NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.
Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.
Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.
Forskningen
Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.
Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.
To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.
Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:
- Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
- Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
- Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen "brysom hoste" mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
- Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.
Summa summarum kan jo dette høres ut som at honning vitterlig hadde en effekt i studiene. Ja, kanskje det. Men det er verdt å merke seg at forfatterne av metaanalysen presiserer at disse to studiene hadde høy risiko for systematiske feil fordi det ikke var noen blinding av deltakere og forskere. Ettersom det ikke var noen placebogruppe, så visste jo alle deltakerne om de fikk honning eller ikke. Merkelig nok var også denne informasjonen tilgjengelig for de som analyserte resultatene, så de var heller ikke blindet.
Det ble også sett på som en betydelig potensiell feilkilde at alle deltakerne kunne bruke støttebehandlinger fritt. Det kan jo eksempelvis bety at de som fikk honning også brukte mer paracetamol (som ga bedre søvn?) eller brukte mer nesedråper enn den andre gruppen. Det vet vi ingenting om, og dermed er det vanskelig å si om det var honningen som hjalp eller noe helt annet.
Til slutt er det et problem at all rapportering er rent subjektiv. Det er ikke urimelig å anta at de som fikk honning kan føle at det hjalp dem selv om hosten ikke egentlig ble lindret, og dermed rapporterer mer positiv virkning enn de som ikke fikk noe behandling og dermed ikke hadde noen grunn til å "pynte på" effekten.
Alle data fra disse studiene ble altså ansett som å være av lav kvalitet.
I den tredje RCTen ble honning sammenlignet med placebobehandling. Her fikk en gruppe barn ekte honning, mens en annen gruppe fikk "falsk honning" eller sirup laget av dadler. Resultatene var som følger:
- Honning viste en statistisk signifikant bedring av både hyppigheten av hoste og alvorlighetsgraden av hoste sammenlignet med placebo (daddelsirup).
- Det var ingen statistisk signifikant forskjell i barnas og foreldrenes søvnkvalitet mellom de to gruppene.
I denne studien ble risikoen for systematiske feil ansett som liten, men dataene likevel bare av moderat kvalitet.
I de to første RCTene ble også honning sammenlignet med hostesaft som inneholder dekstrometorfan. (Dette virkestoffet brukes for øvrig ikke i hostesaft i Norge.) Dosen av hostesaft ble ikke rapportert i studiene. Resultatene var som følger:
- Man fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppen som fikk honning og gruppen som fikk hostesaft på hyppigheten eller alvorlighetsgraden av hoste.
- Man fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i barnas eller foreldrenes søvnkvalitet.
Som vi så tidligere var risikoen for systematiske feil i disse studiene høy, og kvaliteten på dataene her ble ansett som svært lav. Problemet er igjen at det manglet blinding, de fikk bruke støttebehandlinger fritt, og alle resultatene var subjektive vurderinger fra pasientene selv.
Det er også verdt å merke seg at i andre studier fra NICE-rapporten som har sett på effekten av nettopp hostesaft med dekstrometorfan, så finner man heller ikke noe solid evidens for at det virker. Så her sammenligner man kanskje bare placebo mot placebo og finner - kanskje ikke overraskende - samme effekt.
Den tredje RCTen testet også honning sammenlignet med antihistaminer som normalt brukes mot allergier. Heller ikke her ble dosen på legemiddelet oppgitt, men resultatene ble som følger:
- Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten sammenlignet med antihistaminer.
- Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon sammenlignet med antihistaminer.
- Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.
I denne studien var risiko for systematiske feil høy, fordi det også her manglet blinding, pasientene fikk bruke støttebehandling fritt, og resultatene var basert på subjektiv rapportering. Totalt sett anses dataene som å være av lav kvalitet.
Her må det også nevnes at i andre studier fra NICE-rapporten som har sett på effekten av antihistaminer mot akutt hoste, så finner man heller ikke noe solid evidens for at det virker. Så igjen sammenligner man kanskje bare placebo mot placebo, men finner at honning virker bedre - kanskje fordi det er en mer behagelig behandling.
