I går var en merkelig dag. Det jeg nå skal fortelle virker kanskje ikke så skummelt sett i ettertid, og uten at du selv kjenner folkene som er involvert. Men tro meg, jeg var ganske uvel i noen timer, fordi jeg ikke ante hva som kom til å skje i dag, 15. desember.
Det hele startet på mandag. Da fikk jeg en melding fra ei jente jeg har hatt kontakt med på Facebook ved et par anledninger. Hun sendte meg en musikkvideo på chat/melding, uten at jeg skjønte hvorfor. Sangen var av Fall Out Boy med tittelen "Thanks for all the memories". Jeg fikk heller ikke svar fra henne da jeg spurte, så jeg glemte det bort.
Helt til i går da jeg fikk enda en musikkvideo fra henne med den kryptiske meldingen:
…and tomorrow it's all history.
Videoen selv var av Evanescence og sangen heter "It was all a lie".
Småcreepy.
Så hvem er denne jenta? Vel, omkring våren 2010 ble jeg kjent med ei dame fra datingsiden Sukker. På det tidspunktet bodde hun i Oslo, og vi chattet såvidt et par ganger tror jeg. Så ble hun borte en stund, men dukket opp igjen noe senere, og hadde da flyttet tilbake til Italia hvor hun opprinnelig var fra. Vi holdt deretter kontakten på chat i flere måneder, og jeg ble kjent med en kvinne som var usedvanlig fascinerende, men og litt skummel. Hun var halvt italiensk og halvt jødisk, hadde som ung voksen vært i den israelske hæren (IDF) i noen år, deretter utdannet seg til en vitenskapelig forskerstilling, giftet seg med en nordmann og flyttet til Norge. Jeg er litt diffus med detaljene fordi jeg ønsker at disse personene forblir anonyme, men hun fortalte meg om opplevelser fra hennes militære fortid som kunne skremme vannet av de fleste.
Hun fikk en datter med sin norske mann, og denne jenta la meg til som venn på Facebook for noen måneder siden fordi jeg var venn med hennes mor og en venninne av mora. Denne venninnen hadde og bodd i Oslo tidligere, men bodde i Italia da jeg ble litt kjent også med henne via nettet.
I månedene som fulgte skjedde mye rart. Sukker-kvinnen, for øvrig modellpen og ekstremt intelligent, forsvant i perioder til Israel og lot sin datter bli igjen i Italia. Venninnen var bekymret, og reiste på et tidspunkt til Israel for å få henne hjem i frykt for at hun skulle la seg verve av IDF igjen. Sukker-kvinnen var ekstremt pro-Israel, og Facebooksiden hennes var stadig fylt med Israel-propaganda og brennende engasjerte utspill omkring dette.
Jeg mistet etterhvert kontakten med Sukker-kvinnen, som jeg en dag oppdaget hadde fjernet meg som venn. Jeg spurte hvorfor, og hun svarte det bare var fordi hun ryddet vekk de hun ikke hadde særlig kontakt med lenger. Fair enough. Hennes datter og venninne var fortsatt Facebook-venner med meg, om enn passive sådanne.
Helt til denne uken altså, hvor jeg får de merkelige meldingene fra datteren, som heller ikke svarer på mine spørsmål. Jeg gikk så inn på profilen til jenta i går, og der møtte følgende meg:
En nedtelling. Til hva? Og den siste meldingen kom omtrent samtidig med at jeg fikk den siste musikkvideoen tilsendt.
Jeg ble nysgjerrig og klikket meg så inn på profilen til hennes mor (via en melding moren hadde skrevet på datterens vegg). Og der fant jeg dette:
Merkelig. Jeg gikk så inn på veggen til morens venninne. Den så slik ut:
Så begynte jeg å klikke litt tilfeldig på navn på personer som de hadde kommunisert med på Facebook-veggen sin. Det jeg da fant skremte meg. Sukker-kvinnens mor hadde dette:
Hennes eksmann, jentas norske far:
Jentas venninner i Oslo hadde og rare meldinger. Denne første var ikke så rar i seg selv, men den var postet samtidig med de andre meldingene, og det var eneste melding som var gjort synlig for andre enn venner. Dette gikk igjen hos alle. Siste Facebook-status var postet på samme tid, og eneste som var gjort synlig for andre enn venner (med unntak av de som allerede hadde sin vegg synlig for venners venner):
Og så denne, kanskje den mest creepy av alle, fra en av datterens Oslovenninner:
En annen russisk venninne av Sukker-kvinnen hadde også den mystiske nedtellingen:
Hva skrev hun på russisk den 8. desember, dagen etter at nedtellingen starter? Jeg brukte Google Translate, og det hun har skrevet er:
Jeg stemte for det, men ikke for krig!
