Da covid-pandemien tok av for fullt i 2020, og de første vaksinene ble tatt i bruk på tampen av 2020 og utover i 2021, ble det heftig debatt rundt bruk av det antiparasittiske middelet ivermektin (ivermectin) både til forebygging og behandling av covid-19. I enkelte tidlige studier kunne det se ut som det hadde en effekt, og i enkelte miljøer som var kritiske til vaksiner ble ivermektin løftet frem som en mirakelmedisin.
Men det var da. Siden den gang er det kommet mer og bedre forskning, så hva er status i dag?
Saksynt is a reader-supported publication. To receive new posts and support my work, consider becoming a free or paid subscriber.
Jeg har skrevet en del om ivermektin og covid-19 tidligere, og skal ikke gå gjennom hele historikken på nytt. Men for å få litt bakgrunnsinformasjon om hva ivermektin er, hvordan det ble oppdaget, og hvorfor man tidlig i 2020 mistenkte at det kanskje kunne være effektiv mot covid-19, kan du med fordel starte med å lese følgende bloggpost:
Gunnar Tjomlid
I tillegg kan det være relevant å lese denne:
Gunnar Tjomlid
Og denne:
Gunnar Tjomlid
Jeg har også skrevet om ivermectin i andre bloggposter som du kan søke deg frem til her i bloggen hvis du er interessert.
Tidlige studier var dårlige
Kort oppsummert var de tidligere positive studiene på bruk av ivermectin som forebyggende eller kurativ behandling mot covid-19 svake studier. De var bare basert på observasjoner og case-studier, med relativt få pasienter.
For å virkelig vite om en behandling fungerer trenger man randomiserte, kontrollerte studier, såkalte RCTer, av en viss størrelse. Man må sammenligne legemiddelet man tester mot en gruppe som får placebo (eller en annen standardbehandling), og disse må være randomiserte slik at andre variabler som kan spille inn, f.eks. alder, kjønn, sykdommens alvorlighet, generell helsetilstand etc, “nulles ut” mellom de ulike gruppene.
Bare da kan man vite om behandlingen faktisk virker eller ikke.
Det viste seg også tidlig at flere av de påstått positive ivermectin-studiene var enten falsifikasjoner, altså var dataene manipulerte og/eller oppdiktede, at studiene rett og slett aldri hadde funnet sted, eller de var av så dårlig kvalitet at de var fullstendig verdiløse.
En tidlig metaanalyse forfattet av Bryant et al fra 2021 og som analyserte nettopp disse tidlige studiene konkluderte likevel med at ivermectin hadde god effekt mot covid-19:
Moderate-certainty evidence finds that large reductions in COVID-19 deaths are possible using ivermectin. Using ivermectin early in the clinical course may reduce numbers progressing to severe disease. The apparent safety and low cost suggest that ivermectin is likely to have a significant impact on the SARS-CoV-2 pandemic globally.
En tilsvarende metaanalyse fra samme år av Hill et al fant også et tilsvarende positivt resultat.
Men ved nærmere ettersyn var det ugler i mosen. En rekke epidemiologer og forskere gransket studiene som var inkludert i denne metaanalysen, og det de fant var sjokkerende.
Elgazzar et al
En egyptisk studie, som bidro til mye av den positive effekten i metaanalysene, hadde store feil i følge en student som tilfeldigvis fikk i oppgave å analysere denne studien.
Det viste seg at mye av teksten i studien bare var kopiert fra ulike pressemeldinger om covid-19, og deretter kjørt gjennom en “søk og erstatt”-funksjon i en tekstbehandler for å få sentrale ord og begreper til å virke relevante, noe som førte til enkelte meningsløse setninger og latterlige feil.
Men verre enn det så matchet ikke pasientdataene det som studien hevdet om deltakerne i studien. Studien var påstått å inkludere pasienter fra 18-80 år, men inkluderte flere pasienter under 18 år.
Artikkelforfatterne hevdet at studien var utført mellom 8. juni og 20. september 2020, men flesteparten av pasientene som døde ble innlagt på sykehus og døde allerede før 8. juni, og kan derfor ikke vært en del av datagrunnlaget. En pasient var også oppført som å ha blitt skrevet ut fra sykehuset 31. juni 2020 - en dato som ikke finnes.
Alt dette kan kanskje avfeies som “slurvefeil”, men det ble verre. I forskningsartikkelen ble det hevdet at fire av hundre pasienter i gruppen som fikk ordinær behandling, altså ikke ivermectin, skal ha omkommet av mild til moderat covid-19. Men i rådataene var det faktiske tallet døde i denne gruppen null.
Tilsvarende fant man at mens det i artikkelen ble hevdet at bare to av pasientene som fikk behandling med ivermektin døde av alvorlig covid-19, viste det seg i rådataene at tallet faktisk var fire.
Forskerne bak den egyptiske studien fikk derfor tilsendt en forespørsel hvor de ble bedt om å forklare dette, men svarte aldri. Dermed gikk flere eksperter til verks for å granske studien, og funnene ble oppsummert i denne artikkelen. En av de mest alvorlige funnene var en åpenbar forfalskning av data:
“The main error is that at least 79 of the patient records are obvious clones of other records,” Brown told the Guardian. “It’s certainly the hardest to explain away as innocent error, especially since the clones aren’t even pure copies. There are signs that they have tried to change one or two fields to make them look more natural.”
Med andre ord: Hele studien var forfalsket. Og dette var en av de største studiene på ivermektin; en studie som var blitt løftet frem som det ultimate bevis på hvor fantastisk ivermektin var i behandlingen av covid-syke.
