Et debattinnlegg i Aftenposten skrevet av Jarle Haugland, daglig leder i den kristne moralhysteriske organisasjonen Familie & Medier, har tittelen "Fører nettporno til flere overgrep?".
Han starter slik:
Ekstreme fantasier. Øker bruk av nettporno faren for å begå seksuelle overgrep? Ja, mener en gruppe psykologer i England, som nylig har publisert en undersøkelse som tyder på at pornografi på Internett normaliserer ekstreme fantasier og øker risikoen for seksuelle overgrep, ifølge The Telegraph. Bak undersøkelsen står blant annet dr. Tim Jones, førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Worchester University og Storbritannias ledende kriminolog, professor David Wilson ved Birmingham City University.
Men la oss se på artikkelen fra The Telegraph. Her skriver de:
Dr Tim Jones, a senior lecturer in cognitive psychology at Worcester University and other psychologists, including Britain’s leading criminologist Prof David Wilson of Birmingham City University, carried out a research project which involved a series of interviews with a convicted paedophile known only as James at Grendon Prison, Bucks, which specialises in the therapeutic treatment of sex offenders. He is serving a 14-year sentence for multiple sex offences against children.
Dr Jones said he believed that there was a “causal link” between internet pornography and sex offences.
Så denne undersøkelsen dreier seg om to psykologer som har intervjuet én overgriper og personlig tror det kan finnes en sammenheng.
Overbevisende datagrunnlag. Host.
Haugland fortsetter slik:
Jeg deler deres bekymring. Internett har økt tilgjengeligheten og gitt oss en pornoeksplosjon, både i mengden av og brutaliteten i pornografisk materiale. I pornografien utsettes menneskeverd, kvinnesyn og sunn seksualitet for massive angrep. Mennesker reduseres til objekter for andres nytelse. Hvorfor skal ikke da veien være kort til å forholde seg på samme måte til mennesker i det virkelige liv?
Hele hans argument står og faller på denne siste setningen. Men er det slik? Argumentet han fremsetter er det samme som for dataspill og voldelige filmer. Vi lar våre barn spille voldelige spill og se voldelige filmer hvor de fiktive figurene skyter og slår, torturerer og dreper. Motstanderne i spillene og the bad guys i filmene reduseres til objekter for andres nytelser. Da kan vel ikke veien være lang til at de som spiller dataspill og ser James Bond-filmer vil gå ut og banke opp eller drepe tilfeldige folk?
Nei, det finnes lite god forskning som støtter en slik idé. Det er også påfallende at Haugland her blander sammen generell nettporno og barneporno som om det var samme greie. Det å se voksne mennesker ha frivillig sex på bilder og film er noe ganske annet enn å se barn bli misbrukt i seksualiserte fremstillinger. Et ikke helt uvesentlig punkt er også at førstnevnte porno er lovlig, mens sistnevnte ikke er det, så å bekymre seg over "nettporno" ved å vise til en studie gjort på en pedofil som er siktet for seksuelle overgrep mot barn, blir noe søkt.
I tillegg tyder mye forskning på at økt tilgjengelighet av porno fører til mindre seksuelle overgrep. Dette synes også å gjelde såkalt barneporno.
En studie i Tsjekkia viste følgende:
Following the effects of a new law in the Czech Republic that allowed pornography to a society previously having forbidden it allowed us to monitor the change in sex related crime that followed the change. As found in all other countries in which the phenomenon has been studied, rape and other sex crimes did not increase. Of particular note is that this country, like Denmark and Japan, had a prolonged interval during which possession of child pornography was not illegal and, like those other countries, showed a significant decrease in the incidence of child sex abuse.
En annen studie undesøkte hva som skjedde med voldtekter, seksuelle overgrep og blotting i Japan etterhvert som pornografilovene har blitt liberalisert. Først noen betraktninger om andre land hvor samme undersøkelser har vært gjort:
Among those European/Scandinavian societies investigated for any relation between the availability of pornography and rape or sexual assault, again no such correlation could be demonstrated (Kutchinsky, 1985a, 1991). For the countries of Denmark, West Germany and Sweden, the three nations for which ample data were available at the time, Kutchinsky showed that as the amount of pornography increasingly became available, the rate of rapes in these countries either decreased or remained relatively level.
Og om Japan spesifikt:
In sum, the concern that countries allowing pornography would show increased sex crime rates due to modeling or that adolescents in particular would be negatively vulnerable to and receptive to such models or the society would be otherwise adversely effected has not been vindicated. It is certainly clear from our data and analysis that a massive increase in available pornography in Japan has been correlated with a dramatic decrease in sexual crimes and most so among youngsters as perpetrators or victims. We have mentioned some possible influential factors.
