Professor i fysiologi, Kristian Gundersen, har i dag et usedvanlig bra innlegg i Dagbladet om fenomenet Snåsamannen. De som har fulgt debattene om Snåsamannen i bl.a. Dagsnytt 18 og ulike debattproram på NRK og TV2 har vel fått med seg Gundersens standpunkt, et standpunkt jeg deler fullt ut.
Jeg liker spesielt godt at også Gundersen påpeker at ideen om Snåsamannens ydmykhet bare er en myte:
Aftenposten spurte 14. desember Snåsamannen Joralf Gjerstad hva han er, og han svarer «Et medmenneske, en som er interessert i å hjelpe andre – og stille meg sjøl til side». Det er ingen grunn til å tvile på at Gjerstad er interessert i å hjelpe andre, og det er heller ingen grunn til å tvile på at mange føler seg hjulpet av ham. Men stiller han seg «sjøl til side»? Gjerstad har skrevet 6 bøker, to av dem om seg selv, og han har bidratt til to andre biografier. Den fjerde boka er Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen – kraften som helbreder», og der har Gjerstad selv arbeidet så mye med utgivelsen og markedsføringen at han mottar royalty av salget. Gjennom snart et tiår har Snåsamannen således systematisk bygget opp en myte om seg selv. Denne mytedannelsen har utvilsomt bidratt til å befeste troen på hans overnaturlige evner, og til det hysteriet vi har sett i Snåsa.
Det er et poeng jeg også har prøvd å trekke frem, om noe mindre elegant, i mine bloggposter om Snåsamannen bl.a. her og her.
Han knuser også myten om at skolemedisinen er "lukket" og ikke ønsker å forske på healing fordi vi er redde for å måtte anerkjenne den positive effekten (mine uthevinger):
Vår skepsis skal også skyldes at vi er redde for at vårt reduksjonistiske verdensbilde skal splintres, men dette har ikke hindret oss i å undersøke virkningen av en rekke alternative behandlingsformer slik som healing, akupunktur, homøopati, astrologi osv. Det er skrevet om lag 13 000 vitenskapelige artikler om akupunktur, og 10 000 om healing. Kostnadene for verdens healingforskning alene ville til eksempel være nok til å gjenoppbygge Gazastripen. Oppsummert er resultatene meget svake: utover placeboeffekten er det små eller ingen virkning av de fleste former for alternativ behandling.
Hadde dette vært skolemedisinsk forskning, ville man skiftet forskningsfelt for lenge siden. Mange ønsker seg mer forskning på alternativ medisin, men det synes å være liten interesse for å høre om den omfattende forskningen som faktisk har vært gjort.
Les for all del hele artikkelen her.