Så hva viser disse dataene oss i sum?
Vel, de fleste av studiene var av lav eller svært lav kvalitet med høy risiko for feil. Kun i den placebokontrollerte studien ble dataene ansett som av moderat kvalitet, men her var resultatene sprikende da man fant en bedring i hoste, men ingen bedring i søvnkvalitet.
Jeg finner det vanskelig å mene at denne metaanalysen gir noen god dekning for å hevde at honning virker mot hoste. Et annet stort problem er at resultatene kun ble rapportert én gang dagen derpå, så vi vet ingenting om varigheten av effekten over tid.
Ser vi på den faktiske metaanalysen, så konkluderer den svært nøkternt:
Honey may be better than 'no treatment' and diphenhydramine in the symptomatic relief of cough but not better than dextromethorphan. There is no strong evidence for or against the use of honey.
Dette gjenspeiles således også i de faktiske anbefalingene fra NICE, hvor de skriver under behandling av typen "self-care":
Be aware that limited evidence suggests that the following have some benefit for the relief of cough symptoms:
og så lister de opp honning, en urtemedisin og to hostesafter. Så dette er altså bare basert på begrenset evidens av svak kvalitet som kanskje gir noe lindring... ikke så mye å skrive hjem om egentlig.
Fra diskusjonsdelen av anbefalingene, kan vi også lese:
The committee agreed that there was some evidence that suggests honey reduced cough symptoms in children and young people with an acute cough caused by an upper respiratory tract infection. The clinical significance of the benefit of honey on cough symptoms is unclear, particularly because follow-up was for 1 day only.
Så ja, noe evidens peker i retning av at honning kanskje kan hjelpe litt, men den kliniske signifikansen er uklar. Honning skal likevel ikke gis til barn under 1 år grunnet faren for botulisme og fordi sukkerinnholdet ikke er bra for tennene.
Misvisende rapportering i media
NRK overdriver altså når de hevder at NICE "slår fast" at honning har en medisinsk effekt som demper hoste. Og det er enda verre, sjokkerende nok, å lese at Norsk Helseinformatikk skriver om den samme NICE-rapporten og hevder at de "fant gode bevis for at honning virker". I tittelen skriver de også at "honning var "best på å lindre hoste", noe studiene på ingen som helst måte kunne konkludere med da kvaliteten på dataene var så lav.
Dette er altså å ta veldig hardt i, og er ganske så villedende helseinformasjon fra NHI når metaanalysen selv bare konkluderer med at det hverken finnes gode argumenter for eller mot å prøve honning.
Det viktige her er vel egentlig å huske at det ikke egentlig er så mye som hjelper mot akutt hoste. Reseptfrie hostemedisiner har ingen dokumentert effekt, og selv reseptbelagte hostesafter vet man ikke om egentlig virker.
Antibiotika bør svært sjelden brukes, da de fleste tilfellene av slik hoste skyldes virusinfeksjoner som antibiotika følgelig ikke virker mot. Og slik hoste går som regel over av seg selv relativt fort uansett.
Konklusjon
NICE skriver at man kan prøve honning mot akutt hoste hvis man ønsker det, men at det ikke finnes noe som helst god evidens for at det faktisk har noen klinisk effekt. Med andre ord, kanskje det virker, kanskje det ikke virker. Men det skader i hvert fall ikke.
Den eneste grunnen til at NICE "anbefaler" å prøve honning, er rett og slett at det ikke finnes noe annet heller som hjelper. Og så lenge man ikke helt kan avfeie at honning muligens kan lindre noe, og det i hvert fall ikke er farlig (annet enn for tennene) for barn over 1 år, så sier de at det gjerne kan prøves i mangel av noe bedre alternativ. Det er tross alt bedre enn at folk kaster bort penger på hostesafter og bruker tid på unødvendige legebesøk som koster samfunnet mye.
Men å si at honning faktisk virker mot akutt hoste finnes det ingen dekning for å hevde.
