Jeg har i min tid debattert en del med ung-jord kreasjonister. En ung-jord kreasjonist tror at Jorden og Universet ble skapt slik Bibelen beskriver, i løpet av 6 dager for mindre enn 10.000 år siden. Ettersom de hevder å være “bokstavtro” til Bibelen, noe som er helt umulig med mindre man skifter mening med vinden, så tror de også fast og helt på historien om Noas Ark.
En vanlig innvending mot ideen om at Noa tok med seg to av alle dyrearter på Arken, er at det ikke ville være fysisk plass til alle disse dyrene på en båt av den størrelse Bibelen beskriver. Båtens størrelse var visstnok 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. De lærde strides om en Bibelsk alen var 44,5cm eller 52cm, uten at det er særlig relevant for sannsynligheten for at Noa fikk plass til alle dyrene i denne flytende kassen.
For hvor mange dyr snakker vi egentlig om? Jo, vi regner i dag med at det finnes omkring 50.000 dyrearter. Vi kan dele dette tallet i to ettersom ca halvparten er fisker, men med to av hver art snakker vi likevel om over 50.000 dyr. I tillegg kommer minst 20-100 millioner andre organismer av typen araknider, insekter, svamper, skalldyr, snegler osv. Selv om de fleste av disse er fysisk små, så tar noen millioner av dem fort litt plass, spesielt når man må ha skillevegger og bur slik at de ikke rømmer, dreper noen eller spiser hverandre opp. På toppen av alt skal man ha flere måneders matforsyning til alle organismene. Jeg skal ikke en gang begynne å spekulere i hvordan dette kunne løses, spesielt med kjøttetere og dinosaurer om bord.
Men dette er ikke kreasjonistenes største logiske problem. Å nei langt i fra. De har nemlig en fiffig løsning på dette problemet. Bibelen snakker nemlig ikke om arter, men om typer, hevder de (kanskje med rette - for hvem vet vel hva Bibelen egentlig snakker om?).
En type er visstnok noe mer vidtfavnende enn en art. Tenk deg bjørnen. Det finnes mange ulike bjørnearter (brunbjørn, grizzlybjørn, isbjørn), men alle disse er fortsatt bjørner. På tross av ulik størrelse, kroppsfasong, føde, farge, hår og annet, så tilhører de alle den samme dyregruppen som vi kaller bjørn. Det samme med vepser. Det finnes flere tusen vepsearter, men alle passer inn i en gruppe som vi kaller vepser (eller mer korrekt: årevinger). Når man deler inn dyrene på denne måten får man straks færre dyr å innrede plass til på båten.
Ideen om typer vs arter passer også inn i kreasjonistenes tanker omkring evolusjon. Kreasjonister aksepterer nemlig at det har foregått mikroevolusjon, altså små endringer innefor hver dyretype. Mikroevolusjon kan vanskelig fornektes ettersom selv de mest hardbarkede kreasjonister må akseptere at bakterier blir resistente mot antibiotika gjennom mikroevolusjon, men de nekter å akseptere at større endringer kan skje, f.eks. at et havdyr gradvis går over til å bli et landdyr. En “ur-bjørn” som overlevde på Arken har altså i følge kreasjonistene blitt til dagens ulike bjørnearter via mikroevolusjon.
Et av kreasjonistenes hovedargumenter mot makroevolusjon er at hvis en art endret seg så mye at den ble til en annen art, så ville noen en eller annen gang ha registrert dette og dokumentert det. Men det har aldri skjedd, hevder kreasjonistene. (Feilaktig selvsagt, ettersom vi har observert flere artsoverganger hos både insekter, planter og ulike mikroorganismer, i tillegg til alle de veldokumenterte fossile overgangsformene.) De har kanskje rett i at artsoverganger hos pattedyr ikke er observert i “real-time”, men la oss se nærmere på hvordan dette argumentet eksploderer midt i fleisen på kreasjonistene selv.
Kanskje kreasjonistenes konsept om en type kan sammenlignes med biologiens konsept om en familie. La oss leke litt med tall. Vi kjenner i dag til litt over 5400 pattedyrarter. Disse er igjen inndelt i 153 familier. Dette kunne kanskje vært overkommelig å få stuet inn på en båt. Med tanke på matlager, bevegelsesbehov og de mange tusen ganger flere andre organismer som også skulle ha plass, så er det vel egentlig ikke så overkommelig likevel, men la oss ikke pirke. La oss heller ta kreasjonistene på ordet og anta at de har rett i sitt premiss om at Bibelen snakker om typer (familier) av dyr, og at Arken vitterlig hadde plass til alle disse.
Men gitt dette premisset, så oppstår kreasjonistenes største logiske problem: Syndefloden skjedde nemlig for bare ca 4000 år siden i følge Bibelsk historie. Hvis 153 pattedyrtyper skal bli til 5400 ulike pattedyrarter gjennom mikroevolusjon i løpet av 4000 år, så må det ha oppstått gjennomsnittlig 1,31 nye arter hvert eneste år. Da blir spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at ingen, en eller annen gang i historiens løp, har observert eller dokumentert en slik ny art som oppstår? I løpet av bare 4000 år skal dette tross alt ha skjedd 5247 ganger bare med pattedyr alene! Tar man med fugler, fisker, ulike krypdyr og insekter store og vanlige nok til at mennesker omgås dem jevnlig, så skal dette ha skjedd mangfoldige hundre eller tusen ganger hvert eneste år. Et stort antall arter må ha dukket opp hver eneste dag, men likevel har ingen noensinne i historien lagt merke til at noe slikt har skjedd?
Konklusjonen må bli at hvis kreasjonistenes type tilsvarer familie eller grovere inndeling, så kan dyrene kanskje (med litt religiøs godvilje) ha fått plass på Arken, men da ville man ha oppdaget mangfoldige artsopprinnelser i årene etterpå, noe kreasjonistene selv benekter har skjedd. Hvis en type derimot er en dyregruppe med finere inndeling enn familie, så ville det ikke være praktisk mulig å få plass til alle på båten.
Dette argumentet alene knuser totalt ideen om at Noas Ark kan ha vært en reell historisk hendelse.
----------
(Denne problemstillingen tenkte jeg selv på tilbake da jeg diskuterte med ung-jord-kreasjonisten Tom Gallatin for en tid tilbake, men av ulike grunner fikk jeg aldri somlet meg til å skrive noe om det her i bloggen. I dag kom jeg over en liten artikkel som drøfter samme problemstilling, som andre ikke overraskende også har tenkt på, og da fikk jeg gløden i meg til å skrive ut resonnementet mitt. Nevnte artikkel ga meg også noen konkrete tall-ideer å bruke som eksempel.)