Det ble også funnet problemer med minst én annen studie inkludert i de to tidligere nevnte metaanalysene, og ettersom disse to studiene drev frem det positive resultatet i metaanalysene, endte de opp med å vise null effekt av ivermectin når disse falske dataene senere ble eksludert. En av disse metaanalysene ble senere trukket tilbake.
Disse fadesene fra ivermektin-entusiaster ble omtalt i flere artikler, blant annet på Retraction Watch, og ikke minst av epidemilogen Gideon Meyerowitz-Katz, som har skrevet mye om disse dårlige ivermektin-studiene. Jeg har også gjennomgått flere av disse i tidligere bloggposter om ivermektin.
Hva er status i dag?
Men siden den gang er det etterhvert blitt gjennomført noen RCTer slik at vi kan danne oss et mer sikkert bilde av effekten.
Allerede i april 2022 gjennomførte Cochrane en metaanalyse på forskningen rundt ivermektin som behandling for covid-19. De fant da 11 randomiserte, placebokontrollerte studier av god nok kvalitet, med til sammen rundt 3400 pasienter, og de konkluderte slik:
For outpatients, there is currently low‐ to high‐certainty evidence that ivermectin has no beneficial effect for people with COVID‐19. Based on the very low‐certainty evidence for inpatients, we are still uncertain whether ivermectin prevents death or clinical worsening or increases serious adverse events, while there is low‐certainty evidence that it has no beneficial effect regarding clinical improvement, viral clearance and adverse events. No evidence is available on ivermectin to prevent SARS‐CoV‐2 infection.
Med andre ord: Det var svært lite evidens for at ivermektin hadde noen effekt i behandling av covid-19, og ingen evidens for at det virket forbyggende.
Etter at Cochrane kom med sin analyse er det publisert flere store, gode, RCTer. En av dem kom i mars 2022. Den inkluderte rundt 3500 påsienter med covid-19 i Brasil, og konkluderte som følger:
Treatment with ivermectin did not result in a lower incidence of medical admission to a hospital due to progression of Covid-19 or of prolonged emergency department observation among outpatients with an early diagnosis of Covid-19.
Dette var den første virkelig store RCTen som var gjennomført for å undersøke dette, og den var dundrende negativ. Ingen effekt av ivermektin ble funnet.
I august samme året kom en ny stor RCT som så på litt over 1400 pasienter og testet om noen av de tre medikamentene metformin, ivermectin, og fluvoxamine kunne virke gjennom tidlig behandling av covid-19. Også her var konklusjonen negativ:
None of the three medications that were evaluated prevented the occurrence of hypoxemia, an emergency department visit, hospitalization, or death associated with Covid-19.
Deretter kom en ny RCT i oktober som inkluderte 1800 covid-syke pasienter som ble randomisert til å enten får tidlig behandling med ivermektin eller placebo, og igjen med nedslående resultat:
Among outpatients with mild to moderate COVID-19, treatment with ivermectin, compared with placebo, did not significantly improve time to recovery. These findings do not support the use of ivermectin in patients with mild to moderate COVID-19.
Men selv med tre negative, store RCTer var det fortsatt enkelte som mente at disse studiene bare var negative fordi man hadde enten brukt for lave doser av ivermektin, eller gitt dem behandling i for kort periode. Derfor ble det nylig gjennomført enda en stor studie som økte dosen og varigheten av behandlingen.
Denne ble publisert tidligere i år (2023), med følgende konklusjon:
Among outpatients with mild to moderate COVID-19, treatment with ivermectin, with a maximum targeted dose of 600 μg/kg daily for 6 days, compared with placebo did not improve time to sustained recovery. These findings do not support the use of ivermectin in patients with mild to moderate COVID-19.
Negativt igjen.
Konklusjon
Dermed burde denne diskusjonen kunne avsluttes.
Det vi vet fra forskningen verden, og som jeg har skrevet om i blant annet min bok “Håndbok i krisemaksimering”, er at oftere enn ikke viser tidlige studier av lav kvalitet seg å enten ha et overdrevet eller feil resultat når større og bedre studier senere gjennomføres.
Det er mye større sjanse for å finne positive resultater når man har lite kontroller, ingen placebogruppe, få deltakere, eller studien ikke er pre-registrert. Når mer robuste studier gjennomføres, vil trenden derfor som regel alltid være i negativ retning når en behandling ikke virker. Jo bedre kvalitet studien er, dess mindre effekt vil man finne.
Dette ser vi et tydelig eksempel på i ivermektin vs covid-forskningen.
De tidlige, positive studiene var ikke kontrollerte studier, kun små observasjonsstudier. Senere kom noen små RCTer, som i flere tilfeller var svært dårlige, og i minst ett tilfelle en ren forfalskning. Etterhvert kom det noen større kontrollerte studier, og effekten ble mer usikker. Til slutt kom de store, robuste RCTene som har testet bruk av ivermektin i ulike doser og varigheter i store pasientgrupper, men alle som en har vist null effekt.
Hvis det var en reell positiv behandlingeffekt med ivermektin mot covid-19 ville man ikke sett denne trenden. Vi kan derfor ikke forvente positive data Selv nye, store studier gjennomføres i fremtiden. At det positive resultatet forsvinner når men gjennomfører større og bedre studier demonstrerer ganske konkluderende at behandlingen er virkningsløs.
Ivermektin virker ikke mot covid-19. Dessverre. Det ville vært fantastisk om det virket mot covid-19 fordi det er en rimelig og enkel behandling som har vært ekstremt effektiv mot parasittiske infeksjoner, som er det legemiddelet opprinnelig ble utviklet for.
Men mot koronavirus har det ingen effekt.
Saksynt is a reader-supported publication. To receive new posts and support my work, consider becoming a free or paid subscriber.
