"Alle muslimer er ikke terrorister, men de fleste terrorister er muslimer."
Du har sikkert hørt dette, eller varianter av dette. Kanskje du også har nikket litt, nesten usynlig, da du leste det. Ja, du er jo ikke rasist, og du har ikke noe mot muslimer. Du er bare religionskritisk. Du er mot islam.
Det må du gjerne være. Jeg er også sterkt kritisk til deler av denne religionen, som jeg er til de fleste religioner.
Men islam er ekstra ille, fordi den gjør en del mennesker villige til å dø for sin tro, sier du kanskje. Og de vil at alle skal følge samme tro som dem. Derfor avler islam terrorister i sin natur. Islam er derfor den største trussel mot vestlig frihet og demokrati.
Tenker kanskje du. Og du har mange med deg.
Men så var det dette med fakta da. Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid den stemmer overens med klikkgivende nyhetsartikler og salgbare avisforsider. Disse nyhetene former oss. De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid helt korrekte, disse avisforsidene. De er ikke skrevet for å gi oss et balansert og statistisk korrekt bilde av verden der ute. De er skrevet for å apellere til vår frykt og fordommer vi liker å få bekreftet. Vi liker å lese om at de andre, de som ser annerledes ut, er problemet. Det er enkelt. Da kan vi lage grupper og kategorier. Skille vondt fra godt. Det gjør virkeligheten håndterbar.
Men så har vi dette da:
In 2013, there were 152 terrorist attacks in the EU. Two of them were “religiously motivated.” In 2012, there were 219 terrorist attacks in EU countries, six of them were “religiously motivated.”
In 2011, not one of the 174 terrorist attacks in EU countries in 2011 were “affiliated or inspired” by terrorist organizations. 2010, 249 terrorist attacks, three of them were considered by Europol to be “Islamist.” In 2009, of 294 terrorist attacks, only one was related to Islamist militancy – though Europol added the caveat, “Islamist terrorists still aim to cause mass casualties.”
De fleste terrorangrep er utført av etniske nasjonalistiske eller separatistorganisasjoner. Altså gjerne politisk eller nasjonalistisk/rasistisk motivert. Svært sjelden religiøst motivert. Og svært sjelden med utspring i islam.
De siste fem år har altså bare to prosent av terrorangrep mot EU-land vært drevet av islamistiske motiver.
Det samme gjelder i USA hvor bare seks prosent av alle terrorangrep i perioden 1980 til 2005 har hatt utspring i islamistiske motiver. Setter man det i perspektiv så har 37 amerikanere blitt drept av terrorisme fra amerikanske muslimer i tiden etter 9/11, mens 190 000 amerikanere har blitt myrdet i samme periode. Din nabo eller onkel er nok en større trussel for ditt liv enn hva en muslimsk innvandrer er. Likevel er det muslimene mange frykter.
Hvorfor får islamistisk terror så mye oppmerksomhet? Artikkelen jeg har skrevet denne bloggposten med utgangspunkt i, forklarer:
Despite the low frequency of Islamist militant attacks, fears around them are continually stokes by politicians, law enforcement officials, and even the media which tends to highlight religiously-motivated attacks over political or environmental ones.
“These incidents get much more attention because of the rhetoric of Islamist extremism that’s used,” Ken Sofer, Associate Director for National Security and International Policy at Center for American Progress told ThinkProgress in a phone interview.
“People have a desire to explain [these incidents] as some sort of connected phenomenon,” he says, “but what caused an individual to [commit acts of terrorism] is so different in each scenario.”
Sofer adds that by conflating different incidents in different countries, the threat of Islamist violence seem larger than it is.
De to verste terrorangrep på norsk jord ble utført av israelske Mossad i 1973 og, vel, en kristen, hvit vestkantgutt i 2011.
Det betyr ikke at islamistisk terror ikke er en trussel. Det er det. Men kan hende vi trenger litt perspektiver på fordelingen av djevelskap i samfunnet, fordi mangel på dette skaper regelrett rasisme.
Forfatter Øyvind Strømmen påpeker også at de fleste terrorangrep på norsk jord har kommet fra høyreekstreme:
I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø bombet. En bombe ble kastet mot Faglig Fronts 1. mai-tog i Oslo i 1979. Natt til den 14. juni 1985 ble en bombe sprengt i Ahmadiyya-moskeen Normoské i Frognerveien i Oslo. I 1982 ble en 48-åring sammen med sine to sønner tiltalt for en rekke innbrudd og tyverier. Under rettssaken kom det også frem at mannen hadde kontakter med en dansk ekstremistorganisasjon, og at han hadde som mål å bygge opp en høyreekstrem terrororganisasjon i Norge.
Utover på åtti- og nittitallet var høyreekstremister involvert i en rekke episoder, ikke minst mange brannstiftelser mot asylmottak.
Kan hende de som gir sin støtte til PEGIDA, SIAN eller andre grupper som kjemper mot muslimsk innvandring kanskje kan senke skuldrene litt og heller være mer bekymret for ekstremister generelt, uavhengig av religiøs bakgrunn?
Ja, kanskje de til og med burde være litt mer bekymret for sine nærmeste venner på den ekstreme høyresiden, enn for våre muslimske innvandrere. Sånn for å være helt realistiske.
