utelukkende støtte, også fra "eksperter i ytringsfrihet". Alle synes det er kjempeurettferdig at han har mistet jobben. Og kanskje er det det. Kanskje er avskjedigelsen uriktig. Det kan vi ikke vite noe om uten å kjenne de ikke-offentlige detaljene i saken. Men støtten synes å være basert på at folk synes de to ytringene som er omtalt i mediene ikke gir grunnlag for avskjedigelse. Problemet er, som vi her har sett, at det åpenbart ligger så mye mer bak.
Den tydelige islamhetsen og de fremmedfiendtlige utsagnene han har spydd ut på Facebookprofilen sin i løpet av de siste årene, ytringer som ennå ikke er omtalt i media, får saken til å stille seg noe annerledes. Når han får så stor støtte, synes jeg det er på plass å vise en litt annen side av hans sak. Og ettersom han selv skriver at han står for det han har skrevet, selv om han åpenbart allerede har slettet noe av det etter avskjedigelsen, burde det være fair game å rette et søkelys på litt flere av hans frodige uttalelser på nett. Sånn i rettferdighetens og ytringsfrihetens navn.