Det hjalp ikke på pulsen min akkurat.
Og en norsk venninne av Sukker-kvinnen hadde dette på veggen sin:
Igjen, ikke så rar melding i seg selv, men det var den eneste melding som var synlig for alle, og postet samtidig med de andre meldingene. Det samme gjaldt neste norske venninne:
Og enda en venninne som jeg ikke var Facebookvenn med, men som jeg tidligere hadde utvekslet noen private meldinger med i nysgjerrighet fordi jeg så hun var medlem av Skeptikergruppen på Facebook, og venn med Sukker-kvinnen:
Etter å ha funnet alt dette satt jeg igjen som et stort WTF?!?
Hjertet mitt banket. Det er her dere kanskje faller av lasset, fordi de fleste ville kanskje tenkt at dette var en form for intern spøk hos de involverte og bare ledd av det hele. Kanskje. Men med meg i bagasjen hadde jeg en del informasjon om Sukker-kvinnen og hennes bakgrunn, informasjon som gjorde at jeg syntes dette var litt skummelt.
Jeg hadde behov for å dele tankene med noen, så jeg sendte alle screenshots til en kompis og ringte ham for å spørre hva han tenkte omkring dette. Hans reaksjon var omtrent som min. Det var creepy, og vi begynte å diskutere hva vi skulle gjøre.
Det er ikke lenge siden 22. juli, og man tenker fort at dette kan være et slags tegn på noe som skal komme. Terroristen bak sommerens terroraksjon la og ut et forvarsel på Twitter, og opprettet en ad-hoc Facebookprofil bare dager før hendelsen. De fleste av personene jeg her hadde screenshot av var folk jeg ikke direkte kjente, men hadde fulgt i over et år, og sett deres kommunikasjon på hverandres vegger, samt at jeg hadde chattet med noen av dem, og visste at det var ekte personer. Men hvorfor disse meldingene? Og fra så mange ulike folk, i alle aldre, og på ulike steder?
Så kom jeg på at flere medier i går meldte om en norsk "hackergruppe" politiet hadde tatt. Disse hackerne hadde misbrukt Facebookkontoer til folk. Kunne det være en sammenheng? Var disse folkene offer for hacking? En del kunne tale for det, men det var også ting som talte i mot. Meldingene var skrevet på tre språk, norsk, engelsk og russisk. De var geotagget på ulike steder som Israel, Oslo, Berlin og Italia. Det rimte ikke med at noen unggutter satt i Norge og la ut meldinger på andres profiler…
Det som talte for hackere var at kontoene syntes å være inaktive den siste uken foruten de kryptiske beskjedene. Som om noen hadde hijacket kontoene slik at eierne ikke lenger kunne bruke dem. Et annet argument var selvsagt at hacking uansett ville være en mer plausibel forklaring enn at de varslet en terroraksjon eller noe annet alvorlig.
Så minnet min kompis meg på at Island skulle erklære Palestina som selvstendig stat i dag, 15. desember. Kunne det være en reaksjon mot det? I en eller annen form, symbolsk eller praktisk? Sukker-kvinnen, "navet" i dette nettverket av mennesker, var jo tidligere IDF-soldat, hengiven Israel-forkjemper, og jeg tvilte ikke et øyeblikk på at hun ville gått til drastiske skritt for å beskytte sitt land.
Hva gjør man i en slik situasjon? Ringer man politiet? Nei, det virket overilt og for drastisk. Uten noe mer håndfast å gå på føltes det teit å kontakte politiet. Jeg har nok sett for mye TV-serier og Hollywood-film. Men tenk om noe skjedde…?
