I forbindelse med 10:23-kampanjen mot salg av homeopatiske midler i norske apotek har homeopatene følte seg litt tråkket på stakkars. Jeg har tatt for meg argumentasjonen til leder av Norske Homeopaters Landsforbund i en nylig bloggpost, men også Andreas N. Bjørndal, alternativguru og homeopat, har gått ut i kommentarfeltet og lirt av seg det han føler er touché etter touché mot kampanjen, men som i praksis bare er klisjé etter klisjé og får ham til å fremstå som en douché av en bag.
Kronargumentet til homeopatene ser ut til å være denne påstanden som Bjørndal leverer i sin kommentar til artikkelen på alternativ.no:
Om det var gjort vitenskelig ville de vist at homoepati (oscillococcinum) ikke har bivirkninger, fordi det ikke skaper en reaksjon hvis du ikke tar det midlet som macher dine symptomer!
Ved første ørekast kan dette synes fornuftig, forutsatt at man allerede har svelget premissene om virkningsmekanismen til homeopatisk medisin, noe 95% av Norges befolkning ikke har. Men la oss nå legge hjernen til side et øyeblikk og anta at dette poenget faktisk er gyldig, da støter vi raskt på en del alvorlige problemer:
Syke bør ikke ta overdose
Ut fra resonnementet til homeopatene vil et slikt stunt være svært farlig for en som tilfeldigvis hadde symptomene som det homeopatiske middelet skal "resonnere" med. Med andre ord, om en av aksjonistene i 10:23-kampanjen inntok det kjente homeopatiske middelet mot influensa, Oscillococcinum, og faktisk hadde influensa, så ville han eller hun merke alvorlige effekter av å innta en slik homeopatisk overdose (en åpenbar selvmotsigelse i terminologi, men men...).
Påstanden til homeopatene er altså svært enkel å teste: Finn en eller flere personer med influensa og be dem ta en overdose Oscillococcinum og observer om de merker noe mer til effektene av preparatet enn en frisk person gjør.
Tar Bjørndal utfordringen? Han vil kanskje hevde at det er uetisk, fordi det kan vær farlig. Vel, ettersom man her har fjernet seg fullstendig fra vitenskapelig metode og rasjonell tenking, så dreier det seg altså bare om en form for tro. Betyr det i så fall at det vil være uetisk av meg, som innbilt voodoo-prest, å kaste en forbannelse over Bjørndal slik at han vil miste alt håret og bli blind på det ene øyet i morgen kl 12:00? Jeg tror ikke det. Selv om jeg og mine tilhengere skulle tro at min forbannelse ville være svært farlig, så finnes det intet grunnlag for hverken Bjørndal eller andre å frykte den. På samme måte vil det være om Bjørndal stiller opp på et stunt hvor har får en influensasyk person til å svelge en hel boks med Oscillococcinum. Det er ikke uetisk, fordi en eventuell risiko bare eksisterer som idé innenfor det trossystemet homeopati er.
En pille eller hundre? Same shit...
Homeopatiske preparater kommer i ulike fortynninger. Felles for dem er selvsagt at det ikke kan kalles en fortynning i praksis da alt virkestoffet er blandet bort fra preparatet og man står kun igjen med renset vann dryppet på sukkerpiller. Men la oss si at det homeopatiske prinsipp er korrekt, så vil en blanding på 30C være 100170, eller 10.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000. 000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000. 000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000. 000.000.000.000 ganger svakere enn en blanding på 200C. Begge fortynningene av Oscillococcinum selges. Hva i all verden har det da å bety om man tar én eller hundre piller, når ulikheten i mengden medisin er 100170 ganger større i de to ulike medisinene uansett?
Et annet tilsvarende argument fra homeopatene er at å ta en tablett om gangen er det samme som å ta en hel boks om gangen. Det handler altså ikke om doser, men om å ta selve tabletten. Men dette betyr at man gjerne også må kunne dele tablettene i to. Eller ti. Eller knuse dem til pulver og bare legge noen korn på tunga og dermed få nøyaktig samme effekt som om man tok en hel pille eller boks. Ettersom fortynning ikke har noe å si må man vel også kunne ta tablettene og løse dem opp i et badekar med vann og dryppe en dråpe på tunga når man trenger medisin, og på den måten ha medisin for resten av livet og hele nabolaget med. Det høres ut som en dårlig deal for homeopatenes økonomiske interesser...
Og hvis dose ikke har noe å si, hvorfor gidder hoemopater streve med å fortynne utover f.eks. 12C eller 30C? Hva er poenget med et 200C-preparat hvis fortynning og dose ikke betyr noe utover en viss grense uansett?
Dette er så gjennomført selvmotsigende at det er vanskelig å forstå hvordan personer som tror på dette er i stand til å knytte skolissene sine.
Overdose av sovemedisin kun farlig når man ikke er trøtt?
Hvis homeopatisk medisin kun fungerer om man har symptomer på en lidelse, hvordan virker da homeopatisk sovemedisin? Hvilke symptomer har man når man ønsker å sove? At man er våken? Er det slik at hvis man er på randen til å sovne, så vil man kunne ta en overdose av sovemedisin helt trygt, men om man er lys våken så er det dødelig? Vel, i så fall bør neste års stunt fokusere på å ta nettopp homeopatisk sovemedisin, slik James Randi har gjort i forkant av sine foredrag i en årrekke, fordi denne homeopatiske sovemedisinen kan ikke homeopatene hevde ikke virker hvis man ikke allerede har symptomene medisinen skal resonnere med.
Har homeopatisk medisin en effekt på friske, eller har det ikke det?
Hvordan finner homeopater ut hvilke stoffer som er effektive mot hvilke sykdommer? Jo, et prinsipp i homeopatien er at man tynner ut et stoff som når det inntas gir de samme symptomer som sykdommen man vil kurere har. Likt kurerer likt. For å finne nye homeopatiske preparater gir man altså et stoff i uttynnet form (i praksis rent vann) til en håndfull helt friske mennesker og observerer så hvilke symptomer de merker over tid. Disse skrives ned, og etterpå kan man da finne hvilke sykdommer disse symptomene matcher, og bruke stoffet i homeopatisk "fortynning" (fortsatt rent vann) til å helbrede disse sykdommene eller lidelsene. Denne prosessen kalles på engelsk "provings".
Men vent nå litt. Hvis hele den homeopatiske medisin hviler på ideen om såkalte provings, hvor friske mennesker nettopp opplever symptomer ved inntak av et stoff, hvordan kan da homeopatene samtidig gå ut og hevde at man IKKE vil oppleve noen virkning av stoffene om man ikke lider av riktig sykdom? Dette er et skudd i foten om jeg noensinne så det.
Jeg har bare så vidt rispet i overflaten av alle problemene homeopatien møter når man begynner å se på ideene bak denne behandlingsformen, men det får holde i denne omgang.