Nevnte studie av Kutchinsky kan sees her, og sier bl.a:
We have looked at the empirical evidence of the well-known feminist dictum: "pornography is the theory--rape is the practice" (Morgan, 1980). While earlier research, notably that generated by the U.S. Commission on Obscenity and Pornography (1970) had found no evidence of a causal link between pornography and rape, a new generation of behavioral scientists have, for more than a decade, made considerable effort to prove such a connection, especially as far as "aggressive pornography" is concerned.
[...]
The development of rape and attempted rape during the period 1964-1984 was studied in four countries: the U.S.A., Denmark, Sweden and West Germany. In all four countries there is clear and undisputed evidence that during this period the availability of various forms of pictorial pornography including violent/dominant varieties (in the form of picture magazines, and films/videos used at home or shown in arcades or cinemas) has developed from extreme scarcity to relative abundance. If (violent) pornography causes rape, this exceptional development in the availability of (violent) pornography should definitely somehow influence the rape statistics. Since, however, the rape figures could not simply be expected to remain steady during the period in question (when it is well known that most other crimes increased considerably), the development of rape rates was compared with that of non-sexual violent offences and nonviolent sexual offences (in so far as available statistics permitted). The results showed that in none of the countries did rape increase more than nonsexual violent crimes. This finding in itself would seem sufficient to discard the hypothesis that pornography causes rape.
En annen undersøkelse publisert under tittelen "Porn Up Rape Down" ble gjort i åtte amerikanske stater og så på hvilken effekt økt internettilgang, og dermed også nettporno, hadde på voldtekter:
In "Porn Up Rape Down," D'Amato compiled data from the National Telecommunications and Information Administration. In 2001, the four states with the lowest per capita access to the Internet were Arkansas, Kentucky, Minnesota, and West Virginia. The four with the highest per capita Internet access were Alaska, Colorado, New Jersey, and Washington.
When compared to Disaster Center's figures for forcible rape for the years 1980 and 2000, the four states with the lowest Internet access showed a 53% aggregate per capita increase in rape, while the four states with the highest Internet access showed a 27% decrease in incidence of rape.
"Critics argue that exposure to depictions of violence causes violent behavior," said D'Amato. "They say that rape is just a subcategory of this principle. They couldn't be more mistaken. Exposure to violent movies, TV programs, or video games has NOT produced more social violence. It has produced the opposite. The amount of social violence per capita in the year 1900 when street gangs attacked pedestrians and murders were common far exceeds the incidence of violence today. Sure, there is violent behavior, but when it happens it makes headlines. Back then it happened so often that it wasn't newsworthy."
"It's not a big mystery," says Bruce David, Editorial Director of Hustler magazine. "It's consistent with all the research data we've seen. In countries where adult material is legal, generally speaking there is a decline in instances of rape and spousal abuse and we have also seen in places where adult material is illegal that the abuse of women can be rampant, like Afghanistan where women are shot in soccer stadiums."
En artikkel i Slate drøftet også sammenhengen mellom internett og voldtekter:
The bottom line on these experiments is, "More Net access, less rape." A 10 percent increase in Net access yields about a 7.3 percent decrease in reported rapes. States that adopted the Internet quickly saw the biggest declines. And, according to Clemson professor Todd Kendall, the effects remain even after you control for all of the obvious confounding variables, such as alcohol consumption, police presence, poverty and unemployment rates, population density, and so forth.
Så kan man diskuterere seg blå om at korrelasjon ikke medfører kausalitet, altså at mer tilgang på porno ikke er årsaken til at antall seksuelle overgrep har gått ned selv om det finnes en invers korrelasjon mellom de to. Men det som er ganske åpenbart er at antall seksuelle overgrep ikke har økt i noen land hvor man ha liberalisert pornolovgivningen eller fått bedre internettilgang. Tallene fra Danmark, et land som lenge hadde et svært liberalt forhold til barneporno, viser til og med at seksuelle overgrep mot barn var lavere da tilgangen til slik porno var lettere tilgjengelig, på samme måte som i Tsjekkia.
Så jeg tror Haugland kan slappe av. Han roper etter forskning, men synes å overse den forskning som allerede finnes på området. Kanskje fordi den ikke passer med det verdensbilde de trangrompede representantene for Familie & Medier har?