Til slutt ble min kompis og jeg enige om å kontakte en journalist. Selv om jeg følte meg utrolig dum og var redd for at han skulle bare le av meg, valgte jeg å sende melding til en journalist jeg har hatt litt kontakt med før, sendte ham bildene, og ba ham ringe meg når han hadde sett dem. Han gjorde så, og ble heldigvis like nysgjerrig som meg. Han begynte å grave i saken, sendte melding til minst én av de norske personene for å spørre hva hun mente med meldingen sin, og tok noen telefoner. Jeg hadde for øvrig også sendt melding til et par av de jeg hadde hatt kontakt med før for å spørre om de visste noe om meldingene. Intet svar så langt. Vi googlet også nedtellingsmeldingen for å se om andre på det store internettet hadde skrevet det samme, men fikk ingen treff. Journalisten fant ikke noe mønster i meldingene eller mer informasjon om personene, så vi holdt kontakten litt utover kvelden, før vi ble enige om å la det ligge.
Og vente.
Så da jeg la meg i går kveld var jeg litt spent på hva morgendagen ville bringe.
Jeg våknet i dag kl 06 og sjekket straks e-post og nettaviser på iPhonen min. Ingenting spesielt. Så startet jeg opp Facebook-appen og gikk inn på Facebook-kontoen til jenta jeg hadde fått musikkvideoene av.
Kontoen var borte.
Jeg fant frem MacBooken, gikk inn på Facebook, og begynte å lete opp profilene fra dagen før. Borte. Alle profilene var slettet, med unntak av to. Den ene var en Oslobasert jente. Profilen var fortsatt der, men hennes stedangivelse (Oslo, Norway) var borte, og den kryptiske meldingen var slettet. En annen Oslojente sin konto så uberørt ut.
Noen timer senere sjekket jeg disse to kontoene igjen, og da var sistnevnte konto også slettet. Kun én profil igjen av de 12 profilene, og selv den var endret.
Jeg mailet journalisten denne informasjonen, og han hadde forsøkt å få tak i flere av personene, men uten hell. Mystisk nok var den ene av venninnene til Sukker-kvinnen, med norsk navn og fødselsdato oppgitt i profilen, umulig å spore opp. Han fant bare en kvinne med samme navn og fødselsår i Bergen, og en telefon til henne bekreftet at hun ikke var kvinnen vi søkte. En annen kvinne vi trodde bodde i Norge, men med et italiensk navn, fantes det heller ikke spor av her i landet.
Og der slutter egentlig historien. Mer vet jeg ikke. Profilene er slettet, vi får ikke svar fra noen, og hvertfall en av kvinnene er ikke å oppdrive basert på den informasjon hun hadde på Facebook.
Så jeg er fortsatt et stort spørsmålstegn. Det føles fortsatt rart. Det mest sannsynlige er at de har vært utsatt for hackere som har drevet en litt morbid lek.
"Du har dagen på deg hvis det er noe du vil." "Takk for alt."
- dagen før nedtellingens sluttdato.
Kanskje de har startet med å hacke én konto, og så har de fortsatt slik jeg sporte opp folk, ved å klikke seg inn på navn på veggen og så ta over en og en profil til tilfeldige venner og familie av vedkommende. Jeg kan også kanskje bare ha sett toppen av isfjellet, fordi jeg fant tross alt bare et begrenset antall kontoer som jeg kunne nå via meldinger de hadde skrevet på vennene mine sine vegger, men om hackerne hadde tilgang til vennelistene så kan de ha overtatt et stort antall kontoer som jeg ikke aner noe om.
Men jeg vet altså ikke. Vi finner ikke ut noe mer, så nå venter jeg for å høre om noen av dem dukker opp med nye profiler. Kanskje jeg da får svar på mysteriet som fikk gårsdagen til å utarte seg som en ultralight versjon av TV-serien 24.
Har du hørt om massesletting av Facebook-kontoer i det siste? Har du hørt om lignende meldinger som de jeg fant? Vet du noe mer om dette? Meld fra i kommentarfeltet eller direkte til meg på e-post, så kanskje jeg blir klokere. Inntil jeg får svar kommer jeg fortsatt til å ha litt høy puls…
