Regjeringen la i går frem forslag om ny formålsparagraf for norske skoler og barnehager. Ikke uventet er de kristne negative til at Kristendommens rolle tones betraktelig ned i det nye forslaget.
En av de som er sterkt kritiske er Indremisjonsforundet. Leder Karl Johan Hallaråker sier:
Jeg ser ingen fordeler med dette forslaget. Den beste måten å møte andre med respekt på, er å selv stå på fast grunn. Vi har en tusenårig kristen kulturforankring i vårt folk. Den har bygd vår identitet, og har vist seg bærekraftig for å kunne møte andre med respekt...
Det han egentlig sier er at for at våre barn skal vokse opp til å kunne forstå andre mennesker med vrangforstillinger, må man passe på å indoktrinere dem til å ha minst en godt forankret vrangforestilling selv. Av historiske årsaker er da kristendommen grei å bruke til dette formålet.
Kanskje han har rett i det. Kanskje man må tro på og frykte en overnaturlig hersker for å virkelig kunne forstå tankesettet til andre som tror på like idiotiske ting. Men skaper vi en bedre verden ved at alle gir seg hen til de samme mentale virus? Jeg tror ikke det. Ideen om "vår felles kristne kulturarv" er en myte og et PR-triks fra de kristenkonservative. Vi trenger derimot å lære våre barn at samfunnets rådende etikk har vokst ut av komplekse historiske erfaringer og prosesser. Vår etikk stammer ikke fra Bibelen, langt derifra. Bare de som virkelig driver bærplukking i Bibelens skog av påbud og leveregler kan hevde noe slikt. Vi trenger å lære våre barn at bare gjennom å tilsidesette religiøs overtro har vi kunnet overvinne de mange grusomme ideer denne boken har vært opphavet til.
For å kunne skape et samfunn med frihet, rettferdighet og et godt liv for flest mulig mennesker på denne jorden, må vi starte med å stille alle mennesker på lik linje, uavhengig av hvilken religiøs vrangforestilling de sverger til. Det kan vi bare gjøre når vi forstår at religion er en mental konstruksjon for å bygge opp om stammetilhørighet, lydighet og som et vern mot frykten for døden. Derfor må alle religioner og livssyn sidestilles i den offentlige skolen, for bare gjennom å gjøre dem likeverdige kan man gjennomskue absurditetene og avkle ens egen kulturs religiøse preferanse. Først da kan man møte hverandre med respekt og jobbe for en bedre verden for alle.
