I går outet jeg "Ingen Kims, ingen kos"-duden. Du vet han litt stakkarslige hjelmbeslåtte fyren som sitter mellom de to andre røslige karene i bilen i Kims-reklamen og trør til med strofen "Ingen Kims, ingen kos!" med en stemme som man aldri skulle trodde hørte til den lille mannen.
Han har egen Facebook-gruppe må vite.
Gruppen har rundt 20.000 medlemmer. Yup. Tjuetusen. Og ingen visste hvem fyren var. Før nå.
Et typisk utdrag fra veggen i gruppa er omtrent som dette:
Folk ville vite hvem han var. Fyren med denne råe stemmen. Og jeg visste det heller ikke, før jeg ved en tilfeldighet oppdaget det i går gjennom en serie tilfeldigheter som startet for nesten 10 år siden. Du ser, for 8-10 år siden chattet jeg med en fyr på IRC. Han het Ketil Schei og jobbet i musikkbransjen. En spennende fyr på flere plan, og jeg elsket det lille innblikket jeg fikk inn i musikkbransjens spennende miljø gjennom hans beretninger. Vi holdt kontakten en periode, men så ble han etterhvert borte og glemt.
Da vi hadde kontakt jobbet han med noen norske blondiner i poptrioen Grace som skulle ta over verden med sin kommersielle popmusikk, platinablonde hår og struttende pupper. Fascinerende syntes jeg. Og noen år senere, da både han og blondinene var glemt, fikk jeg en uventet telefon. Vel, rettere sagt, min daværende samboer fikk den. Jeg var nede på serverrommet til firmaet og jobbet med noe, og da jeg kom opp på kontoret sa min kjæreste at det hadde ringt en kvinne og spurt etter meg. Jeg skjønte ingenting, men ringte henne straks tilbake. Det viste seg at det var en av de platinablonde som etter en dødperiode musikalsk sett nå skulle satse på nytt, og hun ringte derfor desperat rundt til alle hun hadde telefonnummeret til i musikkbransjen for å høre om de kunne hjelpe. Joda, jeg drev riktignok med musikk, men jeg var ikke rette mannen til å bidra med produksjon av hennes nye album, noe jeg sa til henne. Og så ble også hun glemt.
Spol frem til høsten 2009 hvor jeg ble kjent med en hyggelig jente fra en datingside. Hun jobbet med musikk på profesjonelt nivå (uten at jeg skal si noe mer om hvem hun er), og via hennes MySpace-side så jeg plutselig at en av hennes samarbeidspartnere var denne Ketil Schei. Jøss, han "kjenner" jeg jo, tenkte jeg. Artig. Men glemte det fort bort. Helt til i går da jeg av en eller annen merkelig grunn plutselig tenkte at jeg ville sjekke om denne Ketil Schei var på Twitter. Og det var han. (Oppdatering: Ser ut som han nå har slettet sin Twitter-konto. Oops.) Jeg bladde meg nedover i Twitter-feeden hans, og kom over denne tweeten:
Jøss. Var det virkelig? Ja, det måtte det jo være.
Og ettersom 20.000 nysgjerrige nordmenn skalv kollektivt i endeløs spenning ovenfor å få vite hvem denne duden var, tenkte jeg at jeg skulle forløse spenningen. Så jeg outet ham.
Responsen lot ikke vente på seg:
Jada. Jeg er en helt. Og Ketil overlever nok. Han outet jo strengt tatt seg selv, og nå kan han bare lene seg tilbake og kose seg med kjendistilværelsen så lenge den varer. Med eller uten Kims.
