Det finnes en del som mener at bruk av mobiltelefon fører til kreft, på tross av at det ikke finnes noen kjent mekanisme som tilsier at ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner skulle kunne ha en slik effekt på celler. De fleste store studier som er gjort klarer ikke å finne noen sammenheng mellom mobilbruk og kreft, selv om hysterikerne til stadighet kommer trekkende med diskreditert og upublisert forskning fra noen forskere ingen helt tar på alvor lengre.
Men det finnes en annen tråd å følge for å finne ut om mobiltelefoner fører til kreft. Heller enn å se på en sammenheng mellom personer med hjernekreft og deres bruk av mobiltelefon de siste årene, kan man se på utviklingen av kreft i befolkningen som helhet. Hvis mobiltelefoner fører til kreft skulle man kunne se en tydelig trend med mer hjernekreft nå enn før. Mobiltelefoner ble allemannseie i siste halvdel av nittitallet, og i løpet av fem til ti år burde man se en effekt på antall krefttilfeller i befolkningen om det var noen sammenheng.
Forskere ved Universitetet i Manchester har gjort en slik undersøkelse. Ved å bruke offentlig tilgjengelige data fra det det britiske "Statistiske Sentralbyrå" har de sett på utviklingen av nydiagnostiserte tilfeller av hjernekreft i England mellom 1998 og 2007.
The study, published in the journal Bioelectromagnetics, reported no statistically significant change in the incidence of brain cancers in men or women during the nine-year time period under observation.
"Mobile phone use in the United Kingdom and other countries has risen steeply since the early 1990s when the first digital mobile phones were introduced," said lead researcher Dr Frank de Vocht, an expert in occupational and environmental health in the University of Manchester's School of Community-Based Medicine.
"There is an on-going controversy about whether radio frequency exposure from mobile phones increases the risk of brain cancer. Our findings indicate that a causal link between mobile phone use and cancer is unlikely because there is no evidence of any significant increase in the disease since their introduction and rapid proliferation."
I løpet av fem til ti år etter at folk begynte å bruke mobiltelefoner ville man burde kunne se en økning i antall krefttilfeller om det var noen slik sammenheng. Denne økningen ville gradvis blitt større etterhvert som tiden gikk. Ved å undersøke krefttall fra 1998-2007 dekket studien altså perioden fra rundt 1990 til 2002 hvor mobilutbredelsen i England økte fra 0% til 65% av husholdningene, men ingen økning i antall hjernesvulster ble funnet.
"Our research suggests that the increased and widespread use of mobile phones, which in some studies was associated to increased brain cancer risk, has not led to a noticeable increase in the incidence of brain cancer in England between 1998 and 2007," said Dr de Vocht.
Det finnes altså ingen plausibel mekanisme for at mobilstråling skulle kunne gi kreft. Flertallet av gode studier klarer ikke å finne noen sammenheng mellom mobilbruken til mennesker med hjernesvulst sammenlignet med andre mennesker. Og nå viser tall fra England at det heller ikke har vært noen økning i antall hjernekrefttilfeller etter at mobiltelefonen ble tatt i utstrakt bruk.
Selvsagt kan man alltid argumentere med at vi må vente enda lenger, for det kan ta 15 år før kreften utvikler seg. Men når studier om fem år med stor sannsynlighet heller ikke vil avdekke noen sammenheng, vil hysterikerne si at man må vente til folk har brukt mobiltelefoner i 20 år. Og slik fortsetter det. Denne innvending kunne vært spiselig om det altså fantes noe teoretisk grunnlag for å mistenke en sammenheng mellom mobilstråling og kreft, men når ikke en gang det finnes, og de observasjonsstudier som er gjort heller ikke tyder på noen sammeheng, tror jeg vi kan føle oss svært trygge på at denne strålingen ikke utgjør noen helserisiko.
Et annet poeng det er verdt å trekke frem er at kreft utvikler seg lettest i celler som deler seg raskt. Det som alltid har undret meg er derfor hvorfor man ikke ser en stor økning i antallet tilfeller hudkreft i øre, brystkasse og hofter/lår, steder hvor mobiltelefonen er i kontakt med store deler av tiden hos mange. Hudceller deler seg mye raskere enn hjerneceller, og mottar nødvendigvis en mye kraftigere strålingsdose ettersom det både er fysisk nærmere antennen enn hjernecellene, og heller ikke er beskyttet av en hodeskalle slik hjernen er. Man skulle altså tro at hvis mobilbruk førte til en svak økning i antall tilfeller hjernekreft, ville man samtidig se en dramatisk økning i antallet tilfeller av hudkreft i spesifikke kroppsdeler, kanskje spesielt ørene til folk. Det ser vi ikke, og det forteller en hel del synes jeg.
